torsdag 10. september 2020

Norges Seilforbund 50 år 2020 - boken som unnlot litt for mye av det som skapte Norsk seilsport de siste 50 årene

 Innlegget i Seilmagasinet sept 2020 ble en litt kortere artikkel, og det er sikkert best. Den lengste artikkelen dro for mye seilsportpolitikk inn 

Her er link til seilmagasinet;

https://api.seilmagasinet.no/leif-w-erichsen-norges-seilforbund/jubileumsbok-som-ikke-forteller-alt/703283


Her er "brutto-artikkelen"

Norges seilforbunds 50 års historie fortjener langt mer enn det boken "Seiling i Norge" gir.  

Boken ført i pennen av Mikkel Thommesen  til NSF 50 års jubileum 2020 har med en lang rekke av de viktigste hendelser, men store deler av den "moderne tids" seiling- og forbunds historie er uforståelig utelatt, eller endog mye trykkleifer og faktafeil. 

Er det slik Seilforbundet ønsker å  få frem historien til den organiserte delen av vår idrett? 

Boken burde vel startet fra sent på 60 tallet og de hendelsene på fjorden og i korridorener på Rud, som lå til grunn for etableringen av NSF, politikken og NIFs strategi rundt organiseringen av norsk idrett.  
Hvorfor er trendene, arrangementene og båtklassene som satte preg på Norsk seilsport på 70- og 80 tallet nærmest utelatt?   
 Hvor er historien om 2 mannsjollene, de små kjølbåtene og de første initiativ for seiling med funksjonshemmede? 

Kunne man brukt et par sider å skrevet om solide båtklasser i mange seilforeninger til "hver seilforening sin båtklasse? De store utenlandsreisene som lærte oss å like varme strender? Snipene som reiste i karavan til Palma i påsken, 30-40-50 Brettseilerne til mesterskap rundt i hele verden, 50 seilere til Grand Canaria/Anfi de Mar hver vinter for å seile integrert i 2,4mR , for ikke å glemme alle klasser som seilte i Øresund og Marstrand hvert år. 
Antall seilere som fikk lukte på internasjonale startfelt var enormt de første 10 årene  vs de siste 10 årene av forbundets levetid. Hvorfor skjedde dette, og hvorfor er boken så fokusert på de siste 10-20 årenes smale regatta-deltagelse?

Transformasjonene og utviklingen av båtklasser - dette var med å skape Norsk seilsport på goidt og vondt; 
- fra Killing/Kutter/Knarr/BB11/Andunge perioden til Yngling, H Båt og Solingen og gjenoppstandelsen av Drakeklassen 
- Etter plywood-fremveksten på 60 tallet (Gazelle/Mirror/Dolphin) til 70 tallets Flipper- Trapez/Fireball/470 -epoke som faktisk la grunnlaget for de Norske regatta-heltene 10-20 og 40 år senere.  
- fra OK- og  Finnjollemiljøene på 60 tallet  og videre til oppblomstringen av E-jolle og laser på 70- og 80 tallet.
- Seilmiljøet rundt Sunnås sykehus og Nesodden/Steilene som ga startskuddet for seiling for funksjonshemmede, og hver vinter med Ernst Torp og Steff Herbern som dro 50 seilere til Grand Canaria uten å belaste forbundets slunkne kasse for å seile 2,4mR 

De siste 1% - eller  "1 av 100 ungdommer" som kom inn i disse båtklasse-miljøene på 60-70 tallet, var de som satte sitt preg på mesterskapene på 80- og 90 tallet, og de fleste er heldigvis nevnt. Det er forståelig at "de andre 99" ikke er nevnt, men miljøene, klassene og aktivitetene som dro bredden inn i regatta-norge burde få sin del av oppmerksomheten i en slik bok. 
 

Vi vet at alle bølger som går opp, kommer ned, og hver 7 bølge er større enn gjennomsnittet. 
Men i en historisk bok så er det båtklassene som ga tyngdepunkt.  Onsdagsseilaser i lokale seilforening med mer enn 40 Flippere på startstreken - høstregattaer med innpå 100 joller i samme klasse. 700 brettseilere på sommerseilas-uke langs hele kysten.  Norsk seilsport historie har mange slike minner, men initiativ og entusiasme har vel fått varierende grobunn i et forbundskontorene som alltid har ligget langt fra sjøkanten. 
 
Resultatlistene de siste 25 årene tyder på hvor ille prioriteringen har vært - selv om hederlige mesterskapsmedaljer har ramlet litt tilfeldig inn. Alltid stas å bli "verdensmester i Oselver" men utenfor andedammen så blir det ikke lagt mye merke til...  
 

Utvikling og trender i 50 år -  hvor er det kapitlet? 
Transformasjonen fra 3500 ganske aktive A-joller pr 1969 og 5-6 optimistjoller til et tiår med 100 optimistjoller og st.hansbål for alle A-jollene. Hva skjedde? 
Da 2 mannjollene "døde" så blomstret E-jolle og Laser klassene - men volumet av disse var vel bare en brøkdel av perioden fra primo 70-tallet. Og positive Feva-sponset klasse blir jo som en dråpe i historien. 
Brettsportens sterke opptur og raske nedtur på 80 tallet - hva skjedde ? 
Men gode seilere bl.a. i Bundefjorden, Asker, KNS, Moss og Tønsberg kom ut fra denne perioden.  Foreldregenerasjonen tok ansvar i foreninger og forbund - og hadde stort sett sin egen agenda eller oppfølging av sine egne poder å fremføre. Hvem i forbundet tok på seg den store sydvesten - og skimtet mulighetene utenfor egen skjærgård?  
En jubileums bok burde vel ha gjort en analyse eller fått uttalelser om årsaker til knall, fall og kullseilaser, slik at vi glade seilere kan lære av hva som skjedde feil. 
Det burde faktisk vært 100 vis av Norske internasjonale toppseilere som kom ut fra all seilsportaktivitet de  første 10-år  av NSF sitt virke. Og ikke tusenvis av utslitte frivillige !  
  
Bredde skaper topp. La oss håpe at den gode bredde på nye steder som Ulabrand kan legge grunnlaget for fremtidig topp. Men for 50 år siden var det slike jolle-miljøer 5-6 steder bare i indre oslofjord.  
 
Hvor er historien om foreningers kamp for å ha et sted å drive sin idrett på? Er noen klar over den forsvinnende lille % andelen av  anleggsmidler til vår idrett som seilsporten har klart å sikre? Hva betydde Hella-banen for trening av olympisk baneseilas? Hvem kjempet for at Oslobanen skulle få "plass i fjorden" i skips-anløpenes kjølvann?

Hvorfor er innsatsen til de 40 talls klasseklubber utelatt? 
Det er en kjennsgjerning at klasseklubber etter Kjerulf/Sundheims epoken mistet all organisatorisk status og økonomiske-grunnlag tidlig på 80 tallet. Og når seilforeninger (og kretser) er eneste akseptable ledd, ja så blir det "hver by" sin avdankede seilbåtklasse" -syndromet.. Det styrker neppe bredde eller bredde i toppen av idretten vår. Dessuten ser vi idag regatta-aktviteter utenfor den organiserte delen av idretten vokse.  

Arrangementer; 
Vi vet alle hva Skaw Race betydde for havseilaser. Men hvor ble det av kapitlet om alle de andre store regattaene etter at "landsregattaen i Horten druknet samtidig med NSF ble etablert ? Jeg nevner her noen av de viktigste; 
- Krystallregattaen på Randsfjorden - 2-300 joller i september hvert år invitert av Glassverket og lokale entusiaster. 
- Asker Grand Prix, 300 joller på Blakstadtangen - det var ikke plass til biler og tilhengere så ungdommer seilte fra malmøya, oksvald og sarbuvollen til Blakstad. Ikke rart det ble mye god treningstid for denne generasjonen!  
- Oslo Race Week - både den første runden på 80 tallet og i 20 pr fra 1990 med Aker Brygge /Herbern Marina som base 
- MILK Festival 
- Skagen Race, etter 10 år nesten uten havseilaser i Skagerak dro CSF igang nytt konsept med tett samarbeid med Skagen kommune og handelsstand i 1990 - før de overlot til Bærum å dra arrangementet videre i 1994/95
- Pinsesamling på Fjærholmen, sammen med sommerseilaser er kanskje en av de få arrangementer som har overlevd i 50 år. 
- ABC- og  jevnlige arrangementer på Steilene, Stordal, Aker Brygge for seiling med funksjonshemmede, det gode samarbeidet med andre land og drivkrefter, som Peter Norlin ? 
Drivkrefter og frivilligheten 
Alle store arrangementer har enkeltpersoner som er drivkraften : noen ganger er det ren frivillighet, andre er det i egeninteresse;
- Trygve B/Finn R/Jostein S er nevnt i miljøet rundt seiling med funksjonshemmede : men hvorfor er en entusiast som Steff Herbern utelatt? Som i 20-25 år stilte sin Marina midt i oslo havn til rådighet for 10 dagers arrangement og sosial samlende glede? Det var vel flere deltagere her enn i alle høst- og vår regattaene i fjorden tilsammen. 
I 15 år ble Integrated cup avholdt i Oslo havnebasseng hver sommer - som en samlende faktor for å bygge videre miljøet for funksjonshemmede. I seilsporten kan kan i stor grad stille likt på startstreken - det er få idretter forunt - burde ikke integrasjons-seiling utover de siste gode sponsede initiativene i KNS være nevnt? (AmK/V. 
- Peter Marstrander , LWE og Jan von Koss som startet opp MILK Festival på 80 tallet- som trakk 5-800 brettseilere til ukes-landsregatta gjennom et ti-år.  Og som organiserte MILK Cup i 30 seilforeninger langs hele kysten, på innlandssjøene  og helt opp til Svalbard. 
Og det er en lang rekke flere tradisjonsrike regattaer rundt kysten som burde være nevnt. 
 
Konflikten mellom OBSAN (brettseilerne)  og NSF som var på nippet til at brettseilerne gikk ut av NSF og sammen med freestyle-forbundet. 
 
Norsk seilsports historie fortjener mer enn denne boken gir.   Fra å være fokusert på både bredde og topp og variasjonen av store og gode arrangementer/regattaer, så er NSF blitt en landsorganisasjon for idrettsforeninger som driver med havnedrift - brygge-kapasitet og brygge-utleie. Hvor stor % av BNSP er tuftet på seilas-aktiviteter - og hvirdan har denne utviklet seg i perioden?  
 
Om seilsporten hadde et rykte før NSF om å være blazer-kledd gubbevelde fullt av kameraderi , så er det ikke blitt særlig bedre de siste tiårene, til tross for HMK innsats under etableringen. Noe forfatteren av boken vel dokumenterer bra med sine unnlatelser og hva som er tatt med av innhold. 

Men det er vel tidstypisk at antall sider tilgjengelig for en jubileumsbok nok er begrenset i 2020, så det var ikke "plass" til alle positive nyanser innenfor NSF. Sånn sett er det nok siste gang en papirbasert historie med redaksjons-styring blir gitt ut...NSF burde kanskje ha etablert et NSF kapittel i Wikipedia og invitert til brede innspill fra hele seilnorge. 

Men; Husk at seiling er en av de ytterst få idrettsgrener hvor man har et livslangt forhold til sin passion, og den livsgleden kan ikke noen organisasjon eller forpatter ta fra oss seilere.  Motvind er til for å seile i, men medvind er fortsatt undervurdert moro ! 
 

Leif W. Erichsen
Lyst- regatta- og gledes-seiler siden før NSF ble grunnlagt - joller, brett, kjølbåt og havseilaser 
tillitsvalgt i 45 år, klasseklubber, seilforeninger, Seilkrets, Idrettskrets, andre fler-idrett-foreninger
fagredaktør 5 år i Seilsport (NSF offisielle organ) 

 

 

Leif W. Erichsen

Lyst- regatta- og gledes-seiler siden før NSF ble grunnlagt - joller, brett, kjølbåt og havseilaser 

Tillitsvalgt i 45 år, klasseklubber, seilforeninger, Seilkrets, Idrettskrets, andre fler-idrett-foreninger 

Fagredaktør 5 år i Seilsport (NSF offisielle organ) 

 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar