Olympisk glede og refleksjoner 2010

For et fantastisk OL 2010 i Vancouver. Med begeistring, fortløpende topper, noen sørgedaler, rennende tårer, strålende spenning og ultimate nervepirrende dueller mellom våre aller beste idrettsutøvere! Jeg tror jeg idag hadde gitt meg selv 10års trening for å få være med på noe slikt! Det er veien og anstrengelsene til podiumet som må være i fokus. OL er bonusfesten på mange timers innsats!
Med hjelp av fair tekno, masse repriser, WebTV og faktum at det er 9 timers tidsforsjell, så har nok de fleste idrettsglade nordmenn fått "være med" i OL uten at arbeidslivet står stille halve dagene, slik som det gjør når OL er i europa.. Dette er bra påfyll for oss sportsidioter

I november skrev jeg på bloggen her at jeg luktet at nye grener og ukjente utøvere ville få sitt gjennombrudd i Vancouver. Det er det også blitt! Så gøy det var å se 19 år gamle Helene Olausen i boardercross, trist med 4 plass, men vi ser ny skigren komme og vokse uansett. Her var det spenning og fight! I samme ski familie var det jo utrolig moro at alpin-sliter Grønvold og multi-duracell-utøver Hedda B fikk sine medaljer etter mange år i gortex og ulike trange støvler! Nå må skinorge lage de kuleste "crossbakker" enten det er i Tryvann, Hafjell eller Hemsedal, slik at det kan bygges BREDDE i denne delen av alpine miljøet. Ellers dør den interessen ut, slik som freestylehopp eller ballett gjorde tidligere! Eller blir like nisjepreget (nissepreget..) som telemarkkjøring!

Alle har sett hvordan Marit Bjørgen har vokst siste året, blitt tryggere på seg selv og at hun blir OL-dronningen er fortjent og topp. Men jeg er kanskje mere imponert over innsats til Astrid U-J som var invalid for 6mnd siden, eller kule Vikebe som endelig fikk klaff med jentestafetten. At Kristin som kun har hatt stang-ut i alle år fikk stang inn, og at det gror opp nye ungjenter som Therese-Duracell og "Celine-serikkeslitenutengang" lover godt for jentelangrenn. Norge er faktisk ikke bortskjemt med toppresultater i jentelangrenn på de store anledninger, mange VM medaljer er tatt året etter OL, i mellomsesonger og når dop-rykte-landene har hatt sine generasjonsskifter!
Gutta gikk høyt ut på forhånd, Petter N er ikke preget av å ha lest jantelov og takt&tone blandt trøndere i vår verden... Og godt at de innfridde delvis til slutt. Selv om alle så gråten til kuleste nestor Hjelmeseth fra vestlandet som viste at en liten feilbedømming gir is under skia og30 sekunder ekstra i historiebøkene.
Imponerende bra var at en utøver som Martin Johnsen Sundby hevet seg etter litt uggen start- og gjennomførte bra stafett! Det er lenge siden skifolk fra hovedstadens klubber har hatt så mange folk inne på landslag og OL. Fortjent gull til Pølsa-Pettersen gjorde at alle langrennsklubber i oslo (Njård, Heming, Røa, Grorud) skal ha stor honnør for å bringe gode utøvere opp i toppen! Det var engang det var en fordel å være tømmerhugger eller skogsarbeider fra grisgrendte strøk - og nasjonal heltestatus fikk man etter seier på 5-mila hvor utøverne var "borte i 3 timer i skogen" Når Petter Northug viser verden innspurt-idrettskunst i ekstremklassen etter 2 timers taktisk løp, så åpner det seg noen dører på andre områder enn de sportslige. Dette er personlige egenskaper som programmeres underveis i de mange timers forberedelse, og som mange andre 24 åringer burde ta lærdom av. At Petter Northug ble OL-kongen er sikkert tilfredstillende nok i nuet, men han vet han kan ta "storeslem" om 4 år- og kommer sikkert mentalt inn i den modusen utover våren! At Martin fikk en tjekkisk sklitakling 100 meter fra målstreken og top10-result, kommer også bare til å skjerpe hans motivasjon til full innsats de neste 4 årene! Han får mer enn godkjent innsats for 2010! Det er flere olympiader fremover for denne unge gjengen.la oss håpe de klarer å ha det gøy og time neste "giant development" på den lange svette veien til neste OL!

De siste 4 minuttene av USA-Canada i innledende kamp var en oppvisning i hockey, med tempo, presisjon og elektrisk spenning som kom fikk grafikk-prosessoren min til å bli glovarm. At Norges lag i flere kamper klarer å ligge rett under dette nivået, med knepent tap for eks Slovakia er sååå gøy! For 25 år siden hadde vi en enslig norsk hockeykunstner i Bjørn "Botta" Skaare (+mange sloss-kjempende slitere bl.a dagens landslagstrener) men i mesterskapene var nivåforskjellen tilsvarende vi ser mellom dame/herre turneringen her i Vancouver. Tror nok faktum at flere spiller i sverige/tyskland og noen få i US får Norge inn blandt top 6 i en periode de nærmeste årene. Vi er på høyde med Finland og Slovakia allerede. Men om et lite land kan over tid holde seg som top-6 i en verdensidrett er jeg ikke sikker på når jeg ser hvordan NHL-gutta kjører på i rinken! Det skal godt gjøres å bygge norsk hockey permanent over leggskinnen til disse "hockodillene"!

Godt var det at skøytefolket ikke lot seg påvirke av turbulens med en "verdenstrener" som ikke klarer å bruke hodet til respektful oppførsel. En bronsje er bra men sier bare at vi har døren på gløtt til å komme tilbake til skøytetoppen... Det aller gledligste var at helt nye navn kom inn blant de 10 beste , og kjempeunge frøken Bøkko kanskje kan lage et jenteteam med Maren Haugli fremover. Flere utøvere sammen som hjelper hverandre på den lange veien til topp-gruppen er helt avgjørende i alle idretter.
At vi har solide og robuste idrettsledere viste Jarle Pedersen, da han vraket sin sønn til "team-tempo" løpet. Situasjonen viser imidlertid behovet for at "proffesjonelle" trenere som oftest bør ta over når barna vokser opp, og foreldre får finne andre måter å støtte, supportere den idretten eller de utøverne som skal vokse seg dyktige nok til å bli neste generasjons olympere. Det er ikke alle som er så "voksne" som Pedersen eller Finn Aamodt - vi ser det spesielt i junior-fasen i de fleste idrettsgrener både sommer og vinter!

Innertier ble det så det holdt på siste skyting! Superveteran og overmann gjennom tideneOle Einar viste at han fortsatt kan levere mer enn gull på siste stafett-skyting, og hjalp både Halvard til beste exit, og de andre at sistemann trenger å ha litt ekstrem ballast med seg i avgørende slag. Vi snakker om at han dro 45 sekunder fra russerne på siste etappe... Han har noe å lære alle "vinnere" som er fornøyd med bare å vinne. Ole Einar vil i tilegg dra fra ytterligere nr 2- og det bygger en personlighet som er unik. Tenk hvis næringslivet kunne ha noen flere individer med den holdningen innerst, men med en passe ydmykhet "utapå" Dette er "ornt`lighet på sitt beste"!

Curling er nasjonalsport i Canada, og er jo egentlig et strategispill på is. Få og små miljøer i norge klarer gang etter gang å både være underdog og hevde seg. Sjakktrekket med kule bukser og oppmerksomhet med 400.000 fan på Facebok er genialt, og skaper den lille splint under granittstenen til motstandere.. Hvor mange timer har disse gutta vært på isen i Vancouver? 40-50 fullkonsentrerte timer hvor en stens 3cm feil-retning er avgjørende for medalje eller ikke! Jeg er stum av beundring - og håper på siste stikk blir tatt i natt i finalen! Jeg tror de har noe ekstra i GT-drinken på Snarøya for å få dyrket fram denne gjengen!

Om curlinggutta må være fullt konsentrert i 40 timer, så kan det nok være at verdens beste alpinist, Alpinkonge Aksel Lund-Svindal bruker like lang tid, for å skli 0,3 km/t raskere enn de andre i det ene minuttet han blir bedømt for. Gull-sølv og bronsje - og på stødig og riktig retning til å komme i samme heltegruppe som Kjetil er imponerende - og han er der kanskje bare om 8 år! Men det morsomste var Jansruds storslalom, som også bekrefter at et lag styrker seg ved å være "flere" som matcher. Derfor trenger unge søte Nina Løseth 2-3-4 jenter til med seg fremover på vei til top-10 alpingruppen.


Idrettens mange fasetter, hvor korte-lange-feite og smale muskelfibre er optimale i hver sine ulike grener, er bra. Det gjør at ulike atleter og type utøvere kan finne sine ulike grener hvor de kan jobbe for å innfri sine mål og lyster, og klare å bruke 5-10 eller 20 år med hard strukturell trening og konkurranse innsats for å gi den indre lykke som kanskje er drivkraften for de fleste.

På slutten av den "lange Vancouver-reisen" skal vi også ha en tanke og være takknemlige for alle de som nesten kom med, som gjennom likeså harde treningsøkter og konkkuranser har gjort OL-troppen så bra som det de er. Det var sikkert riktg å erstatte Frode Andresen med en 21 åring fra Stryn, eller sette Romøren på tribunen. Det er mange som "kom nesten til OL" og om det er talent, alder, feil timing, trynefaktor eller ren uflaks som har slått ut en stor gruppe idrettsutøvere, skal ikke jeg mene noe om. Men jeg håper at idrettsnorge er så gode at de plukker med seg "taperne" også, og finner roller, arbeidsoppgaver eller team rundt de som fikk stang-ut i 2010. For noen går det flere tog, for andre så er det plass i støtteapperatet eller som ekspert-kommentatorer videre, og de ikke velger å "åpne sine sportbutikk" eller ta over gården hjemme...

Honør også til NRKs "Expert-kommentatorer". Heldigvis blir det verdsatt å ha folk som har greie på idrett, og kan formiddle spenningen i de enkelte løyper. Kjetil fortsetter i Finn Aamodt sitt suverene spor, og Thomas Aalsgård overrasker med å ha gode talegaver. For håpe tider med tilfeldige "kultur-jounalister" som blir kastet inn noe de ikke forstår er over! (ja, jeg har erfaring fra norsk seilsport...og Jon Hervig Carlsen er vel eneste med litt godkjent karakter gjennom 40 år!!!)

At norsk idrett prioriterer noen grener og øvelser er sikkert smart da vi tross alt er veldig få mennesker som rekrutteringskilde. De som hevder at vi er "superidrettnasjon" fordi vi er så rikt land, tar feil. Når USA legger inn 20 ganger mere i penger enn norge for å dyrke frem OL-utøverne, så gir det ikke USA særlig flere medaljer. Det skal langt mere til enn penger for å dyrke frem vinnerkultur og enere!
Norge er relativ flink til å bygge idrettsanlegg, og den frivillige innsatsen i alle landets idrettsklubber, sommer som vinter er enorm. Det er og skal være plass til unge som har det gøy med idrett- til å utvikle seg på fjord, fjell, i skibakker eller på fotballarenaer.

Det er å håpe at idretts-organisasjonen Norge etter hvert store OL plukker ut noen få nye "grener", og gjør litt ekstra for dem. Med risiko for at alle middler går til flere fotballbaner eller nye Holmenkollanlegg, så skal vi ikke glemme å legge grunnlaget for nye grener. Nå trenger vi boardercrossbaner, shorttrack-skøyteparker og tette langrennarenaer!

Historisk så er det på de nye grener og øvelser vi sanker våre idrettsmedaljer og har gjort det i 100 år. Fra Sonja Hennie sin pionerdans da damer ikke var i nærheten av isen, via de "gale" Rud-hopperne fra Kongsberg, seilerne våre på 20-tallet, skøyte-skigåing med Annete Bøe i 1985, Windsurferne som Jan Wangaard og Anders Føyen for 30 år siden, Snowboardgutta med Terje Haakonsen eller sprintlangrennteamet på 10 nordmenn i verdenstoppen de siste 5 årene...
Når en shorttrack-skater fra Korea som aldri har gått 5K/10K tidligere tar innersvingen på blaserte nederlendere og andre tradisjonelle skøytenasjoner etter 4 mnd trening på langbane så kan man jo lure hva vi holder på med! Det samme skjedde da amerikaneren Erik Heiden tok innersvingen på et størknet skøyte-miljø dominert av europa i 1980. Underdogs har alltid fått heltestatus - også de norske. Våre "norske underdog`s" i 2010 var sikkert 3/4 av medaljevinnerne våre! HURRA !


Så oppsummert 2010 og Norges innsats i Vancouver; det er fantastisk med så mange medaljer i de tradisjonelle "norske" idretter, men idrettsnorge må ha en videre høyere fokus på de innovative grener og øvelser fremover.
Sørge for å bygge gode idrettsarenaer, få organisert nye grener i eksisterende idrettsklubber, og være den idrettsnasjonen som er legger mest og best forhold tilrette for nye, innovative idretter.
Kun da kan Norge være i tet i olympiaden 2050 også!
Men det er altså lov til å sutte litt på karamellen våre fantastiske utøvere i Vancouver 2010 oppnådde! GRATULERER vi er fortsatt en vinter-idrett-supermakt- takket være latterlige lite penger, men desto mere hard frivillig idrettsinnsats over hele landet!