fredag 19. februar 2021

Demokratiet brenner !

Demokratiet brenner ! Overalt i verden ser vi demokratiske grunnverdier utfordres. Riksrett prosessen i USA ble en parodi når dokumenterte foto og lydbevis ikke plasserer et ansvar for oppvigleri på Trump, selv om han er ute av kontoret. Vi ser hva som skjer i HongKong, Myanmar og andre steder i Asia, og i tidligere Sovjetstater. Men også her "hjemme" i europa og norden er det grunn til bekymring. Regjeringens rapport fra august 2020 viste fallende troverdighet og tillit til det politiske regimet. Demokratiske dogmer og tradisjoner blir utfordret, og mange (store og mindre) befolkningsgrupper føler avmakt ved at de opplever at de ikke blir representert eller inkludert i de demokratisk arenaer. Og aksepterte rettigheter og goder i samfunnet blir fjernet med "et pennestrøk". Vi ser en stadig mer polarisert samfunnsdebatt. Vi ser beslutninger tatt uten åpen debatt tatt i "lukkede rom" av interessegrupper som har kommet seg mer eller mindre tilfeldig i posisjon . Ofte ved å ha skreket seg hese i den nye medieverden hvor fake news og fake facts er mer og mer fremtredende. Norge er ikke fritatt for demokrati utfordringer selv om rikdom, sindighet og "gerhardsen-effekten" fortsatt demper de mest ekstreme protester. Hvorfor har ikke regjeringens valglovutvalg (NOU2020:6) tatt opp de viktigste forhold som reduserer troverdighet og tillit til demokratiet i Norge?Det er ganske underlig. Kanskje det er fordi det er de etablerte politiske aktører som har vært mest ivrige til å gi sine innspill? Men demokrati dreier seg om mer enn sperregrense og minstealder ! Men det er liten tvil at "utenforskap" i all sin bredde medfører oppgitthet, resignasjon og likegyldighet. Det er høy risiko for ekstremist-oppblomstring og aggressive demonstrasjoner mot etablerte makthavere også her hjemme. Konsekvenser er en befolkning som distanserer seg fra "demokratiets arena" og hvor avmakt gir en generell passivisering og unnlatenhet i engasjement. Derav blir det fravalg av stemmebruken og lav valgdeltagelse, selv om det rykker inn store reklamekampanjer som motiverer til bruk av stemmerett hver annen sommer. Regjeringens egen rapport fra august 2020 påviste fallende troverdighet og tillit til de demokratiske strukturer. I kommuner og i stortinget ser vi at beslutninger ofte tas i en skjult prosess i stedet for å debattere åpent i valgte beslutningsfora. Det gir grobunn for særsaks-bevegelser og ekstreme grupperinger på siden av de demokratiske arenaer. Det er mer enn uheldig for et godt demokratisk samfunn. I Norge har valglovutvalget i 4 år arbeidet for å finne tiltak som styrker en høyere tillit til politiske institusjoner, på riks- og lokalplan, noe som vurderes som en nødvendighet for å ha et velfungerende demokrati . Det er mange høringsinnspill å lese, stort sett fra organisasjoner som skal mele eller forsvare sin egen eksistens. Men forslagene til gode rammevilkår for hele demokratiet er dessverre ikke innfridd tilstrekkelig i utredningen. Og innspillene fra stort sett organisasjoner og partier er mer opptatt av sperregrense i % og hvordan mandater skal fordeles i ny fylkesstruktur. Kanskje vi skulle ha en ny maktutredning samtidig med valglovutvalget ! Hvordan representasjonene speiler befolkningen og folkets vilje, og hvordan valg metodikken kan fungere i en fremtidig ny digital virkelighet, er stort sett ikke debattert. Men det er de forholdene som er avgjørende for legitimiteten til demokratiet. Utviklingen går feil vei når det gjelder den lovgivende forsamlingens representasjon av hele befolkningen. Den partistruktur vi kjenner i Norge har hatt sitt virke i rundt halve tiden siden 1814. Men er det den beste løsningen for å styrke troverdighetentildeokratiet? Stortinget blir et sted hvor en liten profesjonell parti-elite vedtar lover på saker som er avgjort i departementer, parti-organisasjoner og i nedsatte komiteer og arbeidsgrupper. Vedtaks-debatten i de politiske sakene er i stor grad fjernet fra Stortinget, og beslutninger er drevet av renkespill, populisme og taktikk for å friste en stadig mindre del av befolkningen til å avgi stemme ved neste valg. I andre sammenhenger legger man ofte frem flere alternativer,diskuterer og beslutter. På stortingets talerstol er det stort sett taler som skal forsvare en allerede tatt beslutning, og med et fåtall representanter i salen. Endringer tilpasset en fremtid i demokratiets ånd burde diskutert kortere valgperiode (2 eller 3 år), begrensninger i antall mulige perioder for representanter. Innføre kortere årlig stortingsperiode, sammen med en ny representasjonsordning kunne gitt muligheter for å styrke troverdigheten til lovgivende forsamling. Det er ikke sikkert at heltids-funksjoner og karriere -stige for parti-politikere med "lang og tro" tjeneste samler den beste gruppe beslutningstagere i nasjonalforsamlingen. Etabler en representantliste som speiler organisasjoner, næringer, yrker, alder og demografi. Og geografisk fordeling, i den grad partiene ikke ivaretar dette. Denne listen bør få representasjon for den % av de som ikke stemmer på partilistene ved valg. Da får også de som velger å ikke stemme, en stemme i demokratiet. Dermed kan dagens partistruktur som er sterkt medvirkende til uheldige polariseringer, redusere sin posisjon, og hele befolkningens ulike grupper vil kunne få sin representative stemme hørt i demokratiet. Det vil jo kunne ta brodden av en ulmebrann i Norge, og få tilbake en styrket troverdighet og tillit til det demokratiske landet vi lever godt i.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar