Vedlagt er mitt innspill til samferdselsdepartementets høringsrunde om nye parkeringsforskrifter.
10 års utvalgsarbeide, godt farget av en parkeringsbransjes behov for fortsette gråsoner og en praksis som medfører gebyrinntekt på 5-800 millioner kroner pr år har vært en tung materie å jobbe seg igjennom i sommer. 280 siders forslag, noe gode forslag, men mye helt bortkastet hvis det finnes vilje til å etablere en ordtlig og redelig parkerings-ordning her i Norge.
At det ikke stilles krav til aktører som skal tjene penger på parkeringstjenester er ille, krav burde forventes å bli stilt til en bransje som skal ha et kommersielt solid fundament. En regulering må faktisk unngå at parkerende bilister blir lurt, villedet og direkte kastet inn i "gebyr gapestokken" som parkeringskriminelle.
At Norsk lov som gjelder for all annen handel av varer og tjenester ikke kan brukes for denne bransje, er foruroligende. Kommer juristene på banen, eller er de opptatt av å mele sin egen kake i gråsone-konfliktene som denne forskriften (hvis den går igjennom) bygger opp til?
Jeg hverken tror eller håper at regjeringen kan leve med dette 280 siders "bransjefargede" fordels-skriptet. Forslaget fremlagt bygger hverken opp til de føringer/målsettinger som er gitt tidligere for arbeidet, eller bygger opp til en lavere konflikt-linje mellom en grådig parkeringsbransje og bilister som faktisk forsøker å parkere lovlig og betale for en tjeneste som er benytte.
Spent er jeg også for å lese forbrukerrådets høringsinnspill - det vil forundre meg om ikke Randi Flesland ser muligheten for å bruke sine evner for harde skyts inn i dette betente vepsebolet - det er det nemlig god grunn til....
Mitt private innspill 27/8 2014:
Samferdseldepartementet
Postboks 8010 Dep,
0030 Oslo
Oslo
27/8 2014
Høringsinnspill til ;
Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering
Innledning
Vedlagt høringsuttalelse fra meg som privatperson, bilist og
samfunnsinteressert borger.
Jeg har med stor forbauselse fulgt med og dokumentert
parkeringsbransjens praksis de siste 10 årene, og har ved flere anledninger
avslørt hvordan denne bransje systematisk forsøker å gjøre ordinære bilister
til parkeringskriminelle.
Da departementet høsten 2009 fikk nedsatt en ny
arbeidsgruppe som skulle bidra til å utrede hvordan et nytt felles
parkeringsregelverk i praksis kunne se ut, var det et hovedmål å etablere
felles regler for alle aktører, felles sanksjoner og etterskuddsvis betaling av
parkeringstjeneste. Samtidig skulle det etableres offentlig kontroll av
tilbydere og deres tjenestetilbud, som skulle sikre at bransjen kunne drives på
normale konkurransemessige vilkår.
Forslaget til nye parkeringsforskrifter mangler noen
vesentlige tiltak og regler for at målsetningene og ambisjonene for en sunn og
ærlig bransjepraksis skal ivaretas.
De foreslåtte områder for forskriftene, er til en viss grad
i direkte konflikt med selve lovgivningen for annen kjøp og salg av varer og
tjenester i Norge. Derfor må de nye
parkeringsforskriftene formuleres slik at denne tjenesten i størst mulig grad
tar hensyn til relevant annen norsk lovgivningen for kjøp og salg av varer og
tjenester.
Departementet skal ha stor ros for å få sendt nye
forskrifter endelig ut på en lang, 3 måneder høringsrunde, og med det forsøke å
sette en stopper for mer enn 10 års arbeide med nye parkeringsforskrifter. Tiden var nok nødvendig, for det har vært tung
«materie» å forsøke å lese seg igjennom 280 sider med til dels enda flere «gråsone-defineringer» og ulike
sanksjoner innenfor parkeringsområdet, som primært retter seg mot kun den ene
parten – parkeringskunder.
Oppsummert så er forslaget til nye parkeringsforskrifter
omfattende, forvirrende, og i konflikt med fundamental Norsk lovgivning og
praksis innenfor all annen tilsvarende salg av varer og tjenester i Norge.
Dette er viktig å rette opp ved de nye varslede forskrifter som må komme.
Store deler av forslaget bærer faktisk preg av at flertallet/P-bransjen
har fått fargelagt arbeidet i stor grad, og forslagene som legges frem vil
medføre en fortsatt stor og unødvendig
fremtidig konflikt mellom bransjens ulike aktører, myndigheter på kommunalt
og statlig nivå og parkerende bilister som forsøker å parkere lovlydig og uten
hinder for annen trafikk.
At det er svær vanskelig å få øye på noen som helst «innrømmelser»
til parkerende bilisters ønske om å både parkere «lovlig» og kjøpe
parkeringstjenester er ikke uventet.
Det er positivt nok å foreslå graderte bøter og korrigere et
bransjekontrollert «konfliktråd», samt innføre krav om at tilbyder skal kunne
identifiseres. Men de helt enkle forslag
til tiltak i forskriftene som raskt kan
fjerne hele grunnlaget for majoriteten
av parkeringsgebyrer, er ikke vurdert i denne lange prosessen. Det er høyst merkverdig, og jeg håper departementet
gjennom de viktigste innspill nedenfor kan unngå en fremtidig uønsket situasjon
som kun avler mer konflikt mellom parkerende bilister og ulike
(identifiserbare) tilbydere.
Merk også at konflikt og nivået av oppgitthet kan ikke måles
i antall P-klager, da en stor del av bøtene blir på ulike måter betalt av
arbeidsgivere, og på den måte bare legger unødvendig byrde til norsk konkurransedyktighet.
Når vi vet at den nye tvisteloven fra 2010 gir mulighet for å få dekket 20% av
tvistegrunnlagets størrelse, så forstår de fleste at klage på feil ilagt gebyr
i en lang prosess for å få returnert maks 60-140 kroner for måneders arbeide er
fånyttes. Derfor påhviler det departementet gjennom disse nye P-forskriftene å fjerne unødvendig grunnlag for en
bransjes med en ekstrem stor bøteiver.
De viktigste
svakheter ved de nye forskriftene er:
Før jeg begrunner disse 3 manglene, så er det viktig å se på
de 3 ulike former for vilkårsparkering for allmenheten som dette dreier seg om.
Virkeområdet vil være;
a; vilkårsparkering på veg åpen for allmenn ferdsel,
b: håndheving på veg som ikke er åpen for allmenn ferdsel
c: parkeringsrestriksjoner utenfor veg
A: Gate/Vei-parkering
(vilkårsparkering på vei åpen for allmenn ferdsel)
Eneste forvirring som burde tydeliggjøres er om det er
riksvei, kommunevei eller privat vei, og hvem som har ansvaret for skilter,
oppmerking eller sanksjoner på denne. Definering tettbebyggelse og distrikt
kunne vært gjort.
Ansvaret for skilting bør ikke i uoverskuelig tid pulveriseres
mellom politi, kommunens samferdselsetat og Statens veivesen. Krav til
utforming av skilt for private veier og eiendom burde kunne etableres.
Det bør i byer stilles krav til både skilt- og
veibaneoppmerking for flere av de typiske «trafikkfellene» som de siste 10-20
årene er godt dokumentert gjennom praksis, f.eks regel om 5 meter fra avrundet fortau. Dette
grunnet is/snø forhold som i store deler av året skjuler disse punktene, og
urimelig bøtelegging når biler står 7 meter fra et fortaufelt hvor kantstener
har en marginal kroming skjer ofte. Spesielt gjelder dette for indre
by-parkering.
Oslo kommune /Trafikksjefens etat har oversikt på de 30-40
gatekryssene hvor en bedre oppmerking ville fjernet enhver tvil om rettighet
til parkering. Vi snakker altså om de stedene som det er vanskelig å vurdere
hvor «buen på fortauet» starter og hvor det oppfattes som «melke-steder» for
trafikketaten.
B: Definert
parkeringsområde (= virkeområde utenfor veg, innenfor et begrenset areal)
Dette dekker alle som tilbyr parkering mot betaling (gjelder
også der det er kr 0,- for bilistene) på åpne eller lukkede plasser. Forskrifter
må sette en grense, f.eks at alle steder med mindre enn plass til f.eks 5 biler
skal håndteres etter gate/vei- parkeringsforskrifter. På områder hvor det er
reservert parkering, settes det opp parkering forbudt skilt, med krav til
synlighet for område eller enkelt-plass, og håndheves etter de forskriftene.
Med dette sikrer man at alle aktører, selskaper, offentlig
eller privat/boligsameier som tilbyr parkering (betalbart eller ikke) på sin
eiendom, må følge de generelle lover for all salg av produkter og tjenester.
Det betyr at det må
stilles enkle krav til tilbyder hvis de skal drive parkeringsvirksomhet på et
avgrenset område;
Informasjonsplikt
for kostnad og spesielle betingelser i øyeblikket
Etterskuddsbetaling
av faktisk forbrukt tjeneste.
Sikre
dokumentasjon i utkjørings-øyeblikket
For vilkårsparkering på definert område løses dette svært
enkelt ved at det stilles krav til å etablere en «Port/Bom» ved alle områder
hvor det skal være organisert parkeringstjeneste av (godkjent) tilbyder.
(selskap eller grunneier)
Denne trenger ikke å være spesifisert på «type», da det kan
være en fysisk port, eller en fremtidig digital port som åpnes uten forsinkelser med en brikke eller via mobiltelefon.
Det er ikke urimelig at en tilbyder som skal tjene penger på
en tjeneste, må investere et minimum for at et slikt krav innfris. Det er slik
i alle andre bransjer som selger varer eller tjenester til forbrukere.
Hvis grunneier ikke ønsker å investere for å kunne tilby
parkeringstjenester, så er det helt fritt å tilby allmenheten gratis parkering
på sin eiendom, men da skal det ikke kreves andre gjenydelser enn at de
parkering f.eks på oppmerkede steder, følger skilter om parkering forbudt etc.
Eller man kan sperre av arealet,
slik at det ikke er mulig for fremmede parkerende bilister å komme inn på annen
manns eiendom. Forskriftene må ta ansvar for å stanse «lureri» ved å være
tydelig på krav til parkering forbudt-område. (sperre fysisk eller med god
skilting)
C: Utenfor
vei/parkeringsplasser, (virkeområde for alle områder utenfor veg)
dette defineres som ulik type utmark, ulik type veiskulder,
skog / skogsbilveier etc
Problemene oppstår stor sett der det er utfartspunkter eller for eksempel
fly- buss og togstasjoner.
Det burde ikke være problematisk å sette opp ordinære
trafikkskilt, eller definere soner med parkerings forbudt. Hvis
parkeringsrestriksjoner gjelder for et stort geografisk område må tydelig
informasjon settes opp ved innkjørsel. (f.eks bom der skogsbilveien går) Dette
er dekket ok i forslaget til forskrifter, dog kunne det defineres hvor grensen
for «grov overtredelse» vil gå, ref forslag om differensiert gebyrilegging.
I forskriftene burde det defineres bedre hvordan parkering
til hinder for passering, eller fare for beredskapstjenester fremkommelighet,
vil medføre både gebyr og fjerning av bil (groveste sanksjon). En presis
lovgivning vil tydeliggjøre at bortkjøring av parkerte biler skal ha en årsak i
at det hindrer fullstendig annen
fremkommelighet, f.eks utrykningskjøretøyer.
De viktigste
svakheter ved forslaget til de nye forskriftene er:
Etterskuddsbetaling
er ikke ivaretatt godt nok.
Utvalget hevder at dette er ivaretatt gjennom en
førstegenerasjon mobil-applikasjon.
Dette er uholdbart – en lite brukervennlig mobil-løsning fra
et 3.parts selskap (eiet av tilbydere)
til 20% høyere pris så viser de sin sanne vilje til å fortsette med
dagens tvilsomme bøteleggingspraksis og
derav et høyt konflikt-nivå.
I forskriftene kunne man stille krav til «digitale
betalingsløsninger skal kunne registrere inn/utkjøring automatisk (med brikke
eller mobil) uten unødvendig forsinkelser. (BroBizz og bompengeringene har jo
allerede dette på plass)
I en forskrift kan «unødig forsinkelse» defineres til 1
sekund eller 3 sekunder (brikke-sms eller legge inn ekstern billett).
I dag bruker folk 1-2 minutter på å spasere til den innerste
kroken på P-huset, eller i «snøfonnen hvor automaten ligger» og det tar
dessuten ofte over 30 sekunder å verifisere betalingskort. Alt begrunnet i ønske om at noen parkerende
bilister unndrar seg betalingsforpliktelsene. Spesielt unødvendig tidstyveri og
ekstraarbeid er det i kjøpesentere med fri parkering mot en parkeringslapp – og
hvor vi gjentatte ganger ser at parkeringsvaktene sitter i bilene og observerer
aktuelle parkeringskriminelle, for raskt ilegge gebyr. Løsningen nedenfor
eliminerer denne etiske tvilsomme praksis hos bransjen.
Det er dessuten enkelt
å innføre en god løsning for parkering på definert areal, som har en fysisk
eller digital bom ved inn/utkjøring.
Både brikke og SMS kodeåpning vil fungere og imøtekomme
kravet om etterskuddsbetaling.
For gateparkering bør departementet sikre at det utlyses åpen
anbudskonkurranse for en felles ny mobil-løsning, uavhengig av
tilbyder-interesser. De har bevist at de som en av de få aktørene i norsk
næringsliv, har en høyere kostnad for en
digital ny tjeneste enn en manuell, tradisjonell løsning. Det er jo høyst
betenkelig, og viser at bransjen ikke har ambisjoner om å digitalisere betalings-funksjonen
for parkering, som kan medføre mindre volum av gebyrer og konflikter i
bransjens «parkeringsråd». Jeg vil ikke
her stille spørsmål om honorar til medlemmene av dette rådet henger sammen med
volumet av klagesaker, men overlater det til media å grave videre i.
Løsningen med brikke / abonnement eller Mobiltelefon kan benyttes av alle
parkerende og vil enkelt kunne tilpasses ulike ordinære betalingskriterier og
betalingsløsninger. Kanskje aktørene fra bankvesenet kunne ta ansvar for hele
betalingstjenesten – helt ut til «registreringspunktet» hvis forskriftene gir ambisjon om å få inn
andre og troverdige aktører inn i parkeringsbransjen?
o Vi ser også
på sosiale medier/ debattinnlegg om en økende konflikt med bøtelegging av
mobiltelefonbaserte-betalte parkeringstjenester. Dette er etter mønster fra tidligere «typisk
bøteleggingssituasjoner» 5-10 år tilbake hvor det legges opp til et virvar av
plasseringer for automater/ulike koder og ulike definerte områder på samme
parkeringsareal.( Om det er
brukervennligheten på løsningen som er svak, eller det er bevisst enkelt for en
bransje å «fylle opp gebyrkvoten» skal være usagt. Enkelt og forbrukervennlig
er det i hvert fall ikke.
Arbeid og hele belasting med klageprosessen legges uten
blygsel over på bilistene, og at det er noen flere «fellesregler» for
klagebehandling er en fattig trøst når bilistene bruker timer, uker og måneder
med en klageprosess. Er det rart det er stor andel som gir opp en slik
klagerett, selv om man vet at de sitt på det tørre?
Her skal også nevnes at den nye tvisteloven fra 2010 gir
klageren mulighet for å dekke en liten prosent av klagebeløpet. Hvis altså ikke
man legger saken over til advokater, da kan man kreve arbeid og kostnader til
den store gullmedalje med klageprosessen dekket inn.
Det er derfor
urimelig at etterskuddsbetaling hevdes å være innfridd ved at en
mobil-telefon-løsning fra bransjeselskap (EasyPark) dekker dette kravet. Det er
bare en ny variant av gammel metodikk og forretningspraksis fra parkeringsbransjen.
Krav
til fysisk utforming av parkeringsplassene for betalbar parkeringtjenester er
svake eller ikke eksisterende
Det er positivt at krav til plasser for funksjonshemmede er
hensyntatt. Hensyn til andre typer bilister (el-biler/ladere) vare/nyttekjøretøy etc er fraværende,
kanskje vanskelig å lage forskrifter om alle ulike bilister. Syklister, MC og
andre kjøretøy burde defineres og stilles krav om hvor de kan parkere.
Men jeg mener det viktigste er at det bør være klare
minimums kvalitetskrav for den fysiske parkeringsplassen for bilene som gir
tilbyder et klart definert ansvar. Dette er på linje med mattilsynets
forskrifter for de som skal servere/selge mat på bevertningssteder, og burde
være enkelt å ta inn i forskriftene.
Krav til
lengde og bredde på parkeringsplassene må etableres. Ansvaret for småbulker og oppskraping av
parkerende biler føres i dag over til bileier og forsikringsselskapene , og dermed
forsikringstagerne. Krav til egen
ansvarsforsikring som dekkes av tilbyder der hvor det f.eks er mindre enn 20cm
å få opp døren på burde vært en del av forskriftene.
Krav til minimumshøyde,
eller varsel-krav ved farlige takhøyder burde vært spesifisert bedre.
Underlagets
kvalitet: Lag en norm som kommuniseres (ABCD-type) huller, kantstener, singel,
leire, murer uten rekkverk, ting som stikker ut, ting som punkterer. Bransjen
selv burde kanskje etablere en norm, og kommunisere dette, slik at det
gjenspeiler prisen som kan tas for parkering.
Avgrensning må etableres for areal inn til «trygg parkeringsplass»
Krav til snemåking, strøing, vanndrenering er
mulig. Samme regler for alle tilbydere/grunneiere på definert område som eks
kjøpesentere har i dag.
Det er altså fullt mulig å lage universelle krav, enten det
er innendørs eller utendørs områder, og hvor
minimumskrav til tjenestenes innhold er definert. Dette er gjort
for alle andre produkter og tjenester i de fleste andre bransjer som tilbys
forbrukere.
Er det noen grunn til at
parkeringstilbyderne ikke har slike krav rettet mot seg i forslaget til
parkeringsforskrifter?
3. Informasjonskravet
ved kjøp av tjenestene er svært godt «gjemt» unna
o
I all annen
handel av varer og tjenester til forbruker stilles det krav til hva det skal
koste, og hva innholdet skal være. Dette er informasjon som kreves opplyst
kunden FØR man plukker varen eller bestiller tjenesten, da i liter/kilo/tid
etc.
For en parkeringtjeneste på et
avgrenset område må det derfor settes opp krav til informasjonsplikt ved
innkjørselen, f.eks time/oppstart/døgnpris (oppstart er minimumskostnad ved å
kjøre inn).
Kravet fra forbrukere må være at de kan
«snu» eller stanse kjøpet av tjenester før kostnader faller på, ut
ifra at man vet hva tjenesten vil koste.
Mer detaljert informasjon som er generelle og i overenstemmelse med
generelle parkeringsforskrifter, skal være tydelig oppslått på stedet.
o
Forskriftenes
ordlyd må dessuten
snus slik at det
påhviler tilbyder å merke godt og tydelig de steder innenfor parkerings-området
hvor det IKKE er lov til å parkere.
(utenfor branndører/trapper etc) I 2014 så bør det være slutt med «liten skrift
på bortgjemte skilter bak store trær» slik vi ser at er fortsatt vanlig praksis
hos de fleste aktørene i parkeringsbransjen.
o At man
forsøker å harmonisere skilt- og legge større ansvar for all skilting på
vegvesenet er bra. I forskriftene burde man presisere hvor på en evnt
parkeringsplass/anlegg hvor betingelser skulle bli plassert. Forslag; Ved innkjørsel og ved naturlig de
stedene hvor man spaserer ut fra parkeringsområdet. (f.eks ved inngangsdør til
butikk)
Jeg håper at mitt
innspill ovenfor vil bidra til å styrke formålet med reglene gitt i føringene
for arbeidsutvalgets mandat i sin tid;
- Sikre en forutsigbar,
balansert og forbrukervennlig utøvelse av parkeringsvirksomhet
- Sikre at
parkeringstilbudet er universelt utformet
- Sikre at
parkeringsvirksomhet utøves med god kvalitet, og mest mulig likt
uavhengig av
hvem som er tilbyder
- Bidra til likere
konkurranseforhold mellom tilbydere av parkeringstjenester og
- Legge til rette for
offentlig kontroll av virksomheten
Oslo 27.august 2014
Leif W. Erichsen
PS;
I motsetning til de fleste som har jobbet med de nye
forskriftene de siste årene, kan jeg poengtere at jeg ikke snakker «for min
egen interesse og syke mor» lenger.
I fjor flyttet jeg til sentrum av Oslo, og savner hverken
bil, kø i rushtiden eller å kjøre rundt på leting etter parkeringsplass. Jeg konverterte
til tråsykkel, joggesko, Vespa og privatsjåfør ved behov. Oslo by er nemlig blitt et paradis å handle i etter at
bompengering og fjerning av betalbare parkeringsplasser i gatene har tatt «grønn»
overhånd.
Så det er ikke av «egeninteresse» at jeg mener
at en «outlaw» bransje med aktører,
enten det er skatteparadis-tilknyttede, store og arrogante, eller bare
uanstendige og grådige, må bli regulert etter de samme grunnleggende lover som
for all annen næringsvirksomhet.
Det håper jeg at departementet med sin nye ledelse fra 2013
også innser.