Waitz - en pioner til minne

Trist oppslag idag, Grete Andersen Waitz klarte ikke kampen mot kreften, selv om man kan tenke seg at de siste 6 årene har vært den hardeste maraton-innsats fra pioneren for kvinneløp gjennom tidene!

For mange år siden traff jeg henne første gang på idrettshøyskolen, positiv, passe ydmyk og beskjeden selv om hun allerede dengang var norges beste kvinnelige løper. At hun bante vei for andre utøvere  som ville bryte grenser og fikk sin anerkjennelse i de store globale asfaltløp var så veldig fortjent.
Hun gjorde det "mulig" for kvinner å løpe marathon og bli satt pris på - men gjorde ikke mer oppstuss ut av det der hun bodde og levde halve året litt borte i veien for meg  på Nordstrand/Ljan.  Det var ingen "hjemmehos" reportasje i Se&Hør i der eller i hennes "treningsbolig" i Florida.
Refleksjoner om at norge klarer å få opp "de første vinnerne" i "nye idretter" - og at dette faktisk er en iboende egenskap for utøvere i idrettsnorge, skal vi dyrke videre.
Grete Waitz på langløp, Anette Sagen i Hopp, Terje Haakonsen på snowboard, Fotballlandslaget/kvinner på 90-tallet, Maren Berner på brettseiling - Hedda Bertntsen på skicross.... listen er ganske lang, men Grete Waitz står over alle- hun var eneren i en av de få verdensidretter!
Norge som idrettsnasjon skal være stolt av utøvere som satser nytt og viser at i Norge så er vi ofte aller best ute i de raske, nye "startgroper og idrettsgrener!"

Det var noe mange lærte av Grete W- hun viste vei uten å skrike opp unødvendig!