onsdag 11. desember 2013

Havnepromenaden og innerste del av Akershuskaia


Innspill til Oslo kommune Promenaden
(illustrasjoner kommer senere)

Sak  201200573

Akershusstranden – blir det en stille asfalt-strekk eller en opparbeidet minumumsløsning for å sikre en opplyst, kvalitets-promenadestrekk?

Hvordan kan vi se den nye HavnePromenaden sammen med hele byområdet og sikre et godt, positivt havnemiljø med røtter tilbake til maritim historie? 

Hvis rådhusplassen hadde vært asfaltert, og uten belysning, ville den ha vært en «rolig oase» som hadde tiltrukket seg folk på tider av døgnet og tider av året som tiltrekkes mørke, forlatte områder. Hvis strekningen fra Rådhusplassen forblir et område med asfalt/promenadestrekk, noen lukkede skur og en og annen veteran-båt langsetter kaien, vil dette området svinne inn i en trist, mørk krok av promenade-strekket fra Sørenga til Sjølyst.   

Jeg mener byen kan med enkle midler sikre både en maritim historisk miljø, samt åpne opp dette strekket på et par hundre meter til å bli « mykt trafikk-knutepunkt» til Akershus Festning, Kontraskjæret, Christian Radich, Fjordcruise- samt internasjonale Cruise-turismetrafikken samt de litt mer rustikke (sommer) serveringsstedene som allerede har en plassering her.

Det krever at belysning, trasevalg, annen infrastruktur legges «på riktig» plass, og at vi ser at dette er «førsteinntrykket» for mange gjester inn/ut av både akershus-kaien og Akershus Festning. 

Grunnleggende føringer for området

-          verneverdig festningsmur / skur 28-33 og bevaringsverdig eksteriør form

-          Behov for en «roligere sone» på promenade-strekket, som en «motvekt» til Aker Brygge og deler av sentrum. Det er ingen ambisjoner om å etablere noe nytt resturantbrygge, selv om det er nærliggende å tenke på den ytre delen av kanalen som er i Nyhavn/København

-          Oslo Havn, avtaler med ulike leietagere, hensyntatt for å skape maritimt miljø – vektet med fartøybevaring/museums-formål

-          «Visit Oslo» – flere hundre tusen cruisepassasjerer spaserer  til eller fra oslo by (ikke alt er busser begge veier til Hpolmenkollen) mens skipene på Akershuskaien ligger inne. Akershusstranden og strekket er førsteinntrykket for mange av gjestene som kommer til Oslo


Hensyn til ulik type myk trafikk (gang/sykkel/funksjonshemmede)  forbi i området;

-        Tilgjengelighet fra Rondo/Kontraskjæret/festningsområdet  og østlige rådhusplass

-        Tilgjengelighet til/fra Akershus festning/hjemmefrontmuseet og restaurant

-        Trafikk fra cruiseskipene, promenade-trafikken og g/s strekket





Jeg mener området vil styrke sitt formål som en rolig «oase» og en visuell flott og innbydene «Oslo Rådhus Portal» for all ulik myk trafikk i indre havnebasseng ved å inkludere følgende utviklingsprosjekter utover selve promenade-dekket. 


-        Promenade-pavliongen langs muren (RådhusPavliongen)  100 meter x 7 meter glasspavliong med limtre-tak som inneholder permanente utstillinger og noen «sesongåpne» tilbud. Se forslagsliste aktører nedenfor.


-        Trapp/heis opp til Akershus festning; Innvendig heis i fjellhallen, eller bygging av trapp i glass/stål som går over murkanten og inn til restaurant/Hjemmefrontmuseet


-        Trapper opp til Kontraskjæret, ved statue, tilpasset planer om uterestaurant/reetablering av Rondo-området. Dette sikrer en bedre «flyt» helt opp til Christiania torv og den delen av sentrum som er i positiv utvikling. En helhetlig tilgang, opplyst og befolket, vil også redusere risiko for uønskede og forsøplende adferd i festningsområdet.


-        Rådhushavnen gjestebrygge, sikre tilgangsmuligheter for båter for kortvarig tillegging. Fase 1; Ny L, Fase 2; Høy sementbrygge + Klassisk lystbåt-brygge innerst i kilen. Drift av gjestebrygge kan legges til OMK for å styrke driftsgrunnlaget. 


-        Politi/Nød/Toll; På kort sikt beholde 1-2 båtplasser for nødetater, på sikt flytte all utrykning til Kongshavn eller Frognerkilen og frigjøre bygningen til annen virksomhet


-        Ny Høy sement-brygge Re-organisere bryggen for veteranbåtene slik at disse får  «hekk inn» ankring – primært for sommer-tiden , på denne måten slik at det blir plass «og «innsyn»  til flere veteranbåter i dette havneområdet. (styrker OMK sin mulighet for å drifte fartøyvern for flere båter i området)  

Oslo kommune/havnevesenet bør åpne opp for utleieavtaler med et bredere utvalg av andre lystbåt-foreninger (Furuholmen, CBF, Klassiske seilbåtforening etc)  som kan sikre økonomisk bedre fundament for det maritime museums-miljøet,  samt sikre at andre maritime kyst/båtmiljøer har en «presentasjons» plass inn i området. (utstillinger, festivaler, «maritimt grendehus» , tema-presentasjoner etc). Dette gjøres enten gjennom OMK eller med egne avtaler mellom andre maritime foreninger og Oslo havnevesen.


-        OMK – sikre at de oppgraderer skur 28/29 og bruker stedet til forsamlingshus for foreninger. De bør kunne etablere en utendørs servering mellom skurene, med enkel tak-konstruksjon tilsvarende restaurant Solsiden. Et godt miljø for fartøysbevaring krever at det er positiv aktivitet på området, ikke et oppbevaringssted med «arbeid i lukkede motorrom» og stengte skipsdekk. Bortsett fra noen «faste båter» som Børøysund/Alta/Mowhaak/CR, så burde det vært mer sirkulasjon på båter som ligger på en slik flott utstillings-område.  Det er positivt at sjøspeiderne ser ut til å finne et tilholdssted i havnebassenget, og det kan vokse seg større og sterkere samt bidra til «dugnadsresursser» for andre fartøy-oppgaver.


-        Snuplass(busser) og parkering for begrenset med biler ved skur 32/33 Diameter 20 meter, parkering i yttersirkel, Drift av P legges som vanlig gateparkering eller til OMK for å styrke driftsgrunnlaget. Dette skaper flere P-plasser på mindre «rotete» plasseing enn slik det er i dag, samt sikrer at alle farlig snuing av turistbusser gjøres bortenfor selve cruiseskipene. Gang/Sykkelsti legges utenfor yttersirkelen mot sjøsiden (inn mot skur 32/33) I midten av snuplassen kan det opparbeides plass til en minnestatue, relatert til Akershusstranda, festningen eller det maritime miljøet.


-        Trappetrinn ytterst på kaikant S33 ; Bygge i impregnert treverk en «hengende trapp» med 2-3 store trinn ytterst på CR bryggen, for å sikre en « myk fjordutsikt» fra skur 33/32 og ha tilgang fra mindre lystbåter inn til denne utstikkeren som alternativ til ombygd frakteskute uten seilføring og noen historikk fra norsk seilskute-periode. Tilsvarende nedtrappingen langs promenaden på Aker Brygge. Sikrer mennesketrafikk og etablerer et «rustikt» sted å sitte ved sjøkanten og i solnedgang for mennesker som ikke «må sitte på restaurant» ved enhver anledning.


Dette sikrer dessuten «allemannsretten» til sjøkanten og vil skape et positivt «sjøpark» type menneske-trafikk slik vi ser det i København, Gøteborg og andre storbyer. 


-        Gang/promenade + sykkelstien mellom skurene og Promenade-paviljongen, opplyst med tidsriktige «promenadebelysning» og  med sykkel-parkeringsstativer samt sittebenker langs dette strekket. Adskille promenaden med rekkverk for å redusere risiko for kollisjoner mellom gående og syklende på den kritiske 100 meters strekket.


Siktsoner – vinkler – inn/ut av Promenadestrekket på Akershuskaia


 

Mener rapporten burde ha beregnet flyt-trafikk-scenarier sammen med siktsoner noe bedre.

Her er de 3 «mulige» ekstra trafikk-kanaler inn mot akershuskaia/indre rådhushavn tegnet inn utenom selve promenades inn/ut punkter.  Jeg mener det er viktig å åpne opp inn/ut muligheter til Festningen, til Kontraskjæret/Christiania Torv og til fjorden.

Området har en historisk og unik beliggenhet som fordrer en heving av form og infrastruktur på området.  Også for å sikre et «rolig aktivitet» og en positiv passerings-sted for alle besøkende fra legre ut på Akershuskaia   Dette forslaget med de tiltakselementer som skisseres i dette innspillet er hverken kostbare eller krever store endringer i reguleringsplan. 


            Mer beskrivelse av utstillingspaviljongen og hvordan denne kan organiseres:


Rådhus paviljongen (midlertidig lett flyttbar bygning)

Bygges som en lang paviljong på et støpt dekke på de gamle togskinnene inn mot festningsmuren.  Elementer i norsk limtre/taket  og glassfasade som vegger hele veien rundt. 100-150meter lang, 6-7 meter bred.

Dører hver 10 meter i fasaden, for å kunne ta inn/ut utstillingselementer.

Bygget kan være «passivt» det vil si ved belysning og selvgående Storskjerm-displays kunne skape en positiv ramme for all aktivitet 24/7/365 uten at det må ha «åpningstider» eller bemanning.

Flere byer i danmark og tyskland har etablert slike «midlertidige paviljonger» for med en rimelig investering og neste «null» i drift, kunne få frem i lyset en «smakebit» av byens andre kultur-punkter. (i dette tilfelle; Akershus festning, Hjemmefrontmuseet, Museene på Bygdøy, Christiania Torv/Skansen/Rondo, samt den maritime kyst-kultur gjennom OMK, faste og gjestende verneverdige fartøyer som Børøysund/Alta etc)


En slik lang paviljong vil kunne splittes opp i ca 30 «utstillingsenheter», alle med vindusflate ut mot Promenaden. Den vil kunne være stengt for «innvendig besøk»

Driftsmessig så trenger den ikke å være beregnet for året rundt- aktiviteter, men den kan stå stille med utstilling i den rolige sesongen.


Faste «interessenter» i en slik Paviljong kan være;

Oslo Kommune, turistinformasjon 

Sesong-kiosk, turistsuvenirer etc

Promoteringsstand for Hjemmefrontmuseet og Akershus festning

Promoteringsstand for Norsk Maritim Museum/Bygdøy

Promoteringsstand for Sjøsenteret Vollen i Asker

Fast utstilling; Norske Krigsseilere 1940-45

Fast utstilling;  Oslo havn – utvikling gjennom siste 100 år

Utstillinger av nye prosjekter langs oslofjorden (Filipstad, Kongshavn etc)


Aktuelle roterende utstillings-aktører;

Samarbeid med interesseforeninger, yrkesfaglige og museums-interessenter bør være mulig. Det vil være viktig at området har en viss for form for «løpende aktivitet for å sikre driftsgrunnlag og en minimum økonomi for hele området.


Norsk Seilsport;

Klasseklubber og privatpersoner kan innvolveres for å ha utstillinger for spesielle historiske norske båter (Drake, Oselvar, BB11, Knarr/Killing/A-jolle – Lingebåtene ca 30 ulike seilbåtbyggere) De større seilbåtene er delvis inne i OMK (Colin Archer) men «meterbåtene» i Norge har ikke noe «tilholdssted» ennå. (5m/8m/12m- de båtene som har sikret norge mest Olympiske medaljer i sommer-OL gjennom tidene)


Dette sikrer bevaring av en viktig del av «småbåt-kulturen» og løfter denne frem i almenhetens lys. 

Video-display – storskjerm visninger  med roterende programmer er  fullt mulig. Selvgående/vedlikeholdsfrie utstillinger innenfor «vinduene er mulig å installere og drifte uten for mye «fast organisering» 


Norsk klassiske trebåter – mindre lystbåter

Norge har en lang historie både for mindre snekker/kogg/ro- og motorbåter  - det seg være lystbåter og bruksbåter.

Det er det en rekke båtbyggere langs kysten som har bevaringsverdige båter og kultur som kan vise frem et positivt maritimt bilde. Både Furuholmen- Aas og andre tegninger er spredt rundt, , Norske snekke/kogg- miljøet har også en historie som er vel verd å vise frem på litt mer sentrale steder enn nederst i en museums-kjeller på Bygdøy eller i Hardanger.   


Norsk Kystkultur;

Oselvar / joller/fiske og fangst-redskaper

Norsk håndverksfag – maritimt relatert

Oslo Havn- historie og utvikling

Norsk fiskeri – aqua kulturen før og nå


Norsk seilskute-kultur

Mer enn CR – bør kunne få på plass i området, fast eller i perioder


Norsk handelsflåte

Vise historikk til besøkende fra cruisebåtene. Hvor mange av de 200.000 kommer ut til Bygdøy? Her kan vi lage en «kortversjon» av den lange og brede historien.


Norsk oljeindustri (gjennom 50 år)

Det er 2oo meter fra H3 plattformene ble laget, men vi ser vel lite «historikk» interesse fra dagens eiere av Aker brygge utover et anker her og der..










Januar 2015, slik gikk det...

http://www.osloby.no/nyheter/sykkelpatruljen/Oslo-havn-dropper-eget-sykkelfelt-pa-Akershusstranda-7879380.html





Leif W. Erichsen (forslagsstilleren) har vært knyttet til Oslo og fjorden gjennom mange år i ulike roller i frivillighetsorganisasjoner