Familiens mediakostnader 10-dobblet?

For de fleste familier i norge så har man de siste 20 årene jevnt og trutt opplevd at en stadig større andel av økonomien går til "nye" media-kostnader. Faktisk så har "media" de siste 20 årene hatt en en 10-dobbling av familiens kostnader, langt større økning enn andre av familiens "prioriteringer" slik som reise/ferie, bil nr 2 etc.

Eneste område som har tilsvarende eller større vekst enn mediakostnader er vel "veiavgift/parkering/ bomavgift/bilhold", mens økningen  på disse 2 områder paradoksalt nok gjør at dagligvare/mat -bransjen (inkl våre venner i TINE) kan med et snev av sannhet proklamere høyt at "Nordmenn bruker mindre del av sin inntekt på mat idag enn for 20 år siden"!!
(uten at det betyr at det er blitt særlig rimeligere sett iforhold til resten av verden)! Statistikk kan være systematisk luring med tall må vite ! --))

Dette er sånn omtrent en families media/elektronikk kostnader i 2012:
NRK lisens                                2580
Digital distribusjon TV             3600          
Bredbånd                                   3600
Fasttelefon hjemme                   2400
Fasttelefon hytta                        1200
Alarm hjemme                           4800
Mobiltelefon abbonement(4)     4800
Miobil, bruk foreldre                 4800
Mobil bruk 2 ungdommer          4800
App-store/musikk til alle           5000
Spillmaskinen til ungdomm       2000
Film-DVD leie/nedlast 2/mnd   1200
Film/video/foto-lagring / kost    1200
Aftenposten/aviser                     5000 (på vei til å bli digital kostnadstrøm)

Dessuten må dubbeditter kjøpes, kapital bindes, sw oppgraderes og dubbene tilslutt kastes i godkjente ordninger- betalt av deg ...
Årlig kostnad pr PC/tablet/laptop     2500 = 10.000 pr familie (varer 3 år max)
Årlig kostnad pr mobiltlf (uten knytning) = 1000 = 4000 pr familie (varer 2-3 år max)
Årlig kostnad pr TV = 1000 (varer sjelden 10 år lengre...)
Årlig kostnad dig foto/kamera = 1 -2000
Total strømkostnad alle elektronikkdubbeditter; 1-3000

I tillegg må man i noen tilfeller legge til fordelbeskatning hvis arbeidsgiver tar noen av regningene for utstyr.

Legg til at stadig flere nordmenn har 2 boliger, hytte på fjell eller fjord, ICE i båten, ekstrabolig i utlandet med helt ny infra.... samt må ha backup-løsning på alle steder. Dagens prisstruktur på mediakostnader er ikke beregnet ut fra forbruk (kan ikke bruke bredbånd 2 steder samtidig), men med faste månedskostnader...

En oversikt som tar opp 24/7/365 aspektet ville vært kjærkomment. Vi er "always on" , men vi sover fortsatt noen timer i døgnet, så det er begrenset hvor mange TVkanaler vi kan følge med på....
Total kostnad media/elektronikk for en familie på 4, med 2 ungdommer blir derfor fort mellom 50 og 70.000 kroner.
For en barnløs mann/kone uten barn så blir det litt rimeligere, men ikke så mye.
For 20 år siden var dette til sammenligning mellom 5 og 10.000 i 2012-kroner 

Det hjelper liksom ikke at det kostet 1 krone pr tellerskritt i 1990, eller at mobiltlf kostet 20.000 sålenge det i 99% av tilfellene var betalt av arbeidsgiver...  Det er en 10 dobbling av kostnadene på under en generasjon.
Enten man liker det eller ikke, så betyr dette en betydelig andel av gjennomsnittsfamiliens inntekt går til media konsumpsjon...

Og nå er prosessen med hvordan øke lisensfinansieringsordningen ytterligere igang. Atkulturdept venter på NRKs utredning viser i klartekst at vi er villige til å sette ulven til å passe på i hønsegården.... Vær sikker på at her kommer det opp gode, nye forslag til "multi-allekanaler-media-avgift" med begrunnelse i at det er så forsvinnende liten del av nordmenns inntekts-strøm.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10075647
http://www.na24.no/article3324908.ece


En digital hverdag gir oss et rikere og mer opplyst liv, så de fleste av oss vil nok si at både bredbånd og digital kringkasting er verd alle pengene. Og akseptere at en liten andel av oss kunne levd lykkelig med "nedbetalt" analog distribusjon av noen TV signaler. Og man forventer ikke høye skrik når FM båndet stenges av, eller man får et rasende tilbud om DAB-mnd abb som gjelder både bil og hjemmeradio...

Jeg skal ikke forklare  detalj hvordan mediaaktørene la en god, men ganske grådig strategi for 10-20 år siden (transfer til bredbånd, transfer til digital bakkenett etc) for å komme i en god "cashflow-fra alle husstander-situasjon". Påpeker bare at det selv dårlig "alternativ" kost (eks flere leverandører inn til husveggen) ikke hjelper stort når begge alternativer er "påtvunget" og det eksisterende alternativet er skrudd av. (men nå er det jo ikke flere alternative infra-leverandører til de fleste heller da)
Det vil i årene som kommer komme forslag om "multimedia"-årsavgift istedet for nrk-avgiften", det vil komme automatisk rapportering til verdens mest oppdaterte register, vårt sterke lisenskontoret i Mo i Rana. Spør de som ikke har TV lenger om hvordan de klarer å melde seg ut av lisens-systemet. - Jo flere som utfordrer denne avgiften, og velger å se TV via WEB-plattformen - jo sterkere blir trykket på en ny type lisensordning. Til og med Skatteetaten er ikke i nærheten av å være så ajour med hvem som bor hvor, eller betaler hva, som denne gjengen i de nedlagte jernverk-miljøet. Godt at de har hatt mulighten til å skru prisen på sin "tjeneste" i været for å finansiere disse kontrollørene og den "state of the art" - databasen.  (se ill nedenfor)
At Lisenskostnaden skulle vært tatt som generell beskatning av "alle", får vi håpe noen politikere går inn for -  eller at man fristiller NRK helt. Et selskap som driver med SMS-avstemninger for å finansiere programmer, salg av klær, eller får inntekter på selve distribusjonen av signaler, skal ikke også ha 4.5 milliarder kroner fra lisensinntekter på toppen. Det er organisert grådighet...

Mitt budskap til slutt er enkelt;
Krev en andel avsetning av alle  mediainntektene hos produsentene pr år til oppbygging av et nasjonalt vedlikeholdsfond/utbygging for media-relaterte infrastruktur.  
Regulerende myndigheter må samkjøres i PostTeletilsynet, og det må stilles vedlikeholdskrav til de som leverer infrastrukturtjenester, slik at om 20-50 eller 100 år så kommer man ikke i samme situasjon som de kommunale vann og kloakk-tjenestene, eller kraft/energitjenestene som  vi ser idag. Vi må finne en samfunnsløsning for infrastruktur som sikrer en stabil "beste kvalitets"-løsning for innbyggerne.
Mangeårig "sløsing" med inntekter, liten avsetning til fremtidige forpliktelser, og en mangelfull vedlikehold og oppgradering gir sannsynligvis ikke særlige konsekvenser for leverandørene med dagens lovgivning. Du skal ikke bruke mange minutter for å se hvordan kommunale energi-produsenter har kastet bort sine kunders penger i prosjekter de skulle hholdt seg langt unna...
De har jo bestemt sitt utbytte først, og etterpå så dytter jo bare ny fordelt kostnad på toppen av forbrukerens pris/regning, i et medialandskap hvor forbrukerne ikke har særlig andre alternative infrastrukturer å velge i !

Dette er "offentlig kontrollert" monopol - spill i praksis !


kilde SSB/dinepenger