onsdag 30. desember 2020

Ny valglov - innspill til NOU 2020:6

Innspill til valglovutvalgets NOU 2020: 6 Fra : Leif W. Erichsen, privatperson Oslo 30/12 2020 Bakgrunn for oppnevning av valglovutvalget var at det i Norge fortsatt skulle være høy tillit til politiske institusjoner, på riks- og lokalplan, noe som vurderes som en nødvendighet for å ha et velfungerende demokrati. At de som velges representerer folkets vilje, og at valget foregår korrekt og på en tillitsvekkende måte, er avgjørende for legitimiteten til demokratiet. Jeg mener at sikringen av gode rammevilkår for demokratiet ikke er innfridd tilstrekkelig i utredningen Selv om utvalget har hatt god representasjon med tyngde av professorer og jurister, så kan det tyde på at metodikken for valg ikke er utfordret nok sett i lys av tillit og troverdighets utfordringene. i det demokratiske Norge . Det synes som fokus har vært at valgene foregår "korrekt" ut i fra dagens valgstruktur. Men man har unngått en helhetlig gjennomgang av demokratisk representasjon og en diskusjon rundt grad av tillit og troverdighet til spesielt nasjonens lovgivende forsamling. , Risikoen for hva som skjer med demokratiet hvis denne reduseres, er i mindre grad vurdert.. Dette bekreftes senest i regjeringens rapport fra august 2020 https://www.regjeringen.no/contentassets/aaf11c7dacf948e68ee6a96f36f90d4e/rapport-politisk-tillit.pdf Det er noen ulikheter mellom riks- og lokal demokratiske forhold, men det er noen fundamentale fallgruver når det gjelder troverdigheten til representasjoner som rapporten peker på og som nok i større grad burde være vurdert utredet i forslaget til ny valglov. Paradokset er at det er lovgivende forsamling som skal vedta ny valglov, og de har en egen interesse av å bevare eksisterende ordning med parti-strukturen. Tenk om stortingsrepresentantene på slutten av 1800 tallet skulle forby at man organiserte seg i grupper/partier, for å bevare den gjeldende individuelle representasjon til lovgivende forsamling. Jeg vil spesielt sette fokus på rikspolitisk/Stortinget i mitt innspill til ny valgordning. Valglovutvalget som er sammensatt stort sett av politikere, professorer, jurister og offentlig ansatte, har ikke "sett skogen for bare trær" i sitt godt utførte utredningshåndverk på over 500 sider, spesielt rundt valgordningen og tilpassing til ny virkelighet med fylkesstruktur. Men risiko for å endre geografiske valgområder i en situasjon hvor det er sannsynlighet for korrigeringer av fylkene etter valget i 2021 burde være vurdert. Jeg tror at den geografiske fordelingen av mandater er rimelig god ivaretatt, men skulle gjerne ha en analyse av hvordan man tolker geografisk tilhørighet for representanter som har bodd og arbeidet i hovedstaden i flere titalls år (Fiva, Halse og Smith, 2021) Men det hjelper ikke om leiligheter i et gammelt bygg i 12 etasje er flotte, hvis bygningen står på en for svak grunnmur. Valglovutvalgets mandat tolker jeg som at de kunne ha dobbeltsjekket tilstanden til grunnmuren også, og vurdert nødvendige reparasjoner så avmakt, lavere tillitt og troverdighet ikke får utvikle seg og forvitre grunnmuren. Demokratiforkjempere i all sin bredde bruker i stor grad i dag sosiale medier, og ikke de demokratiske institusjoner til å rope ut for å bli hørt igjennom dagens demokrati-struktur. Vi har sett i enkeltkommuner de siste årene at marginale % partier trumfer sine smale ideer igjennom i hele valgperioden. Dette beskrives som rent mindretallsdiktatur, hvor store byutvikling- og samferdsel prosjekter blir stanset eller trumfet igjennom raskt og uten nødvendig åpenhet i den demokratiske debatt. Dette øker avmakt og frustrasjon, og det demokratiske Norge ser derfor også en trend mot en polarisering og tilspisning av samfunnsdebatten. Mandatet til valglovutvalget var å lage ny valglov, samt vurdere endringer i eksisterende ordning og gjennomføring. Videre skulle det utredes om klageordninger, beredskap-behov og hvordan møte fremtidig digitalisering nivå i befolkningen. Den digitale utviklingen har gått med store skritt siste 20 årene, men flere avgjørende forhold er hverken diskutert eller foreslått endret ut ifra en raskere, mer åpen og direkte mulighet for både valg og valgmetode. Men også risiko for manipulering og skeiv påvirkning av velgere og valgte representanter burde vært hensyntatt. I andre land har vi sett hvordan falske nyheter, målrettede «budskaps-fordreininger» og eksterne påvirkningskrefter kan endre et lands lovgivende forsamlinger. Det er ingen grunn til å tro at lille Norge vil leve beskyttet i sin egen demokrati-boble i en stadig kraftigere digital verden. Men valglovutvalget burde, og det ligger i mandatet» å se en helhet i loven som strekker seg langt inn i fremtiden. Dette betyr bl.a; Den digitale valgløsningen og muligheter for endrede valgperioder Representasjon av hele befolkningen (utover geografisk) i de styrende og lovgivende organer Rolle- og arbeidsfordeling mellom folkevalgte, offentlig administrasjon og borgere Digitalisering kan gi muligheter for andre valgperioder, mer bruk av folkeavstemninger samt muligheter for utskriving av nyvalg (både Storting og kommuner) Dette er ikke utredet. Likeledes er ikke digitaliserings-graden i samfunnet som påvirkningseffekt på eksisterende representasjoner utredet. (den som spammer mest og høyest, eller manipulerer nyhetsbildet best vinner en stakkars representants hode og stemme) Min innstilling vil derfor sette fokus på det fundamentale forhold for at folkevalgte institusjoner skal være satt sammen av et representativt utvalg av befolkningen. Tillitten til det demokratiske system er sterkt fallende, og hvis vi ser 1 eller 2 generasjoner fremover så vil avmaktsfølelsen fra store deler av befolkningen kunne ødelegge demokratiet. Og vi vil på ny få en "elite-drevet" nasjon, noe som historisk sett i verden aldri har styrket noe lands demokrati. Fokus her er mest på Stortinget, men utfordringene som det pekes på kan også peke på kommunale og fylkeskommunale arenaer. Nordmenn er et folk som kun i begrenset grad roper opp om den minste "urettferdigheter". Dette kan ha noe med "likhets-prinsipper" som ble dyrket frem spesielt etter krigen. At det derfor er historisk høy tillit til valggjennomføringen og til de politiske institusjonene er derfor naturlig. Norge har ikke en historie med "franske revolusjoner" eller Russlands tsar/kommunisme-makt som tar med seg en underklasses aggressivitet inn i fremtiden. Regionreform med redusere antall fylker vil sikkert medføre endringer av valgordningen, ettersom fylkene i dag er valgdistrikter til stortingsvalg, og en slik "tilpasning" er ganske uproblematisk, enten det gjelder å ta i bruk teknologi, stille sikkerhetskrav for å hindre manipulering av valget eller andre forhold som sikrer at valg avholdes korrekt og uten juks. Her dekker utredningen godt opp. Men tillitt og troverdighet er sterkt knyttet til; 1. En god. spredt representasjon av folket, og derav over tid om folkets vilje blir hørt 2. Graden av profesjonalitet, åpenhet og debattgrunnlaget i politiske beslutningstageres kretser, både i Storting og på de kommunale og fylkeskommunale arenaer 3. Er geografi, yrke, næring, aldersgrupper og demografi riktig representert, eller får vi en "egen politisk -elite" som tviholder på sine taburetter? 4. Hvilke farer og fordeler vil en profesjonalisert politisk elite som i generasjoner sitter i samme makt-posisjoner gi? Hviklen kompetanse kreves for å vurdere sakene som fremmes i stortinget fra departementer, direktorater og nedsatte faglige samarbeidsgrupper? Vil demokratiske prosesser og beslutninger bli mer effektive eller bedre av en utvikling av profesjonelle karriere-politikere som sitter i mange perioder i sine nominerte parti-posisjoner? Eller burde større deler av samfunnets kompetanse og erfaring på beslutningsfora også sikre en stemme inn i landets lovgivende forsamling? Parti-systemet har kun virket i snaue 140 år, og diskusjonen dreier seg om sperregrenser til stortingsvalg, og om umyndige 16 åringer skal få stemme. En diskusjon om hvorvidt parti-strukturen reduserer troverdighet og tillit til demokratiet, burde vært ivaretatt i prosessen om ny valglov Videre burde lengden på periode for hvert Storting være diskutert, (både antall år og sesjonsperioden for Stortinget hvert år) samt om det skulle vært begrensninger for de folkevalgte når det gjelder hvor mange perioder det var mulig å være stortingsrepresentant. Men den kanskje viktigste unnlatenheten, er om representantene på Stortinget faktisk speiler folket, og at man dermed kan si at folkets vilje blir hørt. Nå vi følger debatter før vedtak i Stortinget, med et titalls representanter til stede, er dette ofte en opplesning av synspunkter og innstillinger gjort i regi av parti-organisasjonene. Diskusjonen før beslutninger vedtas skjer i mindre grad i stortinget og mange debatter blir dermed en tilnærmet parodi. Budsjettbehandlingen på høsten virker å bli en arena for å skrike høyt om å flytte en enkelt prosent av kostnader på statsbudsjettet. Tiden stortinget krisemaksimerer regjeringsdannelse for å flytte på noen promiller av et statsbudsjett, bør brukes på debatt i åpent storting i de 2 måneder etter fremleggelsen i oktober hvert år. At enkeltpolitikere eller partier med generasjons- historie bytter blokkside ut ifra hvor de kan ha påvirkning for sine hjertesaker, svekker troverdigheten sterkt. Det betyr at de ikke når frem med sine meninger og forslag til løsninger i eksisterende parti-struktur. Vingling skaper lavere tillit, og det går til syvende og sist utover de gruppene som faller utenfor demokratiet. Er demokratiet i Norge tjent med en slik virkelighet? Jeg tror folk flest mister troverdigheten til både institusjon og politiske representanter, noe som altså regjeringens egen rapport bekreftet. Vil strukturen som i de siste årene i vår lovgivende forsamling, og hvordan den settes sammen føre til at Norge som demokrati er på gale veier? Hvordan vurderer vi Norges demokrati mot andre land? Dagens valglov, dog med de justeringer som utvalget har kommet med for å korrigere seg inn i "generasjons-utviklingen" vil ikke redusere distansen mellom borgere og beslutningstagere i Stortinget. Det er fortsatt for stor risiko for nepotisme / innavl i de grupper/familier som har plassert seg midt i honning krukken - og tviholder på posisjon, personlige fordeler og karrierevei. Om gutteklubben grei var ille i forrige århundre, ser vi en politisk «maktfamilie» som hegner seg om sine egne i dag. Vi opplever også en stigende grad av renkespill, en rekke av påstander og intrigespill fra aktører. Her vil en økende grad av digitalisering gjennom sosiale medier sterkt øke denne risikoen. NRK har dokumentert hvordan et parti kan manipulere en velger-gruppe (skolevalget) Dette kan og vil skje med andre grupper også. Hvordan reverserer man et valgresultat som er manipulert? Innfører nyvalg? Det er ulike defineringer av korrupsjon. At pressgrupper kan kjøpe seg så mye påvirkningskraft kan man kanskje kun i begrenset grad motvirke. Men med mer åpenhet, reelle debatter i åpen sal, og større rotasjon av de folkevalgte, vil sikkert redusere kraften til den skjulte påvirkning. Ved at de folkevalgte bestemmer og kontrollerer sine egne lønns- og kompensasjonsordninger, eller tildeler seg infrastruktur og fasiliteter hinsides all fornuft er også en forfordeling av seg selv på andres bekostning. (eks; 500 ansatte i stortinget skal sikre at de folkevalgte følger egne lover og vedtatte prosesser. Med 2 ansatte pr stortingsrepresentant klarer de ikke å kontroller reiseregninger, bedrageriforsøk eller sikre vandelsattest/politigodkjenning for en "liten" organisasjon på under 200 personer. Vil tro de fleste bedrifter har en bedre HMS og internkontroll, uten å ha 1:2 HR-ansatte). Det er ikke rart at tilliten til den lovgivende forsamling er svekket. Og om en god pandemi håndtering av regjering og departementet/direktorat vil veie opp for den nedadgående trend kan vi håpe på. I motsetning til andre land kan man åpne pengesekken, sikre folket brød og sirkus, og dermed vil det tilsynelatende være ganske rolig krusning på vannet - mens strømmen står sterkt i dybden. Faktisk har flere undersøkelser om velgeratferd vist at folk demonstrerer stor avmakt ved å unngå å stemme, eller subsidiært velger et annet parti som uten blygsel lover mer enn de noen gang vil kunne holde. Lojalitet og stabilitet kan være bra, men det er i hvert fall ikke til fordel for demokratiet å ha en mer volatilt velger-adferd styrt av hvem som skriker høyest og lover mest før et ugjenkallelig (selv med nye forslag) valg hvert 4 år. Her kommer også risikoen for manipulerte velgerpåvirkninger i sosiale medier frem, slik risikostyringsselskapet Proactima, har vurdert for utvalget. Antall avlagte stemmer representerer faktisk under 50% av befolkningen, og da utgjør 20% velgere over 75 år. så er det heltemodig innsats på forsidene av alle aviser hvem som klarer å få presset den siste stemme ut av bestemor. Med en drøy million stemmer (20% av befolkningen) blir lover og statsbudsjettet trumfet igjennom, med til dels kostbar avlat til særinteresse- eller protestpartier med noen tusentalls stemmer bak seg. Politikerne står i kø for å "lufte" bestemor på valgdagen som de 1.260 andre dagene er "glemt" på salderingsposten. Det er mange grupper - innvandrere, syke, ungdommer osv som ikke blir hørt, sett eller lyttet til med dagens valgstruktur. Det er for enkelt å si til bestemor at hun skal melde seg inn i et parti og tro at hennes meninger vinner frem i god tid før det er for sent. Jeg mener derfor at valglovutvalget også bør vurdere følgende løsning for å sikre det som lå i mandatet til utvalget; 1. Vurdere kortere valgperiode, eks 2 eller 3 år. 2. Vurdere begrensninger for representanter på maks 2 valgperioder 3. Vurdere kortere stortingsperiode pr år (6 måneder 1/2 års storting) Avlønnes deretter mer som et tidsbegrenset verv, ikke som heltids-stillinger. 4. Vurdere om digitaliseringen av samfunnet gir bedre mulighet for økt bruk av folkeavstemninger 4. Avklare rolle og ansvar tydeligere mot byråkratiet og borgere (strategiske rammer, lovgivning som gir rammer om demokratiske normer) 5. Sørg for 100% av befolkningen blir representert i stortinget (Ny representasjonsordning) En måte å sikre folkets representasjon vil kunne være: 1. X% valgoppslutning gir partiene og partienes prioriteringer (lister) et definert antall representanter 2. Løsning med kumulering, utjevningsmandater fjernes 3. "Representasjonslisten" får antall representanter 100% - X% valgoppslutning = antall mandater (269 representanter, 70% valgoppslutning gir 116 fra partilistene, og 53 fra representasjons listen) Det finnes nok, gode tillitsfulle mennesker med erfaring i andre beslutningsfora, bedrifter, offentlig, organisasjoner eller frivilligheten, som kan stå frem med sine stemmer og meninger i et Storting. På denne måte får alle nordmenn sin stemme representert inn i Stortinget. Det styrker tilliten til det norske demokratiet, og gir en bedre troverdighet for de lover og rammer som gis samfunnet. Representasjonslisten vil være sammensatt av; - representanter som er valgt av samfunnets ulike grupper, yrkesmessig, næringsmessig. aldersgrupper, frivillighet/organisasjonslivet, alders -grupper, geografiske forhold. Det vil være 2-400 ulike grupper fra hele spekteret i samfunnslivet som skal være representert, og med en god matematisk fordelingsnøkkel, så vil over tid / generasjon alle gruppene være direkte representert i den lovgivende forsamlingen. Det kan etableres et Representasjons-råd som setter opp listen (hvilke grupper) for neste valgperiode, også ut ifra utvikling av størrelse på velger-grunnlaget i de spesifikke grupper, samt vurdere sammensetningen etter saker som er planlagt fremmet for Stortinget. I påfølgende periode Så skal det være opp til disse gruppene å velge den eller de som skal representere dem på Stortinget i påfølgende periode. Det er organisasjonen eller gruppen som velges, og de styrer selv sin(e) kandidater. Vi får med dette politiske beslutningstagere med erfaring, tillitt fra sitt "bakland" og som blir tvunget til å stå opp for sine meninger, i stedet for å drive renkespill eller bli en brikke i et partis politiske spill. Eksempel; Sjømat-næringen med sine xx ansatte og 200 næringsaktører vil ha x representanter Idrettsforeninger med sine xx lag og xx forbund vil ha X representanter Ungdommer vil gjennom ungdomsorganisasjoner og elevorganisasjoner velge ungdomsrepresentanter (18 år) Barn vil ha sin representasjon via valgte representanter fra alle yrkesgrupper som jobber direkte med barn Urfolk/samer vil ha sin representasjon Grundere/entrepenører vil ha x representanter Arbeidslivsorganisasjoner (vil gi mindre tilknytning til partier) vil ha sine representanter Fiskere, offentlige ansatte, Helse, politi, gårdbrukere, lærere, fabrikkarbeidere, idrettslag, frivillighet sosialt, listen er lang, sannsynligvis 2-400 grupper. Alle grupper vil naturlig også jobbe for å få inn sine folk i de politiske partier, men vi ser tendenser i nominasjonsprosessene til at det er de populistiske hensyn som vinner frem. Samt sikre plasser til de representantene som aldri har gjort annet enn å være politisk aktive. Fordeling og antallet av representasjon vil gjøres med enkel matematisk beregning, det kan være en omarbeidet. Sainte-Laguë -formel kan benyttes Fordelene med å få inn de ulike gruppers "representanter" er at det er folk med erfaring fra yrke, næring, geografi eller sektor, som er valgt til å representere dem. Da kan de føre sin stemme inn i demokratiet, og vi kan få debatter inn på Stortinget direkte. Utfallet av beslutninger er mindre forutsigbart, og det kan ha sine fordeler vs åpenhet, tillit og troverdighet til lovgivende forsamling. Det vil også si at man kan reduserer eller stanse alle ulike lobbyister /betalbare rådgivere inn mot politiske arenaer som jo stort sett skjer i det skjulte. Det vil styrke demokratiet at debatten revitaliseres i lovgivende forsamling, og at proposisjoner ikke er ferdig "debattert" før de dødes debatt gjennomføres. Blokk og parti -tilhørighet I dag snakker vi om rød eller blå blokk, og noen populistisk partier som i de senere årene har "skreket seg både opp og ned, til høyre og venstre", enten ved å love mye til mange, eller bytte blokkside. Det er i perioder blitt et spill som innebærer en stor risiko for polarisering av demokratiet Et godt demokrati er som fargepaletten hvor det er 3 grunnfarger; Rød, Blå og Gul (Sentrum). Det er godt mulig å etablere en struktur på dette, gjennom parti- og representasjons- listemodellen.. Interesseorganisasjoner, både ut ifra yrke, geografi og sak (Kyst-partiet, Bylista, miljø/bompenge-lister) er som oftest kortvarig representert i parti-strukturen og i beste fall utgjør de litt ustabile parenteser i historien. Disse gruppene får sjelden en varig stemme som de i egenskap av "populasjon" skulle fortjene, men bruker ofte oppblomstrende protest-organisasjoner som klarer å danne partier, som deretter forsvinner igjen. For beslutninger / lover som skal vedtas, vil et Storting som beskrevet, være mer vitalt og ha en langt mer levende og åpen debatt. Og vedtakene blir fattet etter demokratisk diskusjon, og ikke på bakrom eller på partikontorene der utfallet i praksis er avgjort lenge før debatten ettersom partipisken fortsatt svinger hardt.. En åpenhet om tilhørighet fra de velges som representant for sin gruppe bør være uproblematisk, og ved å være selvstendige representanter, vil de stå til ansvar for sine valg overfor sin "representasjons gruppe". En slik åpenhet vil gjøre det enklere å peke på hvem som gis i oppdrag å etablere regjeringsmakten etter hvert valg. Oppsummert: Utviklingen med lavere tillit og troverdighet til demokratiet vil medføre en konsentrasjon av makt hos en ganske ensartet elite, og vil redusere folkets vilje og folkets representasjon. Det er stor fare for polarisering i vår lovgivende forsamling, og over tid vil dette kunne innebære en stor risiko for forvitring av demokratiet. Den partistruktur vi kjenner i Norge har hatt sitt virke i rundt halve tiden siden 1814. Utviklingen går feil vei når det gjelder den lovgivende forsamlings representasjon av hele befolkningen. Stortinget blir et sted hvor en liten profesjonell parti-elite vedtar lover på saker som er avgjort i departementer, parti-organisasjoner alene og i nedsatte arbeidsgrupper. Vedtaks-debatten om politiske saker er fjernet fra Stortingets, og beslutninger er drevet av renkespill, populisme og taktikk for å friste en stadig mindre del av befolkningen til å avgi stemme ved neste valg. Ved valg til nasjonalforsamling vil den foreslåtte metode (Ny representasjonsordning) sikre at alle innbyggere har en stemme i demokratiets lovgivende forsamling. Og forslagene til hyppigere valg, kortere stortingsperiode og begrensninger i representanters perioder, vil styrke tilliten til demokratiet. Også de som av ulike grunner ikke ønsker å stemme direkte på et politisk parti blir representert og får en stemme! Dette vil styrke det faktiske demokratiet i fremtiden og skape større tillit og troverdighet til demokratiet. En slik utredning av valgloven som beskrevet kunne og burde vært vurdert i innspillet fra valglovutvalget. Mandatet ga grunnlag for å se nøyere på hvordan hele landets befolkning kunne fått sin representasjon i den lovgivende forsamling. Derfor håper jeg at dette innspillet fra meg som privatperson, uten andre hensikter enn å styrke demokratiet i Norge, vil bli tatt med inn i diskusjonen før ny valglov blir vedtatt.

torsdag 10. september 2020

Norges Seilforbund 50 år 2020 - boken som unnlot litt for mye av det som skapte Norsk seilsport de siste 50 årene

 Innlegget i Seilmagasinet sept 2020 ble en litt kortere artikkel, og det er sikkert best. Den lengste artikkelen dro for mye seilsportpolitikk inn 

Her er link til seilmagasinet;

https://api.seilmagasinet.no/leif-w-erichsen-norges-seilforbund/jubileumsbok-som-ikke-forteller-alt/703283


Her er "brutto-artikkelen"

Norges seilforbunds 50 års historie fortjener langt mer enn det boken "Seiling i Norge" gir.  

Boken ført i pennen av Mikkel Thommesen  til NSF 50 års jubileum 2020 har med en lang rekke av de viktigste hendelser, men store deler av den "moderne tids" seiling- og forbunds historie er uforståelig utelatt, eller endog mye trykkleifer og faktafeil. 

Er det slik Seilforbundet ønsker å  få frem historien til den organiserte delen av vår idrett? 

Boken burde vel startet fra sent på 60 tallet og de hendelsene på fjorden og i korridorener på Rud, som lå til grunn for etableringen av NSF, politikken og NIFs strategi rundt organiseringen av norsk idrett.  
Hvorfor er trendene, arrangementene og båtklassene som satte preg på Norsk seilsport på 70- og 80 tallet nærmest utelatt?   
 Hvor er historien om 2 mannsjollene, de små kjølbåtene og de første initiativ for seiling med funksjonshemmede? 

Kunne man brukt et par sider å skrevet om solide båtklasser i mange seilforeninger til "hver seilforening sin båtklasse? De store utenlandsreisene som lærte oss å like varme strender? Snipene som reiste i karavan til Palma i påsken, 30-40-50 Brettseilerne til mesterskap rundt i hele verden, 50 seilere til Grand Canaria/Anfi de Mar hver vinter for å seile integrert i 2,4mR , for ikke å glemme alle klasser som seilte i Øresund og Marstrand hvert år. 
Antall seilere som fikk lukte på internasjonale startfelt var enormt de første 10 årene  vs de siste 10 årene av forbundets levetid. Hvorfor skjedde dette, og hvorfor er boken så fokusert på de siste 10-20 årenes smale regatta-deltagelse?

Transformasjonene og utviklingen av båtklasser - dette var med å skape Norsk seilsport på goidt og vondt; 
- fra Killing/Kutter/Knarr/BB11/Andunge perioden til Yngling, H Båt og Solingen og gjenoppstandelsen av Drakeklassen 
- Etter plywood-fremveksten på 60 tallet (Gazelle/Mirror/Dolphin) til 70 tallets Flipper- Trapez/Fireball/470 -epoke som faktisk la grunnlaget for de Norske regatta-heltene 10-20 og 40 år senere.  
- fra OK- og  Finnjollemiljøene på 60 tallet  og videre til oppblomstringen av E-jolle og laser på 70- og 80 tallet.
- Seilmiljøet rundt Sunnås sykehus og Nesodden/Steilene som ga startskuddet for seiling for funksjonshemmede, og hver vinter med Ernst Torp og Steff Herbern som dro 50 seilere til Grand Canaria uten å belaste forbundets slunkne kasse for å seile 2,4mR 

De siste 1% - eller  "1 av 100 ungdommer" som kom inn i disse båtklasse-miljøene på 60-70 tallet, var de som satte sitt preg på mesterskapene på 80- og 90 tallet, og de fleste er heldigvis nevnt. Det er forståelig at "de andre 99" ikke er nevnt, men miljøene, klassene og aktivitetene som dro bredden inn i regatta-norge burde få sin del av oppmerksomheten i en slik bok. 
 

Vi vet at alle bølger som går opp, kommer ned, og hver 7 bølge er større enn gjennomsnittet. 
Men i en historisk bok så er det båtklassene som ga tyngdepunkt.  Onsdagsseilaser i lokale seilforening med mer enn 40 Flippere på startstreken - høstregattaer med innpå 100 joller i samme klasse. 700 brettseilere på sommerseilas-uke langs hele kysten.  Norsk seilsport historie har mange slike minner, men initiativ og entusiasme har vel fått varierende grobunn i et forbundskontorene som alltid har ligget langt fra sjøkanten. 
 
Resultatlistene de siste 25 årene tyder på hvor ille prioriteringen har vært - selv om hederlige mesterskapsmedaljer har ramlet litt tilfeldig inn. Alltid stas å bli "verdensmester i Oselver" men utenfor andedammen så blir det ikke lagt mye merke til...  
 

Utvikling og trender i 50 år -  hvor er det kapitlet? 
Transformasjonen fra 3500 ganske aktive A-joller pr 1969 og 5-6 optimistjoller til et tiår med 100 optimistjoller og st.hansbål for alle A-jollene. Hva skjedde? 
Da 2 mannjollene "døde" så blomstret E-jolle og Laser klassene - men volumet av disse var vel bare en brøkdel av perioden fra primo 70-tallet. Og positive Feva-sponset klasse blir jo som en dråpe i historien. 
Brettsportens sterke opptur og raske nedtur på 80 tallet - hva skjedde ? 
Men gode seilere bl.a. i Bundefjorden, Asker, KNS, Moss og Tønsberg kom ut fra denne perioden.  Foreldregenerasjonen tok ansvar i foreninger og forbund - og hadde stort sett sin egen agenda eller oppfølging av sine egne poder å fremføre. Hvem i forbundet tok på seg den store sydvesten - og skimtet mulighetene utenfor egen skjærgård?  
En jubileums bok burde vel ha gjort en analyse eller fått uttalelser om årsaker til knall, fall og kullseilaser, slik at vi glade seilere kan lære av hva som skjedde feil. 
Det burde faktisk vært 100 vis av Norske internasjonale toppseilere som kom ut fra all seilsportaktivitet de  første 10-år  av NSF sitt virke. Og ikke tusenvis av utslitte frivillige !  
  
Bredde skaper topp. La oss håpe at den gode bredde på nye steder som Ulabrand kan legge grunnlaget for fremtidig topp. Men for 50 år siden var det slike jolle-miljøer 5-6 steder bare i indre oslofjord.  
 
Hvor er historien om foreningers kamp for å ha et sted å drive sin idrett på? Er noen klar over den forsvinnende lille % andelen av  anleggsmidler til vår idrett som seilsporten har klart å sikre? Hva betydde Hella-banen for trening av olympisk baneseilas? Hvem kjempet for at Oslobanen skulle få "plass i fjorden" i skips-anløpenes kjølvann?

Hvorfor er innsatsen til de 40 talls klasseklubber utelatt? 
Det er en kjennsgjerning at klasseklubber etter Kjerulf/Sundheims epoken mistet all organisatorisk status og økonomiske-grunnlag tidlig på 80 tallet. Og når seilforeninger (og kretser) er eneste akseptable ledd, ja så blir det "hver by" sin avdankede seilbåtklasse" -syndromet.. Det styrker neppe bredde eller bredde i toppen av idretten vår. Dessuten ser vi idag regatta-aktviteter utenfor den organiserte delen av idretten vokse.  

Arrangementer; 
Vi vet alle hva Skaw Race betydde for havseilaser. Men hvor ble det av kapitlet om alle de andre store regattaene etter at "landsregattaen i Horten druknet samtidig med NSF ble etablert ? Jeg nevner her noen av de viktigste; 
- Krystallregattaen på Randsfjorden - 2-300 joller i september hvert år invitert av Glassverket og lokale entusiaster. 
- Asker Grand Prix, 300 joller på Blakstadtangen - det var ikke plass til biler og tilhengere så ungdommer seilte fra malmøya, oksvald og sarbuvollen til Blakstad. Ikke rart det ble mye god treningstid for denne generasjonen!  
- Oslo Race Week - både den første runden på 80 tallet og i 20 pr fra 1990 med Aker Brygge /Herbern Marina som base 
- MILK Festival 
- Skagen Race, etter 10 år nesten uten havseilaser i Skagerak dro CSF igang nytt konsept med tett samarbeid med Skagen kommune og handelsstand i 1990 - før de overlot til Bærum å dra arrangementet videre i 1994/95
- Pinsesamling på Fjærholmen, sammen med sommerseilaser er kanskje en av de få arrangementer som har overlevd i 50 år. 
- ABC- og  jevnlige arrangementer på Steilene, Stordal, Aker Brygge for seiling med funksjonshemmede, det gode samarbeidet med andre land og drivkrefter, som Peter Norlin ? 
Drivkrefter og frivilligheten 
Alle store arrangementer har enkeltpersoner som er drivkraften : noen ganger er det ren frivillighet, andre er det i egeninteresse;
- Trygve B/Finn R/Jostein S er nevnt i miljøet rundt seiling med funksjonshemmede : men hvorfor er en entusiast som Steff Herbern utelatt? Som i 20-25 år stilte sin Marina midt i oslo havn til rådighet for 10 dagers arrangement og sosial samlende glede? Det var vel flere deltagere her enn i alle høst- og vår regattaene i fjorden tilsammen. 
I 15 år ble Integrated cup avholdt i Oslo havnebasseng hver sommer - som en samlende faktor for å bygge videre miljøet for funksjonshemmede. I seilsporten kan kan i stor grad stille likt på startstreken - det er få idretter forunt - burde ikke integrasjons-seiling utover de siste gode sponsede initiativene i KNS være nevnt? (AmK/V. 
- Peter Marstrander , LWE og Jan von Koss som startet opp MILK Festival på 80 tallet- som trakk 5-800 brettseilere til ukes-landsregatta gjennom et ti-år.  Og som organiserte MILK Cup i 30 seilforeninger langs hele kysten, på innlandssjøene  og helt opp til Svalbard. 
Og det er en lang rekke flere tradisjonsrike regattaer rundt kysten som burde være nevnt. 
 
Konflikten mellom OBSAN (brettseilerne)  og NSF som var på nippet til at brettseilerne gikk ut av NSF og sammen med freestyle-forbundet. 
 
Norsk seilsports historie fortjener mer enn denne boken gir.   Fra å være fokusert på både bredde og topp og variasjonen av store og gode arrangementer/regattaer, så er NSF blitt en landsorganisasjon for idrettsforeninger som driver med havnedrift - brygge-kapasitet og brygge-utleie. Hvor stor % av BNSP er tuftet på seilas-aktiviteter - og hvirdan har denne utviklet seg i perioden?  
 
Om seilsporten hadde et rykte før NSF om å være blazer-kledd gubbevelde fullt av kameraderi , så er det ikke blitt særlig bedre de siste tiårene, til tross for HMK innsats under etableringen. Noe forfatteren av boken vel dokumenterer bra med sine unnlatelser og hva som er tatt med av innhold. 

Men det er vel tidstypisk at antall sider tilgjengelig for en jubileumsbok nok er begrenset i 2020, så det var ikke "plass" til alle positive nyanser innenfor NSF. Sånn sett er det nok siste gang en papirbasert historie med redaksjons-styring blir gitt ut...NSF burde kanskje ha etablert et NSF kapittel i Wikipedia og invitert til brede innspill fra hele seilnorge. 

Men; Husk at seiling er en av de ytterst få idrettsgrener hvor man har et livslangt forhold til sin passion, og den livsgleden kan ikke noen organisasjon eller forpatter ta fra oss seilere.  Motvind er til for å seile i, men medvind er fortsatt undervurdert moro ! 
 

Leif W. Erichsen
Lyst- regatta- og gledes-seiler siden før NSF ble grunnlagt - joller, brett, kjølbåt og havseilaser 
tillitsvalgt i 45 år, klasseklubber, seilforeninger, Seilkrets, Idrettskrets, andre fler-idrett-foreninger
fagredaktør 5 år i Seilsport (NSF offisielle organ) 

 

 

Leif W. Erichsen

Lyst- regatta- og gledes-seiler siden før NSF ble grunnlagt - joller, brett, kjølbåt og havseilaser 

Tillitsvalgt i 45 år, klasseklubber, seilforeninger, Seilkrets, Idrettskrets, andre fler-idrett-foreninger 

Fagredaktør 5 år i Seilsport (NSF offisielle organ)