torsdag 26. januar 2012

Høyt henger de og raskt flyr de

Dagens presentasjon av høyhastighetstog i Norge ble godt "kuppet" av Bjørn Kjos sine planer om 222 nye fly, moderne, drivstoff-gjerrige og med struttende ambisjoner om å steppe opp i markedsposisjon..
Neppe tilfeldig valgt dag for super-pr mann Kjos å lansere sine samferdselsambisjoner!  "Jeg har et bedre alternativ og samtidig til "ingen kostnad for nordmenn flest",  dette er jo så bra at alle smiler hele veien rundt ørene! Til og med samferdselministeren jubler ...og har slått verdensrekord i rask "analyse"  av utslipp/miljøperpektiv fortog, vei og flyvende transportløsninger ....!

Høyhastighet: Kan bli et tilbud også for distriktene
Rapporten fra JbV/Atkins er spennende lesing, selv en rask skumlesning forteller meg at i innlandet blir det aldri noe høyhastighets-løsninger. Selv ikke på vestfold/sørlandsbanen, men forvent at alle oppegående kystpolitikere vil skrike høyt om viktigheten av bane i sine distrikter - for sine velgere før 2013-valget! 

Med en samlet prislapp på innpå 1000 milliarder kroner, og begrenset ekspansjonsmuligheter mht flere innbyggere i vårt land, så er HH i realiteten en død sild. Spesielt når man tar hensyn til fremtidens miljømessige bedre fly-teknologi, Norwegians og SAS/Widerø frakter de som skal på innland , også nordnorge (som ellers ville følt seg "diskriminert og utenfor 1000-milliartd-investeringene") de neste 50-100 årene

Eneste høyhastighetsløsning som bør bygges er derfor flg;

Sammen med svenskene, bygge triangelen Oslo-Stockholm-Malmø/Cph på flg måte;

Strekket Stck-Gøteborg legges syd om veneren, via Trollhettan-Uddevalla.
Svenskene får med de store byene inn mot stockholm, og får med  seg "norsk trafikk" i sine beregninger for  Gborg/SHolm-trafikkgrunnlaget.
Strekket Nord/sør ; Oslo - Ski//Moss - SarpsStad - Uddevalla - Gøteborg - Helsingborg - Malmø med link til eksisterende bane over til København.
Banen bør for det meste bygges på prefabrikerte betongpåler til uddevalla, i sandbunn/jordsmonn delvis deretter. Dette etter mønster fra Shanghaibanen. Ødelegger lite jordbruksmark, effektiv fabrikasjon av std elementer gir lav kost etc.
Fremtidig tunnel fra skåne syd til tyskland og direkte til berlin- euro-østkorridor og så vest til frankrige er fremtidig visjon som EU kan sette grekere til å bygge ..)) Dermed kan Nordmenn drømme om 3-4 timers togtur til Berlin !
Lag her i Norge noen få, men gode stasjoner med kort vei fra parkeringsplass til perrong, og med annen kollektiv-struktur godt inn og ut (SarpStad stasjon, kan også hete FredriksBorg - men den ligger på et jorde og ikke på torvet i særp eller på brøgga i frækstad  )

Total  kostnad for Norge er beregnet til ca 350 mio pr km, ca 30 milliarder inn til sverige.
Trafikken til stockholm på 3-4 mio passasjerer pr år vil tas inn på samme infrastruktur Oslo-Uddevalla-stockholm, og gjøre regnestykket med en gang langt bedre for både sverige og norge... Legg inn 8 mio passasjerer i modellen og beregn npv etter det, samt kun norges andel av investeringen...
Ikke helt bra investering, men skal man knytte Norge til den nordiske triangelen/fremtidig europa, så er det en ganske latterlig lav pris - hvis vi får svenskene med på denne løsningen!

Svenskene, som altså er "ferdig" med 4felts veiutbyggingen sin, ønsker å bruke mere penger på tog-infrastruktur de neste 10-20 årene. Så spørsmålet er om det blir Malmø-Stockholm, eller Malmø-GB, eller GB-StKh som prioriteres først.
Hvis de legger "sin linje Malmø-GB - Udde-Stockholm", så vil det gi best lønnsomhet med marginal lengre reisetid .. Hvis norge kan (i motsetning til Svinesund-farsen) bestemme seg for hvordan sin "trase vil prioriteres", så hjelper dette svenskene til å ta sine beslutninger - til beste for hele norden-regionen..

Antall innlands / pendler tall i Norge er en ting å regne med for strekket til svenskegrensen.
At forretningsmarkedet og fritidsmarkedet til sverige/danmark vil trekke til seg betydelig antall reisende er hevet over enhver tvil når man ser på reisetid.
Og eksisterende togsviller kan overlates til godstogene + rimelig versjon av lokaltoget til Ski betyr at man kan spare inn investeringer på ekstra/ny østfoldbane og få opp positiv miljøeffekt raskt der. (sette polske trailere på godstog hele veien fra Malmø.... )

Så, gå i dialog raskt med svenskene, og sørg for at deres planer kan koordineres med våre (for en gang skyld) På den måten kan Norge få sin lille del av høyhastighets-løsninger, men vil fortsatt ha flytrafikk på innland med Kjos og Giske som "flykapteiner" for de fleste innlandsreisende .
JbV har mer enn nok med å forsøke å lage dobbeltspor hele strekningen oslo-kristiansand og litt nord/øst for Oslo. Bare dette vil dramatisk forbedre reisetiden på innland... Husk de skal også jobbe hardt  for å henge kjøreledninger sikkert opp i luften så det ikke detter ned.

Imens man pendlere på østfoldbanen ta magnet-toget og "fly i luften"  - 20 minutter inn til oslo fra SarpStad - i trygg forvissing på at de slipper å stå på perrongen å vente lenger på NSB som ikke kommer ......

-----------------------



Fra Atkins markedsanalyse januar 2012:

Korridor østTotalt fire alternativer har vært gjenstand for en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse i korridor øst. Det er to alternativer for strekningen Oslo – Göteborg og to alternativer for strekningen Oslo – Stockholm.

Oslo – GöteborgDet finnes to alternativer: Alternativ C går via Moss og Fredrikstad, og alternativ D går på en ny direktelinje mellom Ski og Sarpsborg.

Alternativ C via Moss og Fredrikstad vil i 2024 ha ca 4,7 millioner reisende på strekningen, med en økning til ca 5,8 millioner i 2043. Det største antallet av- og påstigninger vil være i Oslo, Fredrikstad og Göteborg. Generelt kan man si at antallet ende-til-ende reiser er lavere her enn for de andre korridorene, selv om dette veies opp av høyere etterspørsel i underveismarkedet, spesielt mellom Oslo og Fredrikstad og Sarpsborg på norsk side, og mellom Trollhättan og Göteborg på svensk side. De totale utbyggingskostnadene for dette alternativet er ca NOK 66 mrd (NOK 360 mill per km). Resultatene fra den samfunnsøkonomiske analysen viser en negativ nytte (NPV, netto nåverdi) på ca NOK -59 mrd (det vil si en netto nytte per budsjettkrone på ca -0,9 (NNB)).

Ser man bort fra investeringene og ser på et ”business case” hvor man sier at inntekter skal dekke drifts- og vedlikeholdskostnader (ikke fornyelse av infrastruktur) for togoperatøren, vil nettoinntekten over en 25 års periode være NOK 1,1 milliarder (det vil si et driftsoverskudd for operatøren på ca 10,5 % per år).



Alternativ D som går på en direkte linje mellom Ski og Sarpsborg vil i 2024 ha ca 3,7 millioner reisende på strekningen, med en økning til ca 4,6 millioner i 2043. Det største antallet av- og påstigninger vil være i Oslo, men det er en betydelig etterspørsel i Göteborg, Trollhättan og Sarpsborg. De totale utbyggingskostnadene for dette alternativet er ca NOK 69 mrd (NOK 354 mill per km). Resultatene fra den samfunnsøkonomiske analysen viser en negativ nytte (NPV, netto nåverdi) på ca NOK -48,5 mrd (det vil si en netto nytte per budsjettkrone på ca -0,7 (NNB)).


Ser man bort fra investeringene og ser på et ”business case” hvor man sier at inntekter skal dekke drifts- og vedlikeholdskostnader (ikke fornyelse av infrastruktur) for togoperatøren, vil nettoinntekten over en 25 års periode være NOK 978 millioner (det vil si et driftsoverskudd for operatøren på ca 11 % per år).



Oslo – StockholmDet finnes to alternativer: Alternativ C går via Ski og Mysen over på en direktelinje til Arvika, og alternativ D går via Lillestrøm over til Arvika.

Alternativ C via Ski og Mysen vil i 2024 ha ca 4,2 millioner reisende på strekningen, med en økning til ca 5,2 millioner i 2043. Det største antallet av- og påstigninger vil være i Oslo, Västerås og Stockholm. De totale utbyggingskostnadene for dette alternativet er ca NOK 129 mrd (NOK 391 mill per km). Resultatene fra den samfunnsøkonomiske analysen viser en negativ nytte (NPV, netto nåverdi) på ca NOK -94,5 mrd (det vil si en netto nytte per budsjettkrone på ca -0,73 (NNB)).

Ser man bort fra investeringene og ser på et ”business case” hvor man sier at inntekter skal dekke drifts- og vedlikeholdskostnader (ikke fornyelse av infrastruktur) for togoperatøren, vil nettoinntekten over en 25 års periode være NOK 946 millioner (det vil si et driftsoverskudd for operatøren på ca 7 % per år).

Alternativ D via Lillestrøm vil i 2024 ha ca 4,4 millioner reisende på strekningen, med en økning til ca 5,4 millioner i 2043. Det største antallet av- og påstigninger vil være i Oslo, Västerås og Stockholm. De totale utbyggingskostnadene for dette alternativet er ca NOK 114 mrd (NOK 358 mill per km). Resultatene fra den samfunnsøkonomiske analysen viser en negativ nytte (NPV, netto nåverdi) på ca NOK -77,7 mrd (det vil si en netto nytte per budsjettkrone på ca -0,68 (NNB)).

Ser man bort fra investeringene og ser på et ”business case” hvor man sier at inntekter skal dekke drifts- og vedlikeholdskostnader (ikke fornyelse av infrastruktur) for togoperatøren, vil nettoinntekten over en 25 års

søndag 22. januar 2012

Familiens mediakostnader 10-dobblet?


For de fleste familier i norge så har man de siste 20 årene jevnt og trutt opplevd at en stadig større andel av økonomien går til "nye" media-kostnader. Faktisk så har "media" de siste 20 årene hatt en en 10-dobbling av familiens kostnader, langt større økning enn andre av familiens "prioriteringer" slik som reise/ferie, bil nr 2 etc.

Eneste område som har tilsvarende eller større vekst enn mediakostnader er vel "veiavgift/parkering/ bomavgift/bilhold", mens økningen  på disse 2 områder paradoksalt nok gjør at dagligvare/mat -bransjen (inkl våre venner i TINE) kan med et snev av sannhet proklamere høyt at "Nordmenn bruker mindre del av sin inntekt på mat idag enn for 20 år siden"!!
(uten at det betyr at det er blitt særlig rimeligere sett iforhold til resten av verden)! Statistikk kan være systematisk luring med tall må vite ! --))

Dette er sånn omtrent en families media/elektronikk kostnader i 2012:
NRK lisens                                2580
Digital distribusjon TV             3600          
Bredbånd                                   3600
Fasttelefon hjemme                   2400
Fasttelefon hytta                        1200
Alarm hjemme                           4800
Mobiltelefon abbonement(4)     4800
Miobil, bruk foreldre                 4800
Mobil bruk 2 ungdommer          4800
App-store/musikk til alle           5000
Spillmaskinen til ungdomm       2000
Film-DVD leie/nedlast 2/mnd   1200
Film/video/foto-lagring / kost    1200
Aftenposten/aviser                     5000 (på vei til å bli digital kostnadstrøm)

Dessuten må dubbeditter kjøpes, kapital bindes, sw oppgraderes og dubbene tilslutt kastes i godkjente ordninger- betalt av deg ...
Årlig kostnad pr PC/tablet/laptop     2500 = 10.000 pr familie (varer 3 år max)
Årlig kostnad pr mobiltlf (uten knytning) = 1000 = 4000 pr familie (varer 2-3 år max)
Årlig kostnad pr TV = 1000 (varer sjelden 10 år lengre...)
Årlig kostnad dig foto/kamera = 1 -2000
Total strømkostnad alle elektronikkdubbeditter; 1-3000

I tillegg må man i noen tilfeller legge til fordelbeskatning hvis arbeidsgiver tar noen av regningene for utstyr.

Legg til at stadig flere nordmenn har 2 boliger, hytte på fjell eller fjord, ICE i båten, ekstrabolig i utlandet med helt ny infra.... samt må ha backup-løsning på alle steder. Dagens prisstruktur på mediakostnader er ikke beregnet ut fra forbruk (kan ikke bruke bredbånd 2 steder samtidig), men med faste månedskostnader...

En oversikt som tar opp 24/7/365 aspektet ville vært kjærkomment. Vi er "always on" , men vi sover fortsatt noen timer i døgnet, så det er begrenset hvor mange TVkanaler vi kan følge med på....
Total kostnad media/elektronikk for en familie på 4, med 2 ungdommer blir derfor fort mellom 50 og 70.000 kroner.
For en barnløs mann/kone uten barn så blir det litt rimeligere, men ikke så mye.
For 20 år siden var dette til sammenligning mellom 5 og 10.000 i 2012-kroner 

Det hjelper liksom ikke at det kostet 1 krone pr tellerskritt i 1990, eller at mobiltlf kostet 20.000 sålenge det i 99% av tilfellene var betalt av arbeidsgiver...  Det er en 10 dobbling av kostnadene på under en generasjon.
Enten man liker det eller ikke, så betyr dette en betydelig andel av gjennomsnittsfamiliens inntekt går til media konsumpsjon...

Og nå er prosessen med hvordan øke lisensfinansieringsordningen ytterligere igang. Atkulturdept venter på NRKs utredning viser i klartekst at vi er villige til å sette ulven til å passe på i hønsegården.... Vær sikker på at her kommer det opp gode, nye forslag til "multi-allekanaler-media-avgift" med begrunnelse i at det er så forsvinnende liten del av nordmenns inntekts-strøm.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10075647
http://www.na24.no/article3324908.ece


En digital hverdag gir oss et rikere og mer opplyst liv, så de fleste av oss vil nok si at både bredbånd og digital kringkasting er verd alle pengene. Og akseptere at en liten andel av oss kunne levd lykkelig med "nedbetalt" analog distribusjon av noen TV signaler. Og man forventer ikke høye skrik når FM båndet stenges av, eller man får et rasende tilbud om DAB-mnd abb som gjelder både bil og hjemmeradio...

Jeg skal ikke forklare  detalj hvordan mediaaktørene la en god, men ganske grådig strategi for 10-20 år siden (transfer til bredbånd, transfer til digital bakkenett etc) for å komme i en god "cashflow-fra alle husstander-situasjon". Påpeker bare at det selv dårlig "alternativ" kost (eks flere leverandører inn til husveggen) ikke hjelper stort når begge alternativer er "påtvunget" og det eksisterende alternativet er skrudd av. (men nå er det jo ikke flere alternative infra-leverandører til de fleste heller da)
Det vil i årene som kommer komme forslag om "multimedia"-årsavgift istedet for nrk-avgiften", det vil komme automatisk rapportering til verdens mest oppdaterte register, vårt sterke lisenskontoret i Mo i Rana. Spør de som ikke har TV lenger om hvordan de klarer å melde seg ut av lisens-systemet. - Jo flere som utfordrer denne avgiften, og velger å se TV via WEB-plattformen - jo sterkere blir trykket på en ny type lisensordning. Til og med Skatteetaten er ikke i nærheten av å være så ajour med hvem som bor hvor, eller betaler hva, som denne gjengen i de nedlagte jernverk-miljøet. Godt at de har hatt mulighten til å skru prisen på sin "tjeneste" i været for å finansiere disse kontrollørene og den "state of the art" - databasen.  (se ill nedenfor)
At Lisenskostnaden skulle vært tatt som generell beskatning av "alle", får vi håpe noen politikere går inn for -  eller at man fristiller NRK helt. Et selskap som driver med SMS-avstemninger for å finansiere programmer, salg av klær, eller får inntekter på selve distribusjonen av signaler, skal ikke også ha 4.5 milliarder kroner fra lisensinntekter på toppen. Det er organisert grådighet...

Mitt budskap til slutt er enkelt;
Krev en andel avsetning av alle  mediainntektene hos produsentene pr år til oppbygging av et nasjonalt vedlikeholdsfond/utbygging for media-relaterte infrastruktur.  
Regulerende myndigheter må samkjøres i PostTeletilsynet, og det må stilles vedlikeholdskrav til de som leverer infrastrukturtjenester, slik at om 20-50 eller 100 år så kommer man ikke i samme situasjon som de kommunale vann og kloakk-tjenestene, eller kraft/energitjenestene som  vi ser idag. Vi må finne en samfunnsløsning for infrastruktur som sikrer en stabil "beste kvalitets"-løsning for innbyggerne.
Mangeårig "sløsing" med inntekter, liten avsetning til fremtidige forpliktelser, og en mangelfull vedlikehold og oppgradering gir sannsynligvis ikke særlige konsekvenser for leverandørene med dagens lovgivning. Du skal ikke bruke mange minutter for å se hvordan kommunale energi-produsenter har kastet bort sine kunders penger i prosjekter de skulle hholdt seg langt unna...
De har jo bestemt sitt utbytte først, og etterpå så dytter jo bare ny fordelt kostnad på toppen av forbrukerens pris/regning, i et medialandskap hvor forbrukerne ikke har særlig andre alternative infrastrukturer å velge i !

Dette er "offentlig kontrollert" monopol - spill i praksis !


kilde SSB/dinepenger

torsdag 19. januar 2012

MAKT GrISKE !

Bølgene om Statsråd Giske sin mer eller mindre utilbørlige påvirkning i saken om A-pressens salg av TV2 til Egmont, ruller videre.
 
Giske hadde en "strålende skoleflink" presentasjon idag med politisk polemikk i beste form fra Stortingents talerstol om hvordan statlig eierskap skal utføres. Etter 15 minutter forsvars- og opplæringstale kommer i beste fall 2 setninger med et snev av ydmyk innrømmelse på litt feil håndtering i denne saken.
Noen som trodde en maktgrådig ambisiøs statsråd ville vise svakhet eller innrømme litt feil håndtering, eller høre at at eierskapshåndtering ikke skal håndteres på Lorry eller via SMS?

Problemet er jo at statsråd Giske har visst lenge at TV2 var i spill/tilsalgs, og kunne ha gjort noe med dette for lenge siden. Men når man kommer så på etterskudd med å få opp gode næringsrammer for norsk eierskap av norske bedrifter, ja så blir gode selskaper solgt til utlandet. En etter en! Formueskatten for investorer kunne vært gjort noe med av de gusjerødgrønne for mange år siden!  Norvik har format, tyngde og erfaring. Når han sier han følte seg utilbørlig presset av MaktgladeGrISKE så betyr det i klartekst at her har Giske gådt over streken i sin maktiver - lukter det øl, er det sannsynlig øl på Lorry, og det er feil sted å kjøre "kamp ¨på overtid" om statlig eierskap --))( Se tidligere blogginlegg fra 7/1 også)

At statlig eierskap, og spesielt der hvor det er +50% eller i nøkkelselskaper,  i nøkkelindustrier må dette håndteres på en milimeter pinlig korrekt måte, av hensyn til andre aksjonærer i selskapene også. Hvilket omdømme får Oslo børs hvis staten med ulike departementer skal håndtere sine interesser på varierende måte, og med varierende påvirkning av børskurs/verdien av selskapene ??
Det er mulig kun stortingets Kontroll og konsitusjonskomiteen  som kan få frem hele bildet av statsråds gRiskes makthåndtering er innenfor eller utenfor akseptgrensen. Og hvorfor statsministeren er påfallende fraværende  i en av "kronprinsene"s politiske redningsaksjon....

...men om det er verd tidsbruken, som da spiser av andre viktige oppgaver nå i sluttfasen av regjeringstiden, er jeg ikke sikker på, for Trond Giske kommer helt sikkert ned med beina først en gang til !
La oss håpe hans energi brukes på bedre generelle rammebetingelser for norsk eierskap i viktige bransjer  i den nærme fremtiden  --))

onsdag 18. januar 2012

Byutvikling og lang tidshorisont ! ..


Sommeren -86, for snart 26 år siden fikk Christiania SF med seg Oslos gode ordfører Albert Nordengen med på "inspeksjonstur langs havna". Turen gikk langs 3km dypvannskaier som var rensket for alt , bortsett fra gamle lastebåter, råtne traktordekk og avskallede betongpæler.

Med reker, hvitvin og "kåseri" på  gladskipene s/y Ilx-is" og s/y Caprice og ble det en lang og solrik båttur i oslo havnebasseng denne junidagen, hvor ideene til en mer aktiv havnefront ble lagt frem og diskutert ivrig.
At vi underveis lurte med havnekaptein Berg ombord, han som var beryktet for å tviholde på sine havnekilometere og forvaltet sitt pund ved å sette ut tomme containere over "hele strekket" fra ormøya til filipstad,, var vel også bra!
Sammen med noen andre krefter innen lokalpolitikken, næringsliv (Fred O) og handicapidretten (Erling Stordahl, Finn Røren/Trygve B)  var dette starten på fremtidige positive havneaktiviteter utover lasting/lossing fra de glissne havnepirer...  
"Oslo waterfront" ble en god ide og bred tanke, selv om første utbygging på verkstedhallen på Aker Brygge såvidt hadde startet opp - og parkeringslekteren skjulte "perlen" - Tingvallautstikkeren!

Slik så forsiden av "konseptet" om gjestehavnen midt i oslo by, sett ut fra Honnørbryggen -  ideen og skissen for badeland/akvariet/havnerestaurant på tjuvholmen.....

Konsept for Oslo gjestehavn, aktivitetssenter for seilsporten, vannsport, lokal båtturisme (båtweekend inn fjroden istedet for til sandspollen..)  handicap-idrett og "barefoot-waterfront" sted. Tegning på forsiden av dette "middelalder-dokumentet på 12 sider" er gjort med påholden penn fra "honnør-bryggen" med utsikt sydover.
Sporen og forbildet var havnemiljøene langs Øresund og i Cph som viser at vann trekker til seg miljø og aktivitet. I Oslo var det kun måker og lastebåter som lyste opp havnen på den tiden!
Det tok nesten 25 år før lagerskurene på tjuvholmen ble noe som kan sies å være vakkert. I mellomtiden har det maritime miljøet rundt Herbern Marina bidratt til et godt og aktivt oslomiljø - også utenfor høysommeren.
Blir det gode aktiviteter i fremtiden der ute mon tro, eller blir det en stille glassby med tomme caffelatte-steder 9 mnd i året, og med 200 kr timen for parkeringsplass? Hvordan klarer de "myke interesser" seg mot utbygingsresurssene som vil maksimalisere andre kvadratmeterverdier langs den nå delvis utviklede kai-stripen? Hvordan vil Aker brygge se ut i fremtiden - nå som mye investeringskroner legges ned i Bjørvika? Blir omrpdet rundt Kongen/Filipstad revitalisert og plass ryddet til mere enn Kielerfergen og taxi-cafe?
Kommunens planer om Fjordbyen er fantastiske, med visjoner og utbyggingsideer i tiden. Balansering av almennheten / tilbud til hele beforkningen, og åpningsluker inn mot bryggekanter er like viktig fremover som for 25 år siden!
Slik ser det ut idag

Slik blir det senere


Fra AstrupFernleys hjemmeside;
Det nye Astrup Fearnley Museet som nå tar form i Oslos nyeste bydel Tjuvholmen åpner den 28. september 2012, og vil bestå av to bygninger som skal huse henholdsvis museets faste samling og skiftende utstillinger. Internasjonalt anerkjente kunstnere som blant annet Andy Warhol, Damien Hirst, Jeff Koons, Charles Ray, Richard Prince, Matthew Barney, Bruce Nauman, Robert Gober og Cindy Sherman vil dermed få sin permanente visningsplass midt i Oslo - i sjøkanten!
Store, moderne utstillingslokaler vil også gi museet mulighet til å fortsette sitt ambisiøse program for skiftende utstillinger. Til sammen vil Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst få omtrent 4200 m² til rådighet. Det nye museet vil bli plassert i en skulpturpark som også skal tegnes av Renzo Piano.
Arkitektonisk er Astrup Fearnley Museet i Oslo noe av det mest originale Renzo Piano har gjort. Han har tegnet en rekke berømte bygninger verden over, og er antakeligvis mest kjent for oppføringen av Pompidou-senteret i Paris i 1977.
Piano har vunnet flere priser for arbeidet sitt, blant annet den prestisjetunge Pritzker Architecture Prize i 1998. Av nyere arbeider kan nevnes Padre Pio-kirken (Chiesa di Padre Pio) i San Giovanni Rotondo (2004), Whitney Museum of American Art i New York (2005), The New York Times Building i New York (2007), London Bridge Tower i London (2008) og utvidelsen av Art Institute of Chicago med den tilhørende gangbroen Nichols Bridgeway fra Millennium Park i Chicago, som sto ferdig i 2009.
I 2007 bekreftet han at han skulle designe det nye Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen i Oslo. Dette er Pianos første arbeid i Skandinavia.
------
CSF bør vel bli invitert på åpningen av Astrup Fernley museet ihvertfall - men forventer ikke å bli honorert for annet enn påfyll i de små glassene... men gleden over å ha sett riktig fremover i en generasjons-perspektiv skal ingen ta fra oss glade gutter i CSF !

Men hvem har tid nok til å sikre "myke" miljøverdier i den nye områdene på Sørenga/loenga? Blir det motorbåtmarina, eller tar vi lærdom fra Stockholm eller Hamburg`s utviklede miljøer for å få opp positiv aktivitet langs hele bryggekanten fra Sjursøya til Frognerkilen?

....og siden noen plasserte Operaen innerst i en bukt, kan vel Munch vippe`s opp på tangen - og bli neste fyrtårn- signaturbygg vi trenger på havnen --))

mandag 9. januar 2012

Gratulerer Gutenberghus

Oppkjøp av TV2 gir Egmont både i dyr pose og tung men spennende sekk!
Fremtiden vil vise om en ny, nordisk media-aktør sammen med Bonnier i sverige blir resultatet.  
Dermed vil de store aktører fra trykksverte og Anders And/Kalle Anka etablere en tyngde innenfor TV/film/Innhold, og burde utfordre de eksisterende dominanter NRK, DK og Sveriges Radio. Og Telenor kan selge seg videre ut av A-pressen og konsentrere seg om infrastruktur igjen.... lukter du hestehandel er det ofte det --))

Med en omsetning på oppunder 3 mia, og overskudd mellom 200 og 300 stabilt siste årene, salgspris på 2,1 mia for 50%  gir dette  en P/E på ca 17-20 for TV2. A-pressen har solgt seg dyrt! Skulle gjerne ha visst hvilken annen kjøper de hadde for å fremtvinge forkjøpsretten til Egmont!
Det er få andre europeiske media-aktører som kan vise til så gode resultater som TV2, men rundt 10% er langt over de fleste bransjer/selskaper i europa. Marginene/rentealternativ er mer enn det man kan forvente på endel statsobligasjoner....om man sidestiller media og stats-risiko likt da..

Er det noen som tror at det vil vedvare med overskudd på 10% i TV2, levert i norge til et rent dansk selskap? Her blir det spareplaner for å få til det, Dorthe & Wathne på pensjon og eksterne lejeboere i avdelingslokalene i bergen...  Så stort er ikke "SMS-kaken" eller synergi-mulighetene utover eksisterende innkjøpssamarbeide og samkjøring av betal-kanalene!.

At A-pressen vil ut av film/TV for å konsentrere seg om oppkjøpet av Edda, og lokale papir-flater lyder merkelig. Er det Telenors strategi iforhold til innhold vs infrastruktur som ligger bak salget?
Gjennom sin 50% eierandel i A-pressen så har Telenor share 50-80 mio i res. pr år. Bedre med 500 på bok,  bare de fortsatt kan sikre seg som leverandør av sms tjenester i flere hundre mio klassen til hele Egmont/bonnier-gruppen i norden... ?? Telenor er ikke noen langsiktig eier i norske lokalaviser! Med dagens pris på penger burde A-Pressen kunnet finansiere 1,8 mia Edda-kjøpet (lokalpresse/Norge) for mindre enn TV2-utbyttet!

At næringsministeren raser og gråter for at TV2 eller "arvesølvet" blir solgt helt ut, er bare tull og viser en slepphendt holdning til hvordan statens eierskap i børsnoterte selskaper skal håndteres! . Det er de overornede rammene, og evnt eierskapsbegrensninger som han (eller kulturminister) skal påvirke gjennom. Arena er generalforsamlingsarbeide og finne arena for konstruktiv dialog mellom disse. Den sjansen har Giske hatt i de årene han har vært statsråd i begge departementer. Når et mediaselskap som Schibsted blir "hold nede" som sentral eierskapsaktør i Norge for å bredde sin mediasatsing, og opplever at alle andre broadcastingaktører i Norge nå er på utenlandske hender, så forstår jeg godt at noen i mediabransjen er litt oppgitt på en svak/feil politisk styring som går på bekostning av norsk eierskap også i mediabransjen!
Men å komme med gulp, og tilfeldig smser  på siste dagen før beslutningen blir tatt i sin egen "parti-propaganda-bakgård" blir feil... 

Jeg tror flere investorer nå vil vurdere  å investere i andre "norske upcoming" TV aktører som er i vekstfase, for TV2 er det neppe, og det løpet er kjørt.
Om rollen som almenkringkaster i Norge er viktig å holde på om 10 år er jo usikkert, da går broadcastingen i flere landsdekkende infrastrukturer allikevel til hybrid-skjermløsninger i store og små formater.  Hvis det kommer opp en "underdog" aktør som alternativ.. enten det er norskeiet ny eller en av de store europeiske/amerikanske som vil utfordre den nordiske egmont-aktøren som da har befestet seg som soleklar nr2 aktør i hele regionen. Men enhver nr 2, uten mulighet til å bli nr 1 er jo et salgsobjekt... i alle bransjer, i all land..
Bråthen - SAS - Borte , åpnet for Norwegian
Netcom - Telia - beholdt, men måtte kjøpe NGT/Chess for å holde markedsandel


Men når dette er sagt, så er Egmont en god, langsiktig eier, tilsvarende det Schibsted er og har vært i norge, og Bonnier i sverige. Stiftelse, lite turbulens og med fokus på å være pådriver for mediautvikling.
Ingen risiko for at de ansatte i TV2 skal lære å telle på dansk - selv om det alltid er en fordel når rapporteringen til Kongens by skal gjøres!

mandag 2. januar 2012

Digital eller analog nabokjerring?

Statsministerens nyttårstale, som var en rimelig "god samlende landsfadertale", var godt hevet over partipolemikk og trivialiteter. Det var passende etter et år preget av 22/7 tragedien.

Men han tok også til orde for at "vi" alle burde bli litt mere "nabokjerringer", i forståelse at vi ser etter, passer på, varsler eller følger opp hverandre også i den digitale tidsalder.
Dette er i beste fall en dårlig metafor for hva han egentlig er på jakt etter, nemlig å sikre at ekstreme synspunkter eller kriminelle aktiviteter stanses eller avdekkes! Ser dette også i lys av at man ikke kan stole på særlig hjelp av datalagringsdirektivet som er diskutert høylytt i året som var.

Mens de analoge nabokjerringene "hang ut av vinduer" og overvåket rampete gutter i gatene, så er det nok langt mer som skal til for å stramme opp den lille % som er "farlig" i vår nye digitale tidsalder.. med eller uten direktiver fra Brussel....

Åpenhet og respekt for andres meninger i de sosiale arenaer gir mulighet for å korrigere utskudd i meningsytringen. Det er ganske selvregulerende i de tilfeller folk står frem med eget navn.
Derfor så er utfordringen å snevre inn de steder hvor folk kan spytte ut for mye "eder og galle" anonymt og uten konsekvenser for seg selv.
Steder og diskusjonsforumer med redaktør-funksjon, vil jo kunne sperre/slette alle innlegg som bryter både norsk lovgivning eller er meningsløse påstander utover normal anstendighetsgrense. En enkel "rapporter"-knapp ved siden av "liker-knappen" som sender leserinnlegg ut og til godkjennelse fra utgiver vil fikse det problemet.

Men politiet må oppgraderes til å være istand til både å etterforske, infiltrere samt i en viss grad overvåke de mørkeste og mulige kriminelle stedene på nettet, uten at vi tror det går utover personvernet, er åpenbart. Men da snakker vi om profesjonelle "nabokjerringer" som skal ta den lille % av ulovlig aktivitet, ikke deg og meg.  Dette burde politiet klare å gjennomføre på eksisterende budsjetter - og litt fingerferdighet de kan kjøpe fra ISPene ...

Husk at internett og sosiale medier er ganske ungt. Selvom 50% av norges befolkning har en facebok-ident, så er det kasnkje 10-15% som er aktive med bloger, andre SM steder etc. Så antall "nye folk uten erfaring" som skal lære seg kjøreregler etc er fortsatt stor hvert år fremover!
Om 10-20 år får vi en ny generasjon bidragsydere som kanskje har hatt litt mere/bedre fokus og opplæring i "etikk, takt og digital tone" allerede fra skolen eller under studier. Det vil skape nye standarder for ytrings-oppførsel.  Det er vel få som tror at "digital facebok mobbing" på nettet vil være noe særlig problem når du risikerer å bli "tagget" i all fremtid hvis du er mobber? Da er det nok enklere å gå tilbake til analog mobbing og dekke seg bak "kujon-gjengen" for aksept og beskyttelse.
Frem til befolkningen er "oppdratt" i digital etikk (ikke spør Kristin Halvorsen om hun har satt av penger til dette i skoleplanen) , er det sannsynligvis åpenhet og gjennomsiktlighet i den digitale verden som best kan medføre en saklig debatt og en normal edruelig ordbruk på nettet.

Jeg tror ærlige, direkte tilbakemelding på skriftlige eller fotografiske overtramp, enten det kommer fra kjente, fremmede eller offentlige "nabokjerringer" er nok for å korrigere 99,9% av innholdet...

La oss ha etiske regler og gjøre dem godt kjent for denne delen av det åpne nett,
Videre bør vi fokusere på "nettvett"-informasjon slik myndighetene har fokusert på og la politiet eller betalte infiltratører ta seg av den ulovlige trafikken i de mørkeste digitale kroker på nettet. De har jo tid, for patruljering i gatene hører med til sjeldenhetene i 2012 selv i helgene og om natten når behovet er størst !!