Er Anne Lise Hansen et eksempel på å braute seg for fort frem?

Det siste året har et sikkert godt og kunnskapsrik politisk ungdyr okkupert deler av media, laget furore og forsøkt å lage omveltning i Kr.F og vist oss viktigheten med at balansegangen hvor egen ambisjon bør syncroniseres med den organisasjonen man er medlem av.
Jeg vet ikke om jeg engang synes synd på en 30 åring som med tårer i øynene mener hun blir kvalm av ikke å få utbasonere alle sine politiske utspill på egen hånd. Hva trodde hun var mulig med et konservativt politisk parti egentlig?

KrF er nok ikke mitt favorittparti, men jeg har ingen problemer med å tolke og respektere den kristne verdigrunnlaget som ligger til grunn for deres virke. At partiet har noe "mørkemenn"-problematikk fra historien å ta med seg inn i fremtiden er deres utfordring. Og om partiet skal trekke til seg velgere som burde ha et mere liberalt tilhørighet, får de jobbe med.
For 4 år siden tok de inn en "ungjente" i ledergruppen, for å "kunne trekke til seg den "yngre garde velgere" som Høibråten proklamerte. At dette 4 år etterpå skulle vise seg å måtte utfordre det kristne grunnfjellet og de dyder partiet er tuftet på, for å kunne attraktere noen små nisjegrupper, for å tro at de skulle klatre oppover mot 2-sifret valgresultat, får jo være deres feilstrategivalg.

Men når en nestleder gjentatte ganger tar opp kontroversielle temaer for hele partiet, tydelig uten å være samsnakket med "sjefen"- så får enhver mellomleder et problem. Dette gjelder for bedrifter, organisasjoner såvel som partier. Da blir det jo vannskelig å etablere det gode og fornuftige samarbeidsklima enhver gruppe, enten det er ledergruppe eller arbeidsgruppe, måtte trenge for å gå i valgt retning og gjennomføre de oppgavene som ligger foran.

En stor del av ansvaret for å få en ledergruppe i KrF til å fungere, lå på Høybråten. Han ønsket henne inn for 4 år siden, og når han ikke klarer å etablere den consesus og det klima som er nødvendig for å oppnå positiv partiutvikling, så har han 2 oppgaver. Først vurdere sin egen posisjon, deretter korrigere de andre i gruppen til å utvikle seg i riktig retning. Dette kan jo godt være en exit-retning.
Høybråten saatte partiets beste foran sin egen posisjon, og det var sikkert riktig og beundringsverdig. Men han sørget ikke for at Anne Lise Hansen ble beskyttet for sin egen flaue exit-fase. Der feilet han- men det det er jo mulig han forsøkte å hjelpe henne pent tilbake til lesesalen på Blindern- for å forstå historiske sammenhenger på dagens kannebalistiske samfunns-sammenhenger!

Det er sikkert viktig med likestilling, og  få frem yngre krefter etc.  men hvis enkeltpersoner med oppskrudd selvtillitt og noen "ja-.mennesker rundt seg" hopper opp i topplederfunksjoner for tidlig, så kan det slå hardt og nådeløst tilbake. Lederskapsevner har godt av å bli modnet over tid, og både tålmodighet og ydmykhet til andre mennesker man skal lede er som regel viktig.  Det er få 25 åringer (unntatt i grunder-sammenheng) som har opparbeidet nok kunnskap og menneesketeft til å fylle de store lederrollene- det seg være i større bedrifter, offentlig eller organisasjoner. At Kr.F hadde en oppfatning av å bli styrt av "gammelmanns-mørkemenn" med en og annen  indremisjons-kvinne som alibi, var sikkert et problem for dem...

Jeg har ikke store problemer med at noen flinke folk i 20 årene får sjanser, er tilogmed nesten enig om at kvotering kan være et (dårlig) virkemiddel. Men når folk av egen kraft, udugelighet og tyngde spiller seg selv ut over sidelinjen  - så får de også ta lærdom og akseptere at de er kjørt ut!
Har vi kvotert inn en gruppe yngre mennesker som har større egen-drive enn gruppe-drive? Og hvor soloutspill går direkte i strupen på kjerneverdiene til gruppen?

Dette blir som om en markedssjef for SATS treningsstudio skulle proklamere på riksdekkende TV  at ingen trenger å trene for å holde seg i god form- og overleve i jobben.... for deretter å sitte på MacDonald og klage i samme TV rute  på at man blir kvalm av ikke å få lov til å si hva man vil....

Jeg blir bare litt reflekterende når jeg ser "horder av flotte og kunnskapsrike 30-åringer" løpe alt for fort - i attpåtil feil retning. De må jo forstå at da kommer man enda raskere til helvete....
Mitt råd er; stans litt opp, trekke pusten, bruk tid på masteroppgave og familielivet - skaff deg en jobb kanskje med lederoppgaver som er viktigere innoverrettet enn utoverrettet for en 5-10 års periode....
Kommentar skrevet uten frykt for å bli klassifisert som gammel mannsjåvenist.... jeg er jo bare en fritenker halvveis i min livsgjerning!