Innspill Oslo kommune Strategiplan 2030 Trygg, Grønn og Smart

Innspill til Oslo kommune strategiplan 2030

Sak   «Kommuneplan»

Innspill fra LWE som Osloborger, friluftslivengasjert og privatperson

Her er utkast fra april 2014:

Kommuneplan Oslo kommune 2030

Jeg ønsker som innspill til Oslo Kommunes Trygg Grønn og Smart strategi 2030 at det også settes større fokus på etableringen av gang- sykkelveier i de ytre bydeler, slik som et økende behov tilsier i  Vestre Aker bydel.

Nedprioriteringen de siste 20 årene i Vestre Aker på dette området har gitt et etterslep av behovet for trygg, god infrastruktur  til ulike brukergrupper. Jeg vil anta samme situasjon er i flere av de andre ytre bydeler også, men ønsker å bruke Vestre Aker som eksempel for denne høringsuttalelse og med innspill til noen tiltak og retningslinjer for strategiarbeidet som ligger foran i kommunen strategiarbeide

Generell innspill;

Etablering av gang- og sykkelveier de siste 10-årene har vært svært  ulikt prioritert for de ulike bydeler i Oslo.  Fokus i dagens strategiplan virker som sykkelveier i indre bydeler prioriteres opp på bekostning av all biltrafikk, samt å få opp hovedveitraseene til de prioriterte områder for arbeidsplasser (Skøyen, Lysaker, Nydalen, Bjørvika etc.) Dette har medført at etablering av myk infrastruktur i de ytre bydeler, spesielt i Vestre Aker har vært sterkt nedprioritert de siste 20 årene. Noen hundre meter sykkelvei er alt som er etablert i en bydel hvor gjennomfart- interntrafikk og stor del av sykkeltrafikken inn og ut av Nordmarka

Skal målene skissert opp i Oslo – Trygg, Grønn og Smart innfris, må det tas sterke strategiske grep for å utvikle infrastruktur for gående og syklende borgere med ulike brukerbehov i de ytre bydeler også. Dagens levekårssituasjon i vestre Aker er i dag god, men alt ettersom det tar generasjoner å måle effekten av dagens ungdommers helsetilstand ved en stadig mindre aktivt levemønster, så er det for sent å vente 50 år til for å igangsette tiltak for en sunn, frisk, aktivt lokalmiljø.  Her må Oslo kommune være føre var og se folkehelseverdier flere generasjoner fremover allerede nå.  

Oslo kommune må også i sin strategiplan gjøre arealavsetninger til både hoved-sykkelveinett og lokal sykkelnett i de ytre bydeler. Opparbeidelse av sykkelveier / sykkelfelt for internt bydelstrafikk i ytre bydeler som i Vestre Aker, eller for å etablere trygge ferdselsstrekk for all trafikk til nordmarka samt til nabokommune Bærum haster i en bydel med sterk.

Hvis ikke god infrastruktur for disse bydelene blir en del av strategiplanen Oslo 2030, risikerer vi at fortetningen og befolkningsøkningen gjør det vanskeligere og mer kostbart for å etablere enkle gode, trygge gang- og sykkelveier for fremtidens generasjoner. Kommunen må sikre sterkere gjennomføringkraft- og -evne i arealplanen, det er ikke nok med kun  gjennomføringsvilje på plass.  

Det er også generelt sett lite innovasjon og lav effektivitet i utbyggingen av spesielt sykkelveinettet i Oslo. Fra vedtak til ferdigstilling går årene! Sammenligning med andre europeiske tilsvarende byer bør gjennomføres.

Dette gir dessuten unødvendig dyr areal-utnyttelse, kostbare og langdryge prosjekteringsfaser. Stykkevis og oppdelt småstrekk her og der skaper dårlig «gjennomflyt» og trafikkfarlige endepunkter. Det blir som å etablere motorvei og krøttersti/landevei hver annen kilometer og ikke forstå utfordringer med trafikkavvikling både i det daglige og på de store utfartsdager!

Kommunen må derfor finne frem til bedre anlegg/byggemetoder, samt være i forkant for å teste ut miljømessige bedre løsninger for gang.- og sykkelveier

o   GAP Vestre Aker, reelt, vedtatt, behov (se skisse)

I Vestre Aker så er det kartlagt hvor hoved-sykkelveinettet er etablert, hva som er vedtatt siste 15årene, og også hva som er behovet for et totalt gang- og sykkelveinett for ulik type behov. Skissene nedenfor viser at gapet er stort, og at det må iverksettes smart gjennomføringsevne i kommunen for at behovet for gang- og sykkelveier skal dekkes.

(venstre; etablert hovedsykkeltrase i Vestre Aker 2014, i midten; vedtatt siste 20 år, til høyre behov for finmasket nett for å sikre ulike brukergrupper en trygg gang- og sykkelferdsel)

Alternativet er at økende sykkeltrafikk kommer i veibanen, og skaper unødvendig trafikkfarlige situasjoner, konflikter mellom ulike trafikanter og generelt gir et utrygt lokalmiljø.

o   Kostnader pr produsert løpemeter.

Utenom selve planleggings/prosjekteringskostnader så varierer dette fra 25.000kr pr løpemeter ( endring vei/ oppmerket felt i eksterende veibane, ref Nordstrandsveien 2014) til 100.000 (trase E18/Vækerø – Ullern Bydel)

Oslo kommunes plan om å bruke ca 100-130 mio de neste 5 årene dekker altså noen få kilometere pr år med gang- og sykkelvei, og sannsynligheten for at det tilkommer nye vedtak på strekninger i de ytre bydeler som Vestre Aker er vel minimale. Noe dramatisk med kostnadsnivået pr løpemeter må gjøres skal Oslo få et godt og fornuftig gang- og sykkelveinett i den neste planperiode.

o   Anleggstid (eks: Ryenkrysset-Sandstuveien 12 mnd/ Gressbanen 11mnd ) At noen hundre meter bane i veiskulder skal ta 1 år å anlegge på bekostning av biler i daglig kø, viser hvorfor det er stor motstand blant befolkningen mot selv mindre opparbeidelser av gang- og sykkelveier. Kommunen må etablere normer og krav for anleggsperiode, som stiller krav om maks «belastningstid» og som gir et incitament til entrepenørene å styrke innsatsen for å oppnå dramatisk kortere anleggstid. 

o   Gjennomføringsevne Tiden fra vedtatt tiltak til selv enkle gang- og sykkelveiprosjektene er gjennomført er ofte minst 10 år (eksempel i Vestre Aker) Det virker som samarbeide mellom sentrale bymiljø-etat og bydelene må styrkes, hvis man ønsker å kunne gjennomføre tiltak innenfor dagens politikeres levetid. Det kan være mer effektivt å bruke lokal forvaltning i frivillige avtaler med grunneiere, enn at dette settes ut til store prosjekteringsselskaper uten nær tilknytning til borgere/grunneiere i de ulike bydeler. Forhandlingsrom rundt fremtidig utnyttelsesgrad må kunne avtales når grunneiere f.eks må frasi en-to meter av tomten sin grensende til en veibane

o   Banedekke, byggeelementer og kantstener for gang- og sykkelveier;

Det kan være andre løsninger enn granitt kantsten og asfaltdekke som kan brukes i et «frostsikker» by som oslo. Det utvikles nå Solar-basert banedekke, og andre materialer blir brukt som på kant-skiller  som gir  isfritt, trygt banedekke selv i minusgrader og som reduserer asfalt-vedlikehold. Oslo bør de neste 15 årene få erfaringer med nye måter å bygge gang- og sykkelveier på, og kan med dette også tilfredstille flere brukergrupper.

Internasjonalt så utvikles med høy hastighet solenergi-banedekke, som både kan produsere strøm for «eksport» og sikre snefri hovedsykkel- bane for økene andel arbeidssyklister i sentrum. Oslo bør de neste 15 årene ta høyde for slike innovasjonsforsøk, dessuten vil produksjon av energi vil kunne dekke opp deler av kostnaden ved hoved-sykkelveinett også i et lite, kaldt land langt mot nord!

Spesifikk innspill på de ulike mål og tiltak/satsningsambisjonene som er skissert opp i plan-forslaget fra kommunen;

TRYGG

Mål 3 Alle skal ha muligheter for et godt og aktivt liv

Det betyr at vi trenger å legge til rette for trygg infrastruktur for myke trafikanter. Det er ulike brukergrupper som i ulike dager/tider på dagen og i de ulike tider på året vil trenge å få innfridd infrastruktur tilpasset et godt og aktivt liv.

Satsing 4: Alle barn sikres gode oppvekst vilkår, omsorg

og muligheter for fysisk utfoldelse

Dette medfører at strategien for all gang- og sykkelveier må ta høyde for å knytte skoler, idrettsplasser og fritids-punkter sammen med bolig-områder i bydelene. I Vestre Aker så er det ikke laget en helhetlig plan som knytter disse punktene sammen, og i arbeidet med sykkel-plan for oslo så ligger det ikke innen føringer for en slik strategi.

Dette må inn i strategiplanen 2030.

GRØNN

Mål 2 Styrke Oslos blågrønne preg

Satsing 1: Oslos biologiske mangfold skal forvaltes på en bærekraftig måte og kulturlandskap og kulturminner skal sikres for ettertiden

Satsing 2: Oslo skal verne om Marka

Aktiv beskyttelse betyr å legge forholdene til rette for aktivitet, men med skånsomt bruk av bl.a. marka. For Vestre Akers del (veksten i befolkningen) og Bærum Kommunes vedtak om utbygging av flere tusen boliger på Fossum, så er det viktig at det etableres en gang-sykkel og turvei som strekker seg fra begge disse områdene og inn i marka, samt seg mellom,  En strukturert innfalls-port til marka vil medføre lettere vedlikehold og gi en beskyttelse av ønsket kulturlandskap. 

Tiltak som må på plass i 2030-plan; Bogstadvannet Rundt: gang- og sykkel-turvei med banedekke som lett kan benyttes til ulike formål på ulike tider av året. (fot/sykkel sommer/rulleski høst/ langrenns-bane vinter)

Planlegging/arealavsetning utover de 80% av strekningen som allerede finnes iform av dårlig vedlikeholdt eldre skogsvei/skogsstier, er viktig å gjøres i 2014, slik at man kan tilpasse /ta høyde for riksantikvarens forslag til fredning av Bogstad Gård og deler av eiendommen som ligger rundt Bogstadvannet. En planlagt sykkeltrase som strekker seg fra Peder Ankers Plass og forbi Bogstad badeplass/Bogstad Gård og via Wullerløypa og videre inn til Sørkedalen må også på plass allerede i 2014.

Deler av denne vil kunne benyttes som strekning for «Bogstadvannet rundt-trasee»

Satsing 4: Det skal være god tilgang til grøntområder og anlegg for idrett, rekreasjon og fysisk aktivitet

Det betyr lokal infrastruktur også imellom disse idrettsanleggene og de mest konsentrerte boligområdene vil bli viktig. Bidrar til at barn/unge bruker føtter/sykler til og fra skole,m  fritidsaktiviteter i stedet for å bli kjørt i bil til/fra skole/fritid og får et folkehelsepespektiv samt miljø-aspekt med seg. 

Dette krever at en strategiplan for gang- og sykkelveier i Oslo som tar høyde for intern lokal trafikk i de ulike ytre bydeler, og ikke bare ha «hovedsykkelnett» og pendler/jobbtrafikken inn og ut av sentrum i sine planer. Utnyttelse av eksisterende områder som Merradalen, lysakerelva, Bogstad, Holmenkollen og Holmendammen vil medføre økt bruk og utnyttelse av disse grøntområdene

Mål 3 Vekst gjennom kompakt byutvikling og

banebasert fortetting

Satsing 3: Veksten i persontransport skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange

Det betyr at lokal infrastruktur må planlegges før eller samtidig med veksten i beboere og fortetning i bydelen vestre Asker. Det betyr også at hovedsykkelveinettet som allerede er vedtatt må igangsettes. (eks Værkerøveien) Tverr-traseer og en helhetlig plan som knytter «pendler-trafikk fra Vestre Aker og ned til Ring3 (og videre til byen og fjorden) vil være viktig (Stasjonsveien, Lyse-Åsjordet-tverrstrekkene)

Oppsummert;

Jeg ønsker som innspill til Oslo Kommunes Grønn, Trygg og Smart strategi 2030 at det også settes større fokus på etableringen av gang- sykkelveier i de ytre bydeler, slik som i Vestre Aker.

Når gjennomføringsevnen av de vedtatte sykkelveistrekninger de siste 15 årene i Vestre Aker ikke medfører nevneverdige flere meter med nye sykkeltraseer, så må gjennomføringskraften og innovasjonsevnen for bygging styrkes i de neste 15 årene. Alternativ bør man se på organisering og rollefordeling for denne typen samfersel infrastruktur, og involvere resurser i bydelene sterkere.

Etableringen av en turvei – sykkel- og frilufttrase rundt Bogstadvannet, med løsning av flaskehalsen ved Peder Ankers Plass haster, også i lys av Riksantikvarens arbeid med freding av berørte deler av eiendommen tilhørende Bogstad Gård. Dermed må det også finnes en varig løsning for denne «flaskehalsen» hvor stadig større trafikkbelastning inn og ut av Nordmarka forefinnes.

Gjøres ikke dette arbeidet nå, så blir en tiltagende negativ trafikksituasjon i Vestre Aker og på dette lille eksempelet i Vestre Aker ytterligere forverret i de neste planperiode