Narre-spill fra P-bransjen

Eksemplene på hvordan Parkering bransjen mer eller mindre bevisst forsøker å lure folk til å havne i P-fella er imponerende og omfattende.

Jeg har vel et 30-talls ulike metoder logget de siste årene, her er en ny;

Sted; Vulkan / Oslo
P3 - gratis parkering inntil 1 time  for REMA kunder som handler.

Bilisten må betale/trekke lapp, og få refundert inntil 20 kroner i kassen på Rema

Før sommeren så fungerte dette greit fra automaten. Korrekt parkering lapp kom ut etter betaling, som kunne rives i to, en til bilen, og en til butikken.

Siden juli har det som kom printet ut vært feil - og ikke som instruksen sier eller viser.
dermed sås det tvil, hva skal man gjøre.
50% vil ta med hele billetten til Rema, 50% vil legge den i bilen og gå glipp av refusjonen.

Butikksjefen hos Rema bekreftet at printen slik den er på veggskiltet fungerte frem til sommerferien, men at kunder de siste måneder kom inn i butikken med eller uten hele billetten. Og med fast stasjonert QPark kontrollør i garasjene så betydde det svært ofte ileggelse av gebyrer i Vulkan-garasjen til de som ble lurt eller gjorde feil med biletten.
Jeg ba Qpark vakten som lusket rundt om råd - og han klarte å rive på skrå (ikke i perforeringen) men midt inne på kvitteringen slik at Rema kunne få sin nødvendige dokumentasjon til å betale ut.....
Riv litt feil, og jeg er sikker på at dokumentasjonen som skal ligge i frontruten ikke ville blitt godkjent...... Neppe oppsiktsvekkende...

Det er ulike "metoder" for fri parkering i selskapene, i de ulike byen i Norge og på ulike typer parkeringsplasser.
Det er å håpe at kravene til nye parkering forskrifter sikrer en felles metode for alle ulike betalings-metoder, enten det er kr 0,- ,  kr 0 i en periode, eller en opplyst pris pr minutt fra innkjøring- til utkjøringspunktet. .
Krav til en digital eller fysisk bom ved inn/utkjørsel kunne ha løst dette uten problemer. 

Men sålenge parkering bransjen med Q park i spissen har stor egeninteresse av å sikre gebyrer fra oss parkering kriminelle, så vil de fortsatt lage ulike "gråsone" lure-løsninger - med eller uten hjelp fra butikkene eller senterledelsen rundt omkring.

Det er mulig Rema ikke har stor motivasjon til å rydde opp med QPark, de sparer jo endel refusjoner til sine kunder. Og QPark er nok bare glade for hjelp fra Rema til å skape forvirring...

Dessuten trodde jeg det var forbudt å skrive "gratis" i markedsføringsammenheng....

Kanskje forbrukerrådet skulle tatt en titt på det.....








I

STANS PARKERINGSKRIMINALITETEN !

Vedlagt er mitt innspill til samferdselsdepartementets høringsrunde om nye parkeringsforskrifter.
10 års utvalgsarbeide, godt farget av en parkeringsbransjes behov for fortsette gråsoner og en praksis som medfører gebyrinntekt på 5-800 millioner kroner pr år har vært en tung materie å jobbe seg igjennom i sommer. 280 siders forslag, noe gode forslag, men mye helt bortkastet hvis det finnes vilje til å etablere en ordtlig og redelig parkerings-ordning her i Norge.  
At det ikke stilles krav til aktører som skal tjene penger på parkeringstjenester er ille, krav burde forventes å bli stilt til en bransje som skal ha et kommersielt solid fundament. En regulering må faktisk unngå at parkerende bilister blir lurt, villedet og direkte kastet inn i "gebyr gapestokken" som parkeringskriminelle.
At Norsk lov som gjelder for all annen handel av varer og tjenester ikke kan brukes for denne bransje, er foruroligende. Kommer juristene på banen, eller er de opptatt av å mele sin egen kake i gråsone-konfliktene som denne forskriften (hvis den går igjennom) bygger opp til?
Jeg hverken tror eller håper at regjeringen kan leve med dette 280 siders "bransjefargede" fordels-skriptet. Forslaget fremlagt bygger hverken opp til de føringer/målsettinger som er gitt tidligere for arbeidet, eller bygger opp til en lavere konflikt-linje mellom en grådig parkeringsbransje og bilister som faktisk forsøker å parkere lovlig og betale for en tjeneste som er benytte.


Spent er jeg også for å lese forbrukerrådets høringsinnspill - det vil forundre meg om ikke Randi Flesland ser muligheten for å bruke sine evner for harde skyts inn i dette betente vepsebolet - det er det nemlig god grunn til....






Mitt private innspill 27/8 2014:

 

Samferdseldepartementet

Postboks 8010 Dep,

0030 Oslo

 

                                                                                              Oslo 27/8 2014

 

Høringsinnspill til ; Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering

 

Innledning

Vedlagt høringsuttalelse fra meg som privatperson, bilist og samfunnsinteressert borger.

Jeg har med stor forbauselse fulgt med og dokumentert parkeringsbransjens praksis de siste 10 årene, og har ved flere anledninger avslørt hvordan denne bransje systematisk forsøker å gjøre ordinære bilister til parkeringskriminelle. 

Da departementet høsten 2009 fikk nedsatt en ny arbeidsgruppe som skulle bidra til å utrede hvordan et nytt felles parkeringsregelverk i praksis kunne se ut, var det et hovedmål å etablere felles regler for alle aktører, felles sanksjoner og etterskuddsvis betaling av parkeringstjeneste. Samtidig skulle det etableres offentlig kontroll av tilbydere og deres tjenestetilbud, som skulle sikre at bransjen kunne drives på normale konkurransemessige vilkår.

Forslaget til nye parkeringsforskrifter mangler noen vesentlige tiltak og regler for at målsetningene og ambisjonene for en sunn og ærlig bransjepraksis skal ivaretas.

De foreslåtte områder for forskriftene, er til en viss grad i direkte konflikt med selve lovgivningen for annen kjøp og salg av varer og tjenester i Norge.  Derfor må de nye parkeringsforskriftene formuleres slik at denne tjenesten i størst mulig grad tar hensyn til relevant annen norsk lovgivningen for kjøp og salg av varer og tjenester.

Departementet skal ha stor ros for å få sendt nye forskrifter endelig ut på en lang, 3 måneder høringsrunde, og med det forsøke å sette en stopper for mer enn 10 års arbeide med nye parkeringsforskrifter.  Tiden var nok nødvendig, for det har vært tung «materie» å forsøke å lese seg igjennom 280 sider med til dels enda flere «gråsone-defineringer» og ulike sanksjoner innenfor parkeringsområdet, som primært retter seg mot kun den ene parten – parkeringskunder.

 

Oppsummert så er forslaget til nye parkeringsforskrifter omfattende, forvirrende, og i konflikt med fundamental Norsk lovgivning og praksis innenfor all annen tilsvarende salg av varer og tjenester i Norge. Dette er viktig å rette opp ved de nye varslede forskrifter som må komme.

Store deler av forslaget bærer faktisk preg av at flertallet/P-bransjen har fått fargelagt arbeidet i stor grad, og forslagene som legges frem vil medføre en fortsatt stor og unødvendig fremtidig konflikt mellom bransjens ulike aktører, myndigheter på kommunalt og statlig nivå og parkerende bilister som forsøker å parkere lovlydig og uten hinder for annen trafikk.

 

At det er svær vanskelig å få øye på noen som helst «innrømmelser» til parkerende bilisters ønske om å både parkere «lovlig» og kjøpe parkeringstjenester er ikke uventet. 

Det er positivt nok å foreslå graderte bøter og korrigere et bransjekontrollert «konfliktråd», samt innføre krav om at tilbyder skal kunne identifiseres.  Men de helt enkle forslag til tiltak i forskriftene som raskt kan fjerne hele grunnlaget for majoriteten av parkeringsgebyrer, er ikke vurdert i denne lange prosessen.  Det er høyst merkverdig, og jeg håper departementet gjennom de viktigste innspill nedenfor kan unngå en fremtidig uønsket situasjon som kun avler mer konflikt mellom parkerende bilister og ulike (identifiserbare) tilbydere.

Merk også at konflikt og nivået av oppgitthet kan ikke måles i antall P-klager, da en stor del av bøtene blir på ulike måter betalt av arbeidsgivere, og på den måte bare legger unødvendig byrde til norsk konkurransedyktighet. Når vi vet at den nye tvisteloven fra 2010 gir mulighet for å få dekket 20% av tvistegrunnlagets størrelse, så forstår de fleste at klage på feil ilagt gebyr i en lang prosess for å få returnert maks 60-140 kroner for måneders arbeide er fånyttes. Derfor påhviler det departementet gjennom disse nye P-forskriftene å fjerne unødvendig grunnlag for en bransjes med en ekstrem stor bøteiver.

 

De viktigste svakheter ved de nye forskriftene er:

• Etterskuddsbetaling er ikke ivaretatt godt nok.
   
• Krav til fysisk utforming av parkeringsplassene for betalbar parkeringstjenester  er svake eller ikke eksisterende

• Informasjonskravet ved kjøp av tjenestene er ikke ivaretatt godt nok.

Før jeg begrunner disse 3 manglene, så er det viktig å se på de 3 ulike former for vilkårsparkering for allmenheten som dette dreier seg om.

Virkeområdet vil være;

a; vilkårsparkering på veg åpen for allmenn ferdsel,

b: håndheving på veg som ikke er åpen for allmenn ferdsel   

c: parkeringsrestriksjoner utenfor veg

 

A: Gate/Vei-parkering (vilkårsparkering på vei åpen for allmenn ferdsel)

Eneste forvirring som burde tydeliggjøres er om det er riksvei, kommunevei eller privat vei, og hvem som har ansvaret for skilter, oppmerking eller sanksjoner på denne. Definering tettbebyggelse og distrikt kunne vært gjort.

Ansvaret for skilting bør ikke i uoverskuelig tid pulveriseres mellom politi, kommunens samferdselsetat og Statens veivesen. Krav til utforming av skilt for private veier og eiendom burde kunne etableres.   

Det bør i byer stilles krav til både skilt- og veibaneoppmerking for flere av de typiske «trafikkfellene» som de siste 10-20 årene er godt dokumentert gjennom praksis, f.eks  regel om 5 meter fra avrundet fortau. Dette grunnet is/snø forhold som i store deler av året skjuler disse punktene, og urimelig bøtelegging når biler står 7 meter fra et fortaufelt hvor kantstener har en marginal kroming skjer ofte.  Spesielt gjelder dette for indre by-parkering.  

Oslo kommune /Trafikksjefens etat har oversikt på de 30-40 gatekryssene hvor en bedre oppmerking ville fjernet enhver tvil om rettighet til parkering. Vi snakker altså om de stedene som det er vanskelig å vurdere hvor «buen på fortauet» starter og hvor det oppfattes som «melke-steder» for trafikketaten.

 

 

B: Definert parkeringsområde (= virkeområde utenfor veg, innenfor et begrenset areal)  

Dette dekker alle som tilbyr parkering mot betaling (gjelder også der det er kr 0,- for bilistene) på åpne eller lukkede plasser. Forskrifter må sette en grense, f.eks at alle steder med mindre enn plass til f.eks 5 biler skal håndteres etter gate/vei- parkeringsforskrifter. På områder hvor det er reservert parkering, settes det opp parkering forbudt skilt, med krav til synlighet for område eller enkelt-plass, og håndheves etter de forskriftene.  

Med dette sikrer man at alle aktører, selskaper, offentlig eller privat/boligsameier som tilbyr parkering (betalbart eller ikke) på sin eiendom, må følge de generelle lover for all salg av produkter og tjenester.

Det betyr at det må stilles enkle krav til tilbyder hvis de skal drive parkeringsvirksomhet på et avgrenset område;

1. Informasjonsplikt for kostnad og spesielle betingelser i øyeblikket
2. Etterskuddsbetaling av faktisk forbrukt tjeneste.
3. Sikre dokumentasjon i utkjørings-øyeblikket

For vilkårsparkering på definert område løses dette svært enkelt ved at det stilles krav til å etablere en «Port/Bom» ved alle områder hvor det skal være organisert parkeringstjeneste av (godkjent) tilbyder. (selskap eller grunneier) 

Denne trenger ikke å være spesifisert på «type», da det kan være en fysisk port, eller en fremtidig digital port som åpnes uten forsinkelser med en brikke eller via mobiltelefon.

 

Det er ikke urimelig at en tilbyder som skal tjene penger på en tjeneste, må investere et minimum for at et slikt krav innfris. Det er slik i alle andre bransjer som selger varer eller tjenester til forbrukere.

Hvis grunneier ikke ønsker å investere for å kunne tilby parkeringstjenester, så er det helt fritt å tilby allmenheten gratis parkering på sin eiendom, men da skal det ikke kreves andre gjenydelser enn at de parkering f.eks på oppmerkede steder, følger skilter om parkering forbudt etc. Eller man kan sperre av arealet, slik at det ikke er mulig for fremmede parkerende bilister å komme inn på annen manns eiendom. Forskriftene må ta ansvar for å stanse «lureri» ved å være tydelig på krav til parkering forbudt-område. (sperre fysisk eller med god skilting)

 

C: Utenfor vei/parkeringsplasser, (virkeområde for alle områder  utenfor veg)

dette defineres som ulik type utmark, ulik type veiskulder, skog / skogsbilveier  etc  

Problemene oppstår stor sett  der det er utfartspunkter eller for eksempel fly- buss og togstasjoner.

Det burde ikke være problematisk å sette opp ordinære trafikkskilt, eller definere soner med parkerings forbudt. Hvis parkeringsrestriksjoner gjelder for et stort geografisk område må tydelig informasjon settes opp ved innkjørsel. (f.eks bom der skogsbilveien går)   Dette er dekket ok i forslaget til forskrifter, dog kunne det defineres hvor grensen for «grov overtredelse» vil gå, ref forslag om differensiert gebyrilegging.   

I forskriftene burde det defineres bedre hvordan parkering til hinder for passering, eller fare for beredskapstjenester fremkommelighet, vil medføre både gebyr og fjerning av bil (groveste sanksjon). En presis lovgivning vil tydeliggjøre at bortkjøring av parkerte biler skal ha en årsak i at det hindrer fullstendig  annen fremkommelighet, f.eks utrykningskjøretøyer.

 

 

De viktigste svakheter ved forslaget til de nye forskriftene er:

1. Etterskuddsbetaling er ikke ivaretatt godt nok.  

Utvalget hevder at dette er ivaretatt gjennom en førstegenerasjon mobil-applikasjon.

Dette er uholdbart – en lite brukervennlig mobil-løsning fra et 3.parts selskap (eiet av tilbydere)  til 20% høyere pris så viser de sin sanne vilje til å fortsette med dagens tvilsomme  bøteleggingspraksis og derav et høyt konflikt-nivå.

I forskriftene kunne man stille krav til «digitale betalingsløsninger skal kunne registrere inn/utkjøring automatisk (med brikke eller mobil) uten unødvendig forsinkelser. (BroBizz og bompengeringene har jo allerede dette på plass)

I en forskrift kan «unødig forsinkelse» defineres til 1 sekund eller 3 sekunder (brikke-sms eller legge inn ekstern billett).

I dag bruker folk 1-2 minutter på å spasere til den innerste kroken på P-huset, eller i «snøfonnen hvor automaten ligger» og det tar dessuten ofte over 30 sekunder å verifisere betalingskort.  Alt begrunnet i ønske om at noen parkerende bilister unndrar seg betalingsforpliktelsene. Spesielt unødvendig tidstyveri og ekstraarbeid er det i kjøpesentere med fri parkering mot en parkeringslapp – og hvor vi gjentatte ganger ser at parkeringsvaktene sitter i bilene og observerer aktuelle parkeringskriminelle, for raskt ilegge gebyr. Løsningen nedenfor eliminerer denne etiske tvilsomme praksis hos bransjen. 

Det er dessuten enkelt å innføre en god løsning for parkering på definert areal, som har en fysisk eller digital bom ved inn/utkjøring.

Både brikke og SMS kodeåpning vil fungere og imøtekomme kravet om etterskuddsbetaling.

For gateparkering bør departementet sikre at det utlyses åpen anbudskonkurranse for en felles ny mobil-løsning, uavhengig av tilbyder-interesser. De har bevist at de som en av de få aktørene i norsk næringsliv, har en høyere kostnad for en digital ny tjeneste enn en manuell, tradisjonell løsning. Det er jo høyst betenkelig, og viser at bransjen ikke har ambisjoner om å digitalisere betalings-funksjonen for parkering, som kan medføre mindre volum av gebyrer og konflikter i bransjens «parkeringsråd».  Jeg vil ikke her stille spørsmål om honorar til medlemmene av dette rådet henger sammen med volumet av klagesaker, men overlater det til media å grave videre i.

Løsningen med brikke / abonnement  eller Mobiltelefon kan benyttes av alle parkerende og vil enkelt kunne tilpasses ulike ordinære betalingskriterier og betalingsløsninger. Kanskje aktørene fra bankvesenet kunne ta ansvar for hele betalingstjenesten – helt ut til «registreringspunktet»  hvis forskriftene gir ambisjon om å få inn andre og troverdige aktører inn i parkeringsbransjen?

o          Vi ser også på sosiale medier/ debattinnlegg om en økende konflikt med bøtelegging av mobiltelefonbaserte-betalte parkeringstjenester.  Dette er etter mønster fra tidligere «typisk bøteleggingssituasjoner» 5-10 år tilbake hvor det legges opp til et virvar av plasseringer for automater/ulike koder og ulike definerte områder på samme parkeringsareal.(  Om det er brukervennligheten på løsningen som er svak, eller det er bevisst enkelt for en bransje å «fylle opp gebyrkvoten» skal være usagt. Enkelt og forbrukervennlig er det i hvert fall ikke.

Arbeid og hele belasting med klageprosessen legges uten blygsel over på bilistene, og at det er noen flere «fellesregler» for klagebehandling er en fattig trøst når bilistene bruker timer, uker og måneder med en klageprosess. Er det rart det er stor andel som gir opp en slik klagerett, selv om man vet at de sitt på det tørre?

Her skal også nevnes at den nye tvisteloven fra 2010 gir klageren mulighet for å dekke en liten prosent av klagebeløpet. Hvis altså ikke man legger saken over til advokater, da kan man kreve arbeid og kostnader til den store gullmedalje med klageprosessen dekket inn.  

 

Det er derfor urimelig at etterskuddsbetaling hevdes å være innfridd ved at en mobil-telefon-løsning fra bransjeselskap (EasyPark) dekker dette kravet. Det er bare en ny variant av gammel metodikk og forretningspraksis fra  parkeringsbransjen.  

 

1. Krav til fysisk utforming av parkeringsplassene for betalbar parkeringtjenester er svake eller ikke eksisterende

Det er positivt at krav til plasser for funksjonshemmede er hensyntatt. Hensyn til andre typer bilister  (el-biler/ladere) vare/nyttekjøretøy etc er fraværende, kanskje vanskelig å lage forskrifter om alle ulike bilister. Syklister, MC og andre kjøretøy burde defineres og stilles krav om hvor de kan parkere. 

Men jeg mener det viktigste er at det bør være klare minimums kvalitetskrav for den fysiske parkeringsplassen for bilene som gir tilbyder et klart definert ansvar. Dette er på linje med mattilsynets forskrifter for de som skal servere/selge mat på bevertningssteder, og burde være enkelt å ta inn i forskriftene.

• Krav til lengde og bredde på parkeringsplassene må etableres.  Ansvaret for småbulker og oppskraping av parkerende biler føres i dag over til bileier og forsikringsselskapene , og dermed forsikringstagerne.  Krav til egen ansvarsforsikring som dekkes av tilbyder der hvor det f.eks er mindre enn 20cm å få opp døren på burde vært en del av forskriftene.
• Krav til minimumshøyde, eller varsel-krav ved farlige takhøyder burde vært spesifisert bedre.
• Underlagets kvalitet: Lag en norm som kommuniseres (ABCD-type) huller, kantstener, singel, leire, murer uten rekkverk, ting som stikker ut, ting som punkterer. Bransjen selv burde kanskje etablere en norm, og kommunisere dette, slik at det gjenspeiler prisen som kan tas for parkering.
  Avgrensning må etableres for areal inn til «trygg parkeringsplass» 
• Krav til snemåking, strøing, vanndrenering er mulig. Samme regler for alle tilbydere/grunneiere på definert område som eks kjøpesentere har i dag.
   

Det er altså fullt mulig å lage universelle krav, enten det er innendørs eller utendørs områder, og hvor minimumskrav til tjenestenes innhold er definert. Dette er gjort for alle andre produkter og tjenester i de fleste andre bransjer som tilbys forbrukere.  Er det noen grunn til at parkeringstilbyderne ikke har slike krav rettet mot seg i forslaget til parkeringsforskrifter?

 

3. Informasjonskravet ved kjøp av tjenestene er svært godt «gjemt» unna

 

o          I all annen handel av varer og tjenester til forbruker stilles det krav til hva det skal koste, og hva innholdet skal være. Dette er informasjon som kreves opplyst kunden FØR man plukker varen eller bestiller tjenesten, da i liter/kilo/tid etc.  For en parkeringtjeneste på et avgrenset område må det derfor settes opp krav til informasjonsplikt ved innkjørselen, f.eks time/oppstart/døgnpris (oppstart er minimumskostnad ved å kjøre inn).

 

Kravet fra forbrukere må være at de kan «snu» eller stanse kjøpet av tjenester før kostnader faller på, ut ifra at man vet hva tjenesten vil koste.  Mer detaljert informasjon som er generelle og i overenstemmelse med generelle parkeringsforskrifter, skal være tydelig oppslått på stedet.

 

o          Forskriftenes ordlyd må dessuten snus slik at det påhviler tilbyder å merke godt og tydelig de steder innenfor parkerings-området hvor det IKKE er lov til å parkere. (utenfor branndører/trapper etc) I 2014 så bør det være slutt med «liten skrift på bortgjemte skilter bak store trær» slik vi ser at er fortsatt vanlig praksis hos de fleste aktørene i parkeringsbransjen.

o          At man forsøker å harmonisere skilt- og legge større ansvar for all skilting på vegvesenet er bra. I forskriftene burde man presisere hvor på en evnt parkeringsplass/anlegg hvor betingelser skulle bli plassert.  Forslag; Ved innkjørsel og ved naturlig de stedene hvor man spaserer ut fra parkeringsområdet. (f.eks ved inngangsdør til butikk)   

 

Jeg håper at mitt innspill ovenfor vil bidra til å styrke formålet med reglene gitt i føringene for arbeidsutvalgets mandat i sin tid;

- Sikre en forutsigbar, balansert og forbrukervennlig utøvelse av parkeringsvirksomhet

- Sikre at parkeringstilbudet er universelt utformet

- Sikre at parkeringsvirksomhet utøves med god kvalitet, og mest mulig likt uavhengig av

hvem som er tilbyder

- Bidra til likere konkurranseforhold mellom tilbydere av parkeringstjenester og

- Legge til rette for offentlig kontroll av virksomheten

 

 Oslo  27.august 2014

 

Leif W. Erichsen

 

PS;

I motsetning til de fleste som har jobbet med de nye forskriftene de siste årene, kan jeg poengtere at jeg ikke snakker «for min egen interesse og syke mor» lenger.

I fjor flyttet jeg til sentrum av Oslo, og savner hverken bil, kø i rushtiden eller å kjøre rundt på leting etter parkeringsplass. Jeg konverterte til tråsykkel, joggesko, Vespa og privatsjåfør ved behov.  Oslo by er nemlig blitt et paradis å handle i etter at bompengering og fjerning av betalbare parkeringsplasser i gatene har tatt «grønn» overhånd.

Så det er ikke av «egeninteresse» at jeg mener at  en «outlaw» bransje med aktører, enten det er skatteparadis-tilknyttede, store og arrogante, eller bare uanstendige og grådige, må bli regulert etter de samme grunnleggende lover som for all annen næringsvirksomhet.

Det håper jeg at departementet med sin nye ledelse fra 2013 også innser.   

 

Huseby Idrettspark - en skamplett for politikerne !

 http://www.dittoslo.no/ullern-avis-akersposten/nyheter-akersposten/byradet-gir-opp-kampen-for-11-bane-pa-huseby-1.8491697

Innspill Oslo Sykkelstrategi 2015-25

Innspill til Oslo kommune Sykkelstrategiplan 2015-25

«Sykkelstrategi 2015-2025»

saksnummer 13/09678.

Fra;

Leif W. Erichsen

Bydel Gamle Oslo

Sykkelflyktning fra en nedprioritert ytre bydel !

Kilde terrengsykkel.no

Innspill som Osloborger, friluftslivengasjert, initiativtager til VAGS

Jeg ønsker som innspill til Oslo Kommunes sykkelstrategiprosess å komme med noen vesentlige forhold, som jeg mener vil ha betydning for gjennomføringskraften av de ambisjonene skissert opp i utkast til Sykkelstrategi for Oslo 2015-25. .

Som del av et masterstudie under Høyskolen i Vestfold, er det etablert et prosjekt «VAGS- Vestre Aker Gang- og Sykkelveinett» som ser på en helhetlig løsning for all myk infrastruktur i bydelen. Prosjektet har også gått igjennom den svenske konsulent-rapporten og dataunderlaget, og stiller flere spørsmålstegn ved adferd/trafikk målinger og hvordan så ambisiøse mål kan etableres uten at man er mer konkret på hvordan få dette til med begrensede midler.  

Som et eksempel på forsømmelse har Vestre Aker bydel har fått noen få hundre meter med gang- og sykkelvei de siste 20 årene. Selv de strekningene som er politisk vedtatt utført de siste 10 årene, (4,5km) så får man ikke igangsatt/bygget mer enn noen hundre meter sykkelbane.

For at Oslo kommune skal ha troverdighet for å styrke sykkelandelen for hele byen, må det tas sterkere grep og involvere  ulike idrett, vel og frilufts-organisasjoner og borgere i de ulike bydeler for å gi et løft for den «myke infrastrukturen» .

Og det må arbeides fremover på en helt ny måte, skal den reviderte målsetningen på 580km sykkelvei og sykkelandel over 16% kunne innfris.  

Da indre by er godt prioritert allerede, eller har begrenset potensiale for å øke sykkelandelen, tar jeg på meg brillene til en av bydelene i ytre by i dette innspillet.

1.     Et hovedsykkelveinett alene dekker ikke behovet for trygg, myk infrastruktur for ulike brukergrupper, ulike tider på dagen, uke/helg og gjennom året. Det må etableres et samarbeid med de lokale bydeler for å løse de ulike utfordringer som hver bydel har.

De mest trafikkfarlige punktene må identifiseres og løses på gode måter for alle trafikanter.

Trafikkmålinger gjort fra Markør 2013 for de ytre bydeler som Vestre Aker dekker ikke de faktiske forholdene, og hvis det datagrunnlaget som er presentert brukes som beslutningsunderlag, viser det hvordan de ytre bydeler blir nedprioritert fremover, slik det har vært de siste 20 år.

Hvis målsetningen som skisseres opp, 16% sykkelandel, så betyr det at en tilrettelegging av de folkerike ytre bydeler må prioriteres opp. 

En prioritering av de bydelene som ligger tett til målsetningen i dag, vil i beste fall flytte trafikk over fra gående og kollektiv over til sykkel.

En innsats i de ytre bydeler, hvor avstand til jobb/skole er innenfor en rimelig avstand, vil medføre en større reduksjon av bilkjøring og distanse kjørt i større grad enn i de sentrumsnære bydeler.

Det er to kartskisser som viser foreslått løsning for Vestre Aker:

1.         Forslag til fremtidig ny hovedsykkelveinett

2.         Forslag til sykkelveinett for lokal trafikk, og som knytter alle skoler, fritidsarenaer og sentre sammen

Disse to vil på flere steder overlappe hverandre, og ha krysningspunkter. I de områdene hvor det er forventet større trafikkbelastning, må også krav til kapasitet og trygg design vektlegges.

Tilknytningspunkter for trafikk inn og ut av bydelen. Disse punktene er viktige for de fører myke trafikanter videre til sine destinasjonsmål.

Vestover; (Bærum) Fossum, Grini, Lysejordet, Ullern/Øraker/Ring3 (kun ring3 er opparbeidet).  

Nordover (Marka) Bogstad og Holmenkollen (ingen er opparbeidet)

Østover; Slemdal, Ringveien, Vinderen (ringveien og delvis Vindern er opparbeidet) 

Sørover (strekk til fjorden/byen) Lysakerelven, Vækerøveien, Merradalen, Sørkedalsveien, Slemdalsveien. (Sørkedalsveien fra Røa til Smestad er opparbeidet) 

Figur 4- Kart VAGS Hovedsykkelveinett

 

Figur 5- VAGS’ lokalsykkelveinett med viktige knutepunkter

Da dette er skisser til løsning, med begrunnelse på strekning og krysningspunkter i tekst, vil det kunne gi et grunnlag for videre uttegning og prosjekteringsprosjekt i det videre arbeidet. Da vil man også kunne kostnadsberegne og se potensialet for bruk av nye, innovative løsninger.

2.     Samhandling med nabokommuner, for gjennomgangstrafikken både for arbeidssykling og fritidsykling blir viktigere i fremtiden, spesielt når Bærum kommune vil bygge flere tusen boliger rett over bygrensen. (Fossum) Økende marka-trafikk krever også bedre sykkelveinett i de vestre bydeler.

Når flere tusen nye bærumsfolk skal på sykkel-arbeidsreise vest- og nedover hver morgen, må det etableres gode tverrforbindelser også over fra Grini, Lysejordet, Øraker og E18-tråkket.

Bærum vokser, og det er økende trafikk gjennom vestre bydeler og ned til fjorden/Lysaker, og østover. Dagens tilknytningspunkter ved Øraker og ved E18 har ikke kapasitet til å motivere til mer sykkel fra Bærum.  Nye punkter må bli Grini (vedtatt, ikke utført) og Lyse (bro over elven til Nadderudveien) som fortsetter i gode traseer «nedover og skrått bortover til ringveiens trase»

3.     Kostnadsnivået for anlegg må endres ved hjelp av innovasjon og nye måter å anlegge, organisere og vedlikeholde sykkelveinett på. 580km og gjennomsnitt kostnad på 50.000,- pr løpemeter gir 29 milliarder i kostnad.  Anleggstid på 1 km pr år som vi ser på de fleste igangsatte strekninger må forbedres for å unngå negative forhold til grunneiere og andre trafikanter.

Så ambisjoner og realiteter henger ikke sammen i innstillingen til ny sykkelstrategi. VAGS prosjektet har dokumentasjon på hvilke grep som kan gjøres for å finne en fornuftig kostnadsstruktur på myk infrastruktur.

a.         Type traseer

b.         Tidsbruk og organisering

c.         Bruk av planlegging og reguleringsmetoder

I VAGS prosjektet har vi en rekke forslag til forenklingsområder for bygigng av sykkelveier som vil sikre kvaliteten på sykkelveiuene, men til en helt annen kostnadsramme

Det kan hende at endringer på følgende områder er tvingende nødvendig:

-          Planlegging hele områder, i stedet for enkeltstykker

-          Etablere egenkontrollerte «rallarteam» for raskere produksjon

-          Samarbeid med lokale idrettslag og med dugnadsarbeid/entreprise

-          Modulbasert produksjon er mulig

-          Banedekke, se på nye materialer og innovative løsninger

-          Utkjøpsordninger av eiendommer/tomtegrenser lokalt

-          Gjennom skilting, parkeringsrestriksjoner og grøft/kantarbeid og enkel oppmerking på villaveier,

-          Finmasket sykkelnett fordeler trafikken, og reduserer «overkapasitet bredde» på deler av hovedvei-nettet. (bedre med 3 smalere ruter i en retning enn en stor)

-          I en bydel med kupert terreng, løse trafikk opp- og nedover på ulik måte.

4.     Sykkelveier for tur/fritid og organisert idrett blir viktigere i fremtiden, men må knyttes sammen hele veien til der folk kommer fra/bor. Ellers strupes portene til marka og skaper ytterligere trafikkfarlige forhold mellom bilister, turistbusser, syklende, gående og biler i samme kjørebane/kryss.

For Vestre Aker vil dette bety behov for 2 viktige prosjekter inn til marka:  

a.         Etablering av egen trase fra Peders Anker Plass og inn til Sørkedalen. Dette er egen plan, innspill til plan er gitt. Viktig å etablere en trafikksikker kryss på Peders Anker Plass, som tar hensyn til et sterkt økende trafikfarlig krysningspunkt.

b.         Etablering av Bogstadvannet rundt, , 2-4 m bredde, gjerne lettgruset underlag som gir bra dekke for gang- og sykkeltrafikk om sommeren, og med letthet kan inkluderes i skogsløypenettet for langrenn om vinteren.

Denne tur-traseen vil være svært viktig som et interkommunalt samarbeid Bærum/Oslo, også med privat grunneier i en situasjon hvor ambisiøse utbyggingsplaner for Fossum markaby med flere tusen boliger blir realisert.

5.     Gevinster ved lokal finmasket sykkelveinett intern i bydelen før bydelen vokser igjen er viktig, også for å fordele belastingen på «hovedsykkelveinettet»  I dag tør ikke foreldre slipp barn og unge på sykkel til skole, fritid eller venner. Intern bilkjørsel vokser og skaper dårlig oppvekstforhold og passivitets-læren.  Løsningen for dette er så enkel og rimelig at med litt arbeid «utenfor» den tradisjonelle boksen innen samferdselprosjekter i Oslo, burde dette bli realisert raskt i neste planperiode.

Med knapp tidsfrist innen 24/6, har en rekke av organisasjonene i Vestre Aker sett behovet for å tenke nytt, helhetlig og smart for å få etablert en god, myk infrastruktur som imøtekommer behovet til de ulike brukergrupper.

Bakgrunnsdokumentasjon for hele VAGS planen finnes, og kan knyttes sammen med den planprosessen som oslo by har. Uten forankring her, gir et videre arbeide liten mening.

I tilfelle kommunens sykkel-organisasjon ser en verdi i å samarbeide med en lokal forankret arbeidsgruppe, så vil vi kunne mobilisere en slik i løpet av sommer/høst 2014, for å jobbe frem en god totalplan for Vestre Aker, evnt. med nabo-bydelene

Oslo 24/6 2014

Leif W. Erichsen, (Leif.W.Erichsen@gmail.com)

Sammendrag VAGS prosjektet 2014

Dette er konklusjon/sammendrag fra Masteroppgave (Helse i Plan)  på Høyskolen i vestfold, 2013/14, relatert til Vestre Aker bydels Gang- og Sykkelvei-nett. (VAGS) 

-------

Denne oppgaven er utført i et ønske om å etablere bydelens infrastruktur for myke trafikanter som et positivt folkehelsefremmende tiltak i Vestre Aker bydel i Oslo. Siden høsten 2013 har det også vært dialog og forankring med bydelens ledelse, ledelsen av bymiljøetaten i Oslo kommune og sykkelaksjonen.

Etablering av nye strekninger for gang- og sykkelveier i Vestre Aker har vært tilnærmet stabilt fraværende gjennom de siste to planperioder i årene fra 1995 og til 2014, og de små enkeltstrekninger som eksisterer i bydelen har en lang fremskredent forfall, som medfører at alle trafikantgrupper ferdes på de samme flater. Med ulykkesrisiko og ikke utnyttelse av sykkelpotensialet som resultat.

Hvis Vestre Aker bydel ikke tar grep og initiativ om dette problemet, er det stor sannsynlighet at neste planperiode frem mot 2025 vil få samme resultat som de forrige, til tross for at ambisjonene til kommunen sentralt for Oslo er sannsynligvis blir økt kraftig for neste planperiode. Trafikksikkerhet i en bydel som vokser og fortettes, blir stadig utfordret og jo senere etableringen av nødvendig myk infrastruktur skjer, jo vanskeligere, mer kostbart blir det.

Jeg ønsker gjennom denne oppgaven å identifisere de strekninger og punkter som skaper en særlig trafikkfarlig situasjon. Og vil med forslag til VAGS løsning etablerer en helhetlig gang- og sykkelveistruktur som medfører økt trygghet for alle brukere

Trafikkgrunnlag og adferd mangler godt datagrunnlag for kommunens utkast til sykkelstrategi. Trafikantgrupper er definert, og i en brukermatrise er det lagt grunnlag for ytterligere adferd-segmentering, som også sykkelprosjektet i Oslo kan dra nytte av.

Relevant teori som forklarer medvirkning- folkehelsefremmende arbeid og demokrati-perspektiver er brukt for å belyse hele temaet rundt VAGS

Drøftelsen viser utfordringer Oslo kommune vil møte med å innfri ambisjonene, ut fra kostnad og tidsbruk. Og peker på flere nye måter å planlegge, bygge og organisere etableringen av myk infrastruktur i en ytre bydel. Med dagen utbyggingsfart, og ambisjoner om et finmasket nett på knappe 600 km i Oslo, vil det ta minst 50 år og ha en innsats på over 2 mia kroner per år. Risiko for at de ytre bydeler med god medisinsk levevilkår og helsestatus vil bli lavt prioritert i en slik situasjon er overhengende.

En blokkering av Vestre Aker for nødvendig myk infrastruktur, vil være tilsvarende å nekte avkjøring på Trondheimsveien til Ammerud, fordi mennesker som bor der ikke burde bruke penger på biltransport. 

Påvirkning i beslutningsprosessen og arbeidet overfor byrådet i den videre planperioden, vil være viktig for Vestre Akers andel av planperiodens midler. Muligheter for medvirkning og innspill for Oslo kommunes strategi består i å følge opp de avgitte høringsuttalelser til byrådens forslag til plan, samt sikre at den politiske ledelsen i bydelen også har fokus på temaet. Sykkelstrategien for Oslo vil sannsynligvis bli et av de debatterte temaene opp til kommunevalget 2015.  Derfor vil være viktig for Vestre Aker å mobilisere bredt lokal medvirkningsressurser i det videre arbeidet i planprosess, beslutningsprosess og i den videre planperioden, noe som blir anbefalt i oppgaven

Innspill Oslo kommune Strategiplan 2030 Trygg, Grønn og Smart

Innspill til Oslo kommune strategiplan 2030

Sak   «Kommuneplan»

Innspill fra LWE som Osloborger, friluftslivengasjert og privatperson

Her er utkast fra april 2014:

Kommuneplan Oslo kommune 2030

Jeg ønsker som innspill til Oslo Kommunes Trygg Grønn og Smart strategi 2030 at det også settes større fokus på etableringen av gang- sykkelveier i de ytre bydeler, slik som et økende behov tilsier i  Vestre Aker bydel.

Nedprioriteringen de siste 20 årene i Vestre Aker på dette området har gitt et etterslep av behovet for trygg, god infrastruktur  til ulike brukergrupper. Jeg vil anta samme situasjon er i flere av de andre ytre bydeler også, men ønsker å bruke Vestre Aker som eksempel for denne høringsuttalelse og med innspill til noen tiltak og retningslinjer for strategiarbeidet som ligger foran i kommunen strategiarbeide

Generell innspill;

Etablering av gang- og sykkelveier de siste 10-årene har vært svært  ulikt prioritert for de ulike bydeler i Oslo.  Fokus i dagens strategiplan virker som sykkelveier i indre bydeler prioriteres opp på bekostning av all biltrafikk, samt å få opp hovedveitraseene til de prioriterte områder for arbeidsplasser (Skøyen, Lysaker, Nydalen, Bjørvika etc.) Dette har medført at etablering av myk infrastruktur i de ytre bydeler, spesielt i Vestre Aker har vært sterkt nedprioritert de siste 20 årene. Noen hundre meter sykkelvei er alt som er etablert i en bydel hvor gjennomfart- interntrafikk og stor del av sykkeltrafikken inn og ut av Nordmarka

Skal målene skissert opp i Oslo – Trygg, Grønn og Smart innfris, må det tas sterke strategiske grep for å utvikle infrastruktur for gående og syklende borgere med ulike brukerbehov i de ytre bydeler også. Dagens levekårssituasjon i vestre Aker er i dag god, men alt ettersom det tar generasjoner å måle effekten av dagens ungdommers helsetilstand ved en stadig mindre aktivt levemønster, så er det for sent å vente 50 år til for å igangsette tiltak for en sunn, frisk, aktivt lokalmiljø.  Her må Oslo kommune være føre var og se folkehelseverdier flere generasjoner fremover allerede nå.  

Oslo kommune må også i sin strategiplan gjøre arealavsetninger til både hoved-sykkelveinett og lokal sykkelnett i de ytre bydeler. Opparbeidelse av sykkelveier / sykkelfelt for internt bydelstrafikk i ytre bydeler som i Vestre Aker, eller for å etablere trygge ferdselsstrekk for all trafikk til nordmarka samt til nabokommune Bærum haster i en bydel med sterk.

Hvis ikke god infrastruktur for disse bydelene blir en del av strategiplanen Oslo 2030, risikerer vi at fortetningen og befolkningsøkningen gjør det vanskeligere og mer kostbart for å etablere enkle gode, trygge gang- og sykkelveier for fremtidens generasjoner. Kommunen må sikre sterkere gjennomføringkraft- og -evne i arealplanen, det er ikke nok med kun  gjennomføringsvilje på plass.  

Det er også generelt sett lite innovasjon og lav effektivitet i utbyggingen av spesielt sykkelveinettet i Oslo. Fra vedtak til ferdigstilling går årene! Sammenligning med andre europeiske tilsvarende byer bør gjennomføres.

Dette gir dessuten unødvendig dyr areal-utnyttelse, kostbare og langdryge prosjekteringsfaser. Stykkevis og oppdelt småstrekk her og der skaper dårlig «gjennomflyt» og trafikkfarlige endepunkter. Det blir som å etablere motorvei og krøttersti/landevei hver annen kilometer og ikke forstå utfordringer med trafikkavvikling både i det daglige og på de store utfartsdager!

Kommunen må derfor finne frem til bedre anlegg/byggemetoder, samt være i forkant for å teste ut miljømessige bedre løsninger for gang.- og sykkelveier

o   GAP Vestre Aker, reelt, vedtatt, behov (se skisse)

I Vestre Aker så er det kartlagt hvor hoved-sykkelveinettet er etablert, hva som er vedtatt siste 15årene, og også hva som er behovet for et totalt gang- og sykkelveinett for ulik type behov. Skissene nedenfor viser at gapet er stort, og at det må iverksettes smart gjennomføringsevne i kommunen for at behovet for gang- og sykkelveier skal dekkes.

(venstre; etablert hovedsykkeltrase i Vestre Aker 2014, i midten; vedtatt siste 20 år, til høyre behov for finmasket nett for å sikre ulike brukergrupper en trygg gang- og sykkelferdsel)

Alternativet er at økende sykkeltrafikk kommer i veibanen, og skaper unødvendig trafikkfarlige situasjoner, konflikter mellom ulike trafikanter og generelt gir et utrygt lokalmiljø.

o   Kostnader pr produsert løpemeter.

Utenom selve planleggings/prosjekteringskostnader så varierer dette fra 25.000kr pr løpemeter ( endring vei/ oppmerket felt i eksterende veibane, ref Nordstrandsveien 2014) til 100.000 (trase E18/Vækerø – Ullern Bydel)

Oslo kommunes plan om å bruke ca 100-130 mio de neste 5 årene dekker altså noen få kilometere pr år med gang- og sykkelvei, og sannsynligheten for at det tilkommer nye vedtak på strekninger i de ytre bydeler som Vestre Aker er vel minimale. Noe dramatisk med kostnadsnivået pr løpemeter må gjøres skal Oslo få et godt og fornuftig gang- og sykkelveinett i den neste planperiode.

o   Anleggstid (eks: Ryenkrysset-Sandstuveien 12 mnd/ Gressbanen 11mnd ) At noen hundre meter bane i veiskulder skal ta 1 år å anlegge på bekostning av biler i daglig kø, viser hvorfor det er stor motstand blant befolkningen mot selv mindre opparbeidelser av gang- og sykkelveier. Kommunen må etablere normer og krav for anleggsperiode, som stiller krav om maks «belastningstid» og som gir et incitament til entrepenørene å styrke innsatsen for å oppnå dramatisk kortere anleggstid. 

o   Gjennomføringsevne Tiden fra vedtatt tiltak til selv enkle gang- og sykkelveiprosjektene er gjennomført er ofte minst 10 år (eksempel i Vestre Aker) Det virker som samarbeide mellom sentrale bymiljø-etat og bydelene må styrkes, hvis man ønsker å kunne gjennomføre tiltak innenfor dagens politikeres levetid. Det kan være mer effektivt å bruke lokal forvaltning i frivillige avtaler med grunneiere, enn at dette settes ut til store prosjekteringsselskaper uten nær tilknytning til borgere/grunneiere i de ulike bydeler. Forhandlingsrom rundt fremtidig utnyttelsesgrad må kunne avtales når grunneiere f.eks må frasi en-to meter av tomten sin grensende til en veibane

o   Banedekke, byggeelementer og kantstener for gang- og sykkelveier;

Det kan være andre løsninger enn granitt kantsten og asfaltdekke som kan brukes i et «frostsikker» by som oslo. Det utvikles nå Solar-basert banedekke, og andre materialer blir brukt som på kant-skiller  som gir  isfritt, trygt banedekke selv i minusgrader og som reduserer asfalt-vedlikehold. Oslo bør de neste 15 årene få erfaringer med nye måter å bygge gang- og sykkelveier på, og kan med dette også tilfredstille flere brukergrupper.

Internasjonalt så utvikles med høy hastighet solenergi-banedekke, som både kan produsere strøm for «eksport» og sikre snefri hovedsykkel- bane for økene andel arbeidssyklister i sentrum. Oslo bør de neste 15 årene ta høyde for slike innovasjonsforsøk, dessuten vil produksjon av energi vil kunne dekke opp deler av kostnaden ved hoved-sykkelveinett også i et lite, kaldt land langt mot nord!

Spesifikk innspill på de ulike mål og tiltak/satsningsambisjonene som er skissert opp i plan-forslaget fra kommunen;

TRYGG

Mål 3 Alle skal ha muligheter for et godt og aktivt liv

Det betyr at vi trenger å legge til rette for trygg infrastruktur for myke trafikanter. Det er ulike brukergrupper som i ulike dager/tider på dagen og i de ulike tider på året vil trenge å få innfridd infrastruktur tilpasset et godt og aktivt liv.

Satsing 4: Alle barn sikres gode oppvekst vilkår, omsorg

og muligheter for fysisk utfoldelse

Dette medfører at strategien for all gang- og sykkelveier må ta høyde for å knytte skoler, idrettsplasser og fritids-punkter sammen med bolig-områder i bydelene. I Vestre Aker så er det ikke laget en helhetlig plan som knytter disse punktene sammen, og i arbeidet med sykkel-plan for oslo så ligger det ikke innen føringer for en slik strategi.

Dette må inn i strategiplanen 2030.

GRØNN

Mål 2 Styrke Oslos blågrønne preg

Satsing 1: Oslos biologiske mangfold skal forvaltes på en bærekraftig måte og kulturlandskap og kulturminner skal sikres for ettertiden

Satsing 2: Oslo skal verne om Marka

Aktiv beskyttelse betyr å legge forholdene til rette for aktivitet, men med skånsomt bruk av bl.a. marka. For Vestre Akers del (veksten i befolkningen) og Bærum Kommunes vedtak om utbygging av flere tusen boliger på Fossum, så er det viktig at det etableres en gang-sykkel og turvei som strekker seg fra begge disse områdene og inn i marka, samt seg mellom,  En strukturert innfalls-port til marka vil medføre lettere vedlikehold og gi en beskyttelse av ønsket kulturlandskap. 

Tiltak som må på plass i 2030-plan; Bogstadvannet Rundt: gang- og sykkel-turvei med banedekke som lett kan benyttes til ulike formål på ulike tider av året. (fot/sykkel sommer/rulleski høst/ langrenns-bane vinter)

Planlegging/arealavsetning utover de 80% av strekningen som allerede finnes iform av dårlig vedlikeholdt eldre skogsvei/skogsstier, er viktig å gjøres i 2014, slik at man kan tilpasse /ta høyde for riksantikvarens forslag til fredning av Bogstad Gård og deler av eiendommen som ligger rundt Bogstadvannet. En planlagt sykkeltrase som strekker seg fra Peder Ankers Plass og forbi Bogstad badeplass/Bogstad Gård og via Wullerløypa og videre inn til Sørkedalen må også på plass allerede i 2014.

Deler av denne vil kunne benyttes som strekning for «Bogstadvannet rundt-trasee»

Satsing 4: Det skal være god tilgang til grøntområder og anlegg for idrett, rekreasjon og fysisk aktivitet

Det betyr lokal infrastruktur også imellom disse idrettsanleggene og de mest konsentrerte boligområdene vil bli viktig. Bidrar til at barn/unge bruker føtter/sykler til og fra skole,m  fritidsaktiviteter i stedet for å bli kjørt i bil til/fra skole/fritid og får et folkehelsepespektiv samt miljø-aspekt med seg. 

Dette krever at en strategiplan for gang- og sykkelveier i Oslo som tar høyde for intern lokal trafikk i de ulike ytre bydeler, og ikke bare ha «hovedsykkelnett» og pendler/jobbtrafikken inn og ut av sentrum i sine planer. Utnyttelse av eksisterende områder som Merradalen, lysakerelva, Bogstad, Holmenkollen og Holmendammen vil medføre økt bruk og utnyttelse av disse grøntområdene

Mål 3 Vekst gjennom kompakt byutvikling og

banebasert fortetting

Satsing 3: Veksten i persontransport skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange

Det betyr at lokal infrastruktur må planlegges før eller samtidig med veksten i beboere og fortetning i bydelen vestre Asker. Det betyr også at hovedsykkelveinettet som allerede er vedtatt må igangsettes. (eks Værkerøveien) Tverr-traseer og en helhetlig plan som knytter «pendler-trafikk fra Vestre Aker og ned til Ring3 (og videre til byen og fjorden) vil være viktig (Stasjonsveien, Lyse-Åsjordet-tverrstrekkene)

Oppsummert;

Jeg ønsker som innspill til Oslo Kommunes Grønn, Trygg og Smart strategi 2030 at det også settes større fokus på etableringen av gang- sykkelveier i de ytre bydeler, slik som i Vestre Aker.

Når gjennomføringsevnen av de vedtatte sykkelveistrekninger de siste 15 årene i Vestre Aker ikke medfører nevneverdige flere meter med nye sykkeltraseer, så må gjennomføringskraften og innovasjonsevnen for bygging styrkes i de neste 15 årene. Alternativ bør man se på organisering og rollefordeling for denne typen samfersel infrastruktur, og involvere resurser i bydelene sterkere.

Etableringen av en turvei – sykkel- og frilufttrase rundt Bogstadvannet, med løsning av flaskehalsen ved Peder Ankers Plass haster, også i lys av Riksantikvarens arbeid med freding av berørte deler av eiendommen tilhørende Bogstad Gård. Dermed må det også finnes en varig løsning for denne «flaskehalsen» hvor stadig større trafikkbelastning inn og ut av Nordmarka forefinnes.

Gjøres ikke dette arbeidet nå, så blir en tiltagende negativ trafikksituasjon i Vestre Aker og på dette lille eksempelet i Vestre Aker ytterligere forverret i de neste planperiode

Visjonen om et helnorsk lag i Volvo Ocean Race 2017-18

Dette gir et løft - for norsk industri, norsk innovasjon norsk reiseliv i et lengre tidsrom enn få andre idretts-prosjekter kan matche !!

Spennende flerbruksbolig på Røa !

Finn kode 48433468


Oppgradert, omfattende og innholdsrik på beste Røa ! Prisforventning ligger ca 35% under gjennomsnittsprisene du leser om i avisene ! Del gjerne her på FB , eller send videre til bekjente som ser etter generasjonsbolig, har bonusbarn/ungdommer i ulike aldersgrupper etc. Tips via vennenettverket honoreres med flytende !

Her er linken til annonsen på Finn:

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=48433468&searchclickthrough=true

Highlights from Hans Vestberg's remarks to customers at Mobile World Con...

Gode krefter for å bygge grunnmuren for fremtiden, men foretningsmodellene for å ta det videre i lønnsom digital fremtid er ikke helt på plass - men det kommer nok . Godt å se svenske lokomotivet har fått visjonær leder på plass, men hvor i all verden er Nokia.....  Fra barcelona feb 14 --))

Havnepromenaden og innerste del av Akershuskaia

Innspill til Oslo kommune Promenaden

(illustrasjoner kommer senere)

Sak  201200573

Akershusstranden – blir det en stille asfalt-strekk eller en opparbeidet minumumsløsning for å sikre en opplyst, kvalitets-promenadestrekk?

Hvordan kan vi se den nye HavnePromenaden sammen med hele byområdet og sikre et godt, positivt havnemiljø med røtter tilbake til maritim historie? 

Hvis rådhusplassen hadde vært asfaltert, og uten belysning, ville den ha vært en «rolig oase» som hadde tiltrukket seg folk på tider av døgnet og tider av året som tiltrekkes mørke, forlatte områder. Hvis strekningen fra Rådhusplassen forblir et område med asfalt/promenadestrekk, noen lukkede skur og en og annen veteran-båt langsetter kaien, vil dette området svinne inn i en trist, mørk krok av promenade-strekket fra Sørenga til Sjølyst.   

Jeg mener byen kan med enkle midler sikre både en maritim historisk miljø, samt åpne opp dette strekket på et par hundre meter til å bli « mykt trafikk-knutepunkt» til Akershus Festning, Kontraskjæret, Christian Radich, Fjordcruise- samt internasjonale Cruise-turismetrafikken samt de litt mer rustikke (sommer) serveringsstedene som allerede har en plassering her.

Det krever at belysning, trasevalg, annen infrastruktur legges «på riktig» plass, og at vi ser at dette er «førsteinntrykket» for mange gjester inn/ut av både akershus-kaien og Akershus Festning. 

Grunnleggende føringer for området

-          verneverdig festningsmur / skur 28-33 og bevaringsverdig eksteriør form

-          Behov for en «roligere sone» på promenade-strekket, som en «motvekt» til Aker Brygge og deler av sentrum. Det er ingen ambisjoner om å etablere noe nytt resturantbrygge, selv om det er nærliggende å tenke på den ytre delen av kanalen som er i Nyhavn/København

-          Oslo Havn, avtaler med ulike leietagere, hensyntatt for å skape maritimt miljø – vektet med fartøybevaring/museums-formål

-          «Visit Oslo» – flere hundre tusen cruisepassasjerer spaserer  til eller fra oslo by (ikke alt er busser begge veier til Hpolmenkollen) mens skipene på Akershuskaien ligger inne. Akershusstranden og strekket er førsteinntrykket for mange av gjestene som kommer til Oslo

Hensyn til ulik type myk trafikk (gang/sykkel/funksjonshemmede)  forbi i området;

-        Tilgjengelighet fra Rondo/Kontraskjæret/festningsområdet  og østlige rådhusplass

-        Tilgjengelighet til/fra Akershus festning/hjemmefrontmuseet og restaurant

-        Trafikk fra cruiseskipene, promenade-trafikken og g/s strekket

Jeg mener området vil styrke sitt formål som en rolig «oase» og en visuell flott og innbydene «Oslo Rådhus Portal» for all ulik myk trafikk i indre havnebasseng ved å inkludere følgende utviklingsprosjekter utover selve promenade-dekket. 

-        Promenade-pavliongen langs muren (RådhusPavliongen)  100 meter x 7 meter glasspavliong med limtre-tak som inneholder permanente utstillinger og noen «sesongåpne» tilbud. Se forslagsliste aktører nedenfor.

-        Trapp/heis opp til Akershus festning; Innvendig heis i fjellhallen, eller bygging av trapp i glass/stål som går over murkanten og inn til restaurant/Hjemmefrontmuseet

-        Trapper opp til Kontraskjæret, ved statue, tilpasset planer om uterestaurant/reetablering av Rondo-området. Dette sikrer en bedre «flyt» helt opp til Christiania torv og den delen av sentrum som er i positiv utvikling. En helhetlig tilgang, opplyst og befolket, vil også redusere risiko for uønskede og forsøplende adferd i festningsområdet.

-        Rådhushavnen gjestebrygge, sikre tilgangsmuligheter for båter for kortvarig tillegging. Fase 1; Ny L, Fase 2; Høy sementbrygge + Klassisk lystbåt-brygge innerst i kilen. Drift av gjestebrygge kan legges til OMK for å styrke driftsgrunnlaget. 

-        Politi/Nød/Toll; På kort sikt beholde 1-2 båtplasser for nødetater, på sikt flytte all utrykning til Kongshavn eller Frognerkilen og frigjøre bygningen til annen virksomhet

-        Ny Høy sement-brygge Re-organisere bryggen for veteranbåtene slik at disse får  «hekk inn» ankring – primært for sommer-tiden , på denne måten slik at det blir plass «og «innsyn»  til flere veteranbåter i dette havneområdet. (styrker OMK sin mulighet for å drifte fartøyvern for flere båter i området)  

Oslo kommune/havnevesenet bør åpne opp for utleieavtaler med et bredere utvalg av andre lystbåt-foreninger (Furuholmen, CBF, Klassiske seilbåtforening etc)  som kan sikre økonomisk bedre fundament for det maritime museums-miljøet,  samt sikre at andre maritime kyst/båtmiljøer har en «presentasjons» plass inn i området. (utstillinger, festivaler, «maritimt grendehus» , tema-presentasjoner etc). Dette gjøres enten gjennom OMK eller med egne avtaler mellom andre maritime foreninger og Oslo havnevesen.

-        OMK – sikre at de oppgraderer skur 28/29 og bruker stedet til forsamlingshus for foreninger. De bør kunne etablere en utendørs servering mellom skurene, med enkel tak-konstruksjon tilsvarende restaurant Solsiden. Et godt miljø for fartøysbevaring krever at det er positiv aktivitet på området, ikke et oppbevaringssted med «arbeid i lukkede motorrom» og stengte skipsdekk. Bortsett fra noen «faste båter» som Børøysund/Alta/Mowhaak/CR, så burde det vært mer sirkulasjon på båter som ligger på en slik flott utstillings-område.  Det er positivt at sjøspeiderne ser ut til å finne et tilholdssted i havnebassenget, og det kan vokse seg større og sterkere samt bidra til «dugnadsresursser» for andre fartøy-oppgaver.

-        Snuplass(busser) og parkering for begrenset med biler ved skur 32/33 Diameter 20 meter, parkering i yttersirkel, Drift av P legges som vanlig gateparkering eller til OMK for å styrke driftsgrunnlaget. Dette skaper flere P-plasser på mindre «rotete» plasseing enn slik det er i dag, samt sikrer at alle farlig snuing av turistbusser gjøres bortenfor selve cruiseskipene. Gang/Sykkelsti legges utenfor yttersirkelen mot sjøsiden (inn mot skur 32/33) I midten av snuplassen kan det opparbeides plass til en minnestatue, relatert til Akershusstranda, festningen eller det maritime miljøet.

-        Trappetrinn ytterst på kaikant S33 ; Bygge i impregnert treverk en «hengende trapp» med 2-3 store trinn ytterst på CR bryggen, for å sikre en « myk fjordutsikt» fra skur 33/32 og ha tilgang fra mindre lystbåter inn til denne utstikkeren som alternativ til ombygd frakteskute uten seilføring og noen historikk fra norsk seilskute-periode. Tilsvarende nedtrappingen langs promenaden på Aker Brygge. Sikrer mennesketrafikk og etablerer et «rustikt» sted å sitte ved sjøkanten og i solnedgang for mennesker som ikke «må sitte på restaurant» ved enhver anledning.

Dette sikrer dessuten «allemannsretten» til sjøkanten og vil skape et positivt «sjøpark» type menneske-trafikk slik vi ser det i København, Gøteborg og andre storbyer. 

-        Gang/promenade + sykkelstien mellom skurene og Promenade-paviljongen, opplyst med tidsriktige «promenadebelysning» og  med sykkel-parkeringsstativer samt sittebenker langs dette strekket. Adskille promenaden med rekkverk for å redusere risiko for kollisjoner mellom gående og syklende på den kritiske 100 meters strekket.

Siktsoner – vinkler – inn/ut av Promenadestrekket på Akershuskaia

 

Mener rapporten burde ha beregnet flyt-trafikk-scenarier sammen med siktsoner noe bedre.

Her er de 3 «mulige» ekstra trafikk-kanaler inn mot akershuskaia/indre rådhushavn tegnet inn utenom selve promenades inn/ut punkter.  Jeg mener det er viktig å åpne opp inn/ut muligheter til Festningen, til Kontraskjæret/Christiania Torv og til fjorden.

Området har en historisk og unik beliggenhet som fordrer en heving av form og infrastruktur på området.  Også for å sikre et «rolig aktivitet» og en positiv passerings-sted for alle besøkende fra legre ut på Akershuskaia   Dette forslaget med de tiltakselementer som skisseres i dette innspillet er hverken kostbare eller krever store endringer i reguleringsplan. 

            Mer beskrivelse av utstillingspaviljongen og hvordan denne kan organiseres:

Rådhus paviljongen (midlertidig lett flyttbar bygning)

Bygges som en lang paviljong på et støpt dekke på de gamle togskinnene inn mot festningsmuren.  Elementer i norsk limtre/taket  og glassfasade som vegger hele veien rundt. 100-150meter lang, 6-7 meter bred.

Dører hver 10 meter i fasaden, for å kunne ta inn/ut utstillingselementer.

Bygget kan være «passivt» det vil si ved belysning og selvgående Storskjerm-displays kunne skape en positiv ramme for all aktivitet 24/7/365 uten at det må ha «åpningstider» eller bemanning.

Flere byer i danmark og tyskland har etablert slike «midlertidige paviljonger» for med en rimelig investering og neste «null» i drift, kunne få frem i lyset en «smakebit» av byens andre kultur-punkter. (i dette tilfelle; Akershus festning, Hjemmefrontmuseet, Museene på Bygdøy, Christiania Torv/Skansen/Rondo, samt den maritime kyst-kultur gjennom OMK, faste og gjestende verneverdige fartøyer som Børøysund/Alta etc)

En slik lang paviljong vil kunne splittes opp i ca 30 «utstillingsenheter», alle med vindusflate ut mot Promenaden. Den vil kunne være stengt for «innvendig besøk»

Driftsmessig så trenger den ikke å være beregnet for året rundt- aktiviteter, men den kan stå stille med utstilling i den rolige sesongen.

Faste «interessenter» i en slik Paviljong kan være;

Oslo Kommune, turistinformasjon 

Sesong-kiosk, turistsuvenirer etc

Promoteringsstand for Hjemmefrontmuseet og Akershus festning

Promoteringsstand for Norsk Maritim Museum/Bygdøy

Promoteringsstand for Sjøsenteret Vollen i Asker

Fast utstilling; Norske Krigsseilere 1940-45

Fast utstilling;  Oslo havn – utvikling gjennom siste 100 år

Utstillinger av nye prosjekter langs oslofjorden (Filipstad, Kongshavn etc)

Aktuelle roterende utstillings-aktører;

Samarbeid med interesseforeninger, yrkesfaglige og museums-interessenter bør være mulig. Det vil være viktig at området har en viss for form for «løpende aktivitet for å sikre driftsgrunnlag og en minimum økonomi for hele området.

Norsk Seilsport;

Klasseklubber og privatpersoner kan innvolveres for å ha utstillinger for spesielle historiske norske båter (Drake, Oselvar, BB11, Knarr/Killing/A-jolle – Lingebåtene ca 30 ulike seilbåtbyggere) De større seilbåtene er delvis inne i OMK (Colin Archer) men «meterbåtene» i Norge har ikke noe «tilholdssted» ennå. (5m/8m/12m- de båtene som har sikret norge mest Olympiske medaljer i sommer-OL gjennom tidene)

Dette sikrer bevaring av en viktig del av «småbåt-kulturen» og løfter denne frem i almenhetens lys. 

Video-display – storskjerm visninger  med roterende programmer er  fullt mulig. Selvgående/vedlikeholdsfrie utstillinger innenfor «vinduene er mulig å installere og drifte uten for mye «fast organisering» 

Norsk klassiske trebåter – mindre lystbåter

Norge har en lang historie både for mindre snekker/kogg/ro- og motorbåter  - det seg være lystbåter og bruksbåter.

Det er det en rekke båtbyggere langs kysten som har bevaringsverdige båter og kultur som kan vise frem et positivt maritimt bilde. Både Furuholmen- Aas og andre tegninger er spredt rundt, , Norske snekke/kogg- miljøet har også en historie som er vel verd å vise frem på litt mer sentrale steder enn nederst i en museums-kjeller på Bygdøy eller i Hardanger.   

Norsk Kystkultur;

Oselvar / joller/fiske og fangst-redskaper

Norsk håndverksfag – maritimt relatert

Oslo Havn- historie og utvikling

Norsk fiskeri – aqua kulturen før og nå

Norsk seilskute-kultur

Mer enn CR – bør kunne få på plass i området, fast eller i perioder

Norsk handelsflåte

Vise historikk til besøkende fra cruisebåtene. Hvor mange av de 200.000 kommer ut til Bygdøy? Her kan vi lage en «kortversjon» av den lange og brede historien.

Norsk oljeindustri (gjennom 50 år)

Det er 2oo meter fra H3 plattformene ble laget, men vi ser vel lite «historikk» interesse fra dagens eiere av Aker brygge utover et anker her og der..

Januar 2015, slik gikk det...

http://www.osloby.no/nyheter/sykkelpatruljen/Oslo-havn-dropper-eget-sykkelfelt-pa-Akershusstranda-7879380.html

Leif W. Erichsen (forslagsstilleren) har vært knyttet til Oslo og fjorden gjennom mange år i ulike roller i frivillighetsorganisasjoner