28/1 skrev jeg innlegget nedenfor om iPad. På ChannelWorld forrige uke fikk jeg endelig tatt på denne "kult-devicen", og fikk vel bekreftet at mine syn for 3 mnd siden var rimelig korrekt.
Med Skype-nedlasting via Apple Apps, så får devicen integrert telefoni, og da blir regnestykket litt bedre..selv om den da vil kunne kanibalisere iPhone i seg selv... Og når CE-godkjent utstyr komemr i butikkhyllene til den varslede pris, så blir ighvertfall noen i menigheten henrykte!
Men noen device som endrer bok/litteraturmarkedet og dermed Norges intellektuell kapital, kan neppe sies at iPad representerer!
---------------
Igår (27/1) lanserte Apple sin nyvinning, iPad med brask og bram. Mon tro om denne oppscalerte Iphone vil endre folks digitale adferd. Selvom mitt liv med eppler strekker seg 25+ år tilbake (dtp) så er jeg er skeptisk til iPad, og skal forsøke med de viktigste momenter å forklare hvorfor;
1. Selv med et smart design er den ikke noe banebrytende elektronikkdevice. Hverken fugl eller fisk, plassert mellom alle stoler, som en stor iPhone, eller som propritært lesebrett, en halvdårlig miniPC, og sannsynligvis med pris i norge som knapt matcher en ordinær CulvPC som vil oversvømme markedet samtidig med iPad også finnes i hyllene
2. Fokus for mye på farger, video, multimedia, ordinær browsing, tuchskjerm for å være "nærme ordninær PC"- sannsynligvis hvor mesteparten av programvaren ligger på nettet eller lasts ned gjennom propritær markedsplass, Apple Apps.
3. Som lesebrett skyter den over og forbi. Uten kontraststyring og fokus på lesbarhet av tekst- så blir det slitsomt å lese tekst på en iPad.
Dessuten er den 2-3 ganger så dyr som alternative lesebrett allerede!
4. Om 5 år så er det mest trolig fokus på 3 typer consument-devises. Mobiltelefoner, TV-skjermer og mindre bærbare PC på 1kg. Det meste av annet som lanseres er "nice to have" eller another skivebom... Need to have er TV, mobil og miniPC....med tastatur som er mulig å skrive på!
Sannsynligheten for at applikasjon utvikles for å overstyre en ordinær miniPC og bruke den med endret orientation, som lesebrett, er større.
For 1/2 parten av iPod prisen vil du om kort tid kunne få både industri-PC og lesebrett i en enhet, både enkeltside og som 2 sider (MSI.com)
Men for at lesebrett for tekstbaserte dokumenter skal ha potensiale, så kreves det en ny forretningsmekanisme for kjøp/salg/dmr overført matriale.
Et av de mest spennende nye markedsplasser er LULU.com.
Tenk å få tilpasset denne plattformen til norske forhold, og bygget opp en markedsplass for de 80% av informasjonen som eksisterer men ikke er tilgjengelig til fornuftig penge idag???
Og ingen trenger å tro at Apple Apps for iPad vil kunne få opp "utviklerviljen" i så stor grad at det endrer f.eks forlagsverden.
I den grad iPad blir brukt som en forstørret Iphone eller iPod for oss som liker litt større skjermer for et bra brukergrensesnitt, er vel nærmest en korrekt iPad beskrivelse....
Viser innlegg med etiketten kompetanse og teknologi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kompetanse og teknologi. Vis alle innlegg
søndag 18. april 2010
mandag 15. mars 2010
Strømmålermarkedet i giga-minus!!
Et av de tunge teknske fagmiljøene utenfor Oslo, innenfor avlesnings-systemer for strømmålere blir radert ut etter at Telenor Cinclus gikk konkurs forrige uke. At det går an å tape 1,7 milliarder og 60 arbeidsplasser på noen få år, innenfor et "nytt" fokusområde fra strømleverandørene, må vel være et tankekort for Telenor og Skagerak energi.
Selskapet hadde nordisk fokus, og skulle/har levert strøm-målere i sverige. Jeg tror Danmark og Norge ennå ikke er igang, og gjennom pressemeldingen kan man også lese at "reguleringen og offentlige pålegg om fjernavlesning av strømmålere" er forsinket....
Les; hadde bare myndighetene hjulpet oss til å få et beskyttet monopol hvor vi kunne levert til nødvendig pris til 100%- og veltet kostnaden videre til den enkelte strømkunde.....
Husk at 30 års "frivillig" implementering av automat-vippe-sikringer har kun skiftet ut ca 50% av sikringsskapene i Norge! Vi trenger autoritær press eller super-gevinster skal vi endre våre inngrodde vaner....
Det er sikkert endel besparelser for strøm-selskapene med en automatisk avlesning av strømmålere. reduksjon av innlesningsrutiner, callsentere, purringer, estimering av forbruk når du glemmer å lese av, samt bedre dokumentering av av forbruk, samt varsel ved unormal forbruk er bra.
Kostnaden ved enheten og installeringen er 3-5.000,- pr husstand, men uten at det bygges/inkluderes opp annen strømstyringsfunksjonalitet eller andre tjenester i huset, så bidrar ikke en måler til mindre strømbruk. Altså begrenset nytteverdi for kunde, bortsett fra å slippe å lese av teller og sende inn på sms/nett eller papir...
Om strømselskapets besparelser på input medfører lavere strømregning til sine kunder, er det ingen grunn til å tro særlig på - strømmen går jo opp nesten uansett magasin-fyllingsgrad, og har Statsnett glemt å vedlikeholde nasjonal-nettet gjennom mange år, så legger de bare på 4øre/kwt på nettdelen.. Om noen år har de koblet oss til europa, og da kommer strømmen til å bli dobblet til totalt ca 2kroner pr kwt.Da er det viktig med "bevisførsel" på forbruk hos Fru Hansen når klagesakene øker!
Hadde en annen aktør, utenom telenor eller energi-selskapene kommet på banen med en utvidet avlesningsenhet, så kanskje regnestykket hadde blitt annerledes og nytteverdien likeså!
Hvis en "uavhengig" teleleverandør som eks. ICE hadde laget et LTE modem/router og avleser-enhet som hadde blitt innstalert i sikringsskapet, med en liten antenne ut, hadde norge raskt fått et ny mobil-bredbåndsnett aktør. Kunne man koblet på alarm/brann, kamera/innbruddsvarsler, så ville det hatt stor nytteverdi for bolig-eierne også.
Med dagens inntekts-strørm på den tjenesten fått 3-4000 pr år i bredbånd- arpu.
I tillegg kunne enenrgiselskapene betale 50,- pr strømavlesning som tjeneste, forsikringsselskapet det samme. Koblet opp med Skype som samhandlingsplattform, så ser man konturene av en ny IKT-plattform som ikke tar med seg den sedvanlige kostnads-strukturen vi kjenner fra tele/energi-infrastrukturen.
At dette kunne utfordret Telenors dsl/bredbånds tjeneste kan man vel tenke seg. At Hafslund har "sikret seg" og eier et asiatisk produksjonsselskap for ATM målere, viser at de har hatt strategisk klokskap til å kunne kjøpe inn for et par hundrelapper - noe som Cinclus skulle ha flere tusen kroner for - og med "selv-installering" scoret gull uansett hvordan "myndighetenes pålegg" ville komme.
Men myndighetene er kanskje litt betenkte med å åpne opp "gotteri-butikken" for allerede godt profitable energi- og teleselskaper igjen.. Tross alt så vil husholdningsøkonomien få det vannskeligere når statsbankene vil måtte øke rentenivået igjen!!
Synd at fagmiljøet på Lillehammer ikke fikk sjansen til å utvide feltet til telekom eller smart-grønn energi-styring i privatmarkedet samtidig. Da kunne de kanskje hatt en fremtid, også som eksportør av kunnskap!
PS; For pengene som ble tapt kunne altså hver bolig fått tilsendt i posten 3-4 kinaproduserte målere hver, og kanskje plugget inn selv i boksen.... Så her var det mange momenter som talte for at eierne kastet kortene og tok et tap på 1,7 milliarder kroner!! Case & future competition closed!
Selskapet hadde nordisk fokus, og skulle/har levert strøm-målere i sverige. Jeg tror Danmark og Norge ennå ikke er igang, og gjennom pressemeldingen kan man også lese at "reguleringen og offentlige pålegg om fjernavlesning av strømmålere" er forsinket....
Les; hadde bare myndighetene hjulpet oss til å få et beskyttet monopol hvor vi kunne levert til nødvendig pris til 100%- og veltet kostnaden videre til den enkelte strømkunde.....
Husk at 30 års "frivillig" implementering av automat-vippe-sikringer har kun skiftet ut ca 50% av sikringsskapene i Norge! Vi trenger autoritær press eller super-gevinster skal vi endre våre inngrodde vaner....
Det er sikkert endel besparelser for strøm-selskapene med en automatisk avlesning av strømmålere. reduksjon av innlesningsrutiner, callsentere, purringer, estimering av forbruk når du glemmer å lese av, samt bedre dokumentering av av forbruk, samt varsel ved unormal forbruk er bra.
Kostnaden ved enheten og installeringen er 3-5.000,- pr husstand, men uten at det bygges/inkluderes opp annen strømstyringsfunksjonalitet eller andre tjenester i huset, så bidrar ikke en måler til mindre strømbruk. Altså begrenset nytteverdi for kunde, bortsett fra å slippe å lese av teller og sende inn på sms/nett eller papir...
Om strømselskapets besparelser på input medfører lavere strømregning til sine kunder, er det ingen grunn til å tro særlig på - strømmen går jo opp nesten uansett magasin-fyllingsgrad, og har Statsnett glemt å vedlikeholde nasjonal-nettet gjennom mange år, så legger de bare på 4øre/kwt på nettdelen.. Om noen år har de koblet oss til europa, og da kommer strømmen til å bli dobblet til totalt ca 2kroner pr kwt.Da er det viktig med "bevisførsel" på forbruk hos Fru Hansen når klagesakene øker!
Hadde en annen aktør, utenom telenor eller energi-selskapene kommet på banen med en utvidet avlesningsenhet, så kanskje regnestykket hadde blitt annerledes og nytteverdien likeså!
Hvis en "uavhengig" teleleverandør som eks. ICE hadde laget et LTE modem/router og avleser-enhet som hadde blitt innstalert i sikringsskapet, med en liten antenne ut, hadde norge raskt fått et ny mobil-bredbåndsnett aktør. Kunne man koblet på alarm/brann, kamera/innbruddsvarsler, så ville det hatt stor nytteverdi for bolig-eierne også.
Med dagens inntekts-strørm på den tjenesten fått 3-4000 pr år i bredbånd- arpu.
I tillegg kunne enenrgiselskapene betale 50,- pr strømavlesning som tjeneste, forsikringsselskapet det samme. Koblet opp med Skype som samhandlingsplattform, så ser man konturene av en ny IKT-plattform som ikke tar med seg den sedvanlige kostnads-strukturen vi kjenner fra tele/energi-infrastrukturen.
At dette kunne utfordret Telenors dsl/bredbånds tjeneste kan man vel tenke seg. At Hafslund har "sikret seg" og eier et asiatisk produksjonsselskap for ATM målere, viser at de har hatt strategisk klokskap til å kunne kjøpe inn for et par hundrelapper - noe som Cinclus skulle ha flere tusen kroner for - og med "selv-installering" scoret gull uansett hvordan "myndighetenes pålegg" ville komme.
Men myndighetene er kanskje litt betenkte med å åpne opp "gotteri-butikken" for allerede godt profitable energi- og teleselskaper igjen.. Tross alt så vil husholdningsøkonomien få det vannskeligere når statsbankene vil måtte øke rentenivået igjen!!
Synd at fagmiljøet på Lillehammer ikke fikk sjansen til å utvide feltet til telekom eller smart-grønn energi-styring i privatmarkedet samtidig. Da kunne de kanskje hatt en fremtid, også som eksportør av kunnskap!
PS; For pengene som ble tapt kunne altså hver bolig fått tilsendt i posten 3-4 kinaproduserte målere hver, og kanskje plugget inn selv i boksen.... Så her var det mange momenter som talte for at eierne kastet kortene og tok et tap på 1,7 milliarder kroner!! Case & future competition closed!
torsdag 11. mars 2010
Fremtidstoget kjørte forbi Store Norske Leksikon for 10 år siden!
Det siste virkelige leksikale oppslagsverket, Store Norske, med fast betalt redaksjon og levert på ulike "formater" begraves denne sommeren fordi dominante forlaget som eier ikke får penger fra staten! Mulig trist, mulig vemodig, mulig feil, men hva kan forlagsbransjen og de intelektuelle lære av denne historien? Og alle vi andre som faktisk har behov for et godt, ajour norskbasert oppslagsverk?
Norsk leksikon for nordmenn har sine suverene og unike fordeler. Da Microsoft forsøkte å lansere Encharta på engelskspråk CD for 15 år siden, så kunne ikke det endre behovet overhodet for oppslagsverk for norske hus og hjem. Månelandinger og amerikanske presidenter var bra, men for å skrive norsk stil, trengte man å slå opp på Arnulf Øverland eller Bjørnstjerne Bjørnson, i norsk språk! Jeg tror ikke andre norske enn Liv Ullmann og Thor Heyerdal var nevnt i MS Encarta engang...
Kunnskapsforlagets leksikon på CD var suveren for den tids leksikon-medium. Med multimediaPC på rask fremmasj var verktøyet for å kunne dytte inn en CD som spant 4x flott, og tilog med Nidarosdommen kunne man "se og oppleve med bilder og tekst". Så bra var Kunnskapsforlagets (eid av Asch/Gyldendal) leksikonet at Pål Steigan og Cappelen måtte "cappelere" og mer eller mindre gi bort Caplex, som ellers var CD-født i samme tidsalder som KL. "The winner takes it all"!
Caplex sin feil var at de trodde en "redusert versjon av det gammle ett-bindsleksikonet fra 70-tallet kunne være bra nok for de som "ikke likte papir".
KF hadde en noe bedre holdning, og på slutten av 90-tallet så forsøkte de å ta det beste fra Store Norske og få det ut til stadig mer krevende digitale kunder-basen som kom fra "KL-leksikonet"!
Tiden for månedsavbetaling på 249,- i 10 år og nye bind som "rullet ut" etter forhåndssolgte verk av overbetalte bokselgere på KarlJohan, var iferd med å dabbe ut! Men de forsøkte å lage "bokklubb og abbonements-ordninger så godt de klarte!
I en diskusjon med noen sentrale forlagsfolk på slutten av 90-tallet poengterte jeg at fremtidens "redaksjon" mulig ville være å organisere "frivillige" skribenter, og hente inn penger/omsetning på reklamesiden, tilleggssalg av dybde-artikkler eller andre bøker. Selve kjernen/oppslagsverket måtte legges ut "fritt" for å sikre "norske salmeværs til norske menigheter" . Vi så fremveksten av et nytt initiativ, Everything2, spiren til Wikipedia, og hvordan stadig bedre internett-hastigheter bidro til at verden ble mindre, informasjonsflyten raskere og selv-produserende. Papir var udatert raskt etter trykksverten var tørr! I tillegg fikk den nye oppslagsmodellen folk til å lese korrektur/korrigere fakta uten å få betaling!! Det var vel det eneste forlagssjefene her hjemme likte ved den nye Wiki-modellen! "The winner takes it all again- and loosers have to re-consider their strategy urgently"
Å si at den norske forlagsbransje så og forsto disse signalene var jo å overdrive. De hadde jo nettop "møtt fremtiden" og lagd et CD basert leksikon som hadde "levd noen få år", dette imot alle interne "forlags-nestorer" som egentlig bare ville ha leksikon på papir videre inn i solnedgangen med 20års-syklus. Til nød en abbonementsordning for Store Norske kunne man tenke seg. Men å lage neste generasjon oppslags-plattform var helt surrealistisk tankebane. Jeg var der, jeg vet, og jeg ble skremt av bransjen!
Dagens situasjon og hvordan forlagene har agert siste året (SNL ble forsøkt relansert med Giske som fanebærer ifjor), 10 år for sent, med feil type tiltak med feil styrke og feil retning, må igjen være et tankekors for norges siste gjennomregulerte bransje- forlagene!
Strategiske feil hadde denne bransjen erfaring med! 10-15 år tidligere, på midten av 80-tallet så gikk forlagsverden baklengs inn i fremtiden da DeskTopPublishing, Wysiwyg og Postcript reduserte kostnaden pr boktittel med 100-200.000kr. De trodde denne digitale banebrytende teknologien skulle erstatte Zitex og andre propritære fotosats-anlegg til millioner, og løp rundt med lupe for å kvalitetssikre om 300dpi var bedre enn 600dpi. Og noen få Apple TP anlegg ble solgt til grafisk bransje, med reklamasjon og misførnøyde kunder som resultat. (Apple DTP kostet kanskje 5% av alternativet) Men gjorde kostreduksjonen noe med den regulerte bokprisen? Og derav etterspørsel økende? Der hvor DTP virkelig gjorde nytte var i markeds-informasjon- og produkt miljøer hvor typografisk kvalitet erstattet matriseskrift og curier, eller kuttet prepresstiden til et minimum og overlot korrekturarbeidet til egne folk istedet for overbetalte typografer eller forlagsfolk...
Idag ser vi konturene av hvordan e-bøker kommer til å endre folks bokvaner og adferdsmønstre. Hvordan dette skjer er ikke sikkert, og hvis forlagsbransjen igjen får lov å "være alene i førersetet" i denne utviklingen, så kanskje vi kan ha begravelse for e-boken om nye 15 år. Dere vil se hvordan "dataindustien" hyper med kjempesuksess og millioner av solgte (innsalg dog) lesebrett nærmeste årene - og superleser-brukerne (de trofaste bokhestene) vil kaste seg over alt nytt. Utfordringen er bare at disse 4-5% av kundene ikke representerer der hvor "leseløftet" bør og må komme!
25 års digital utvikling (som jeg har hatt ulike roller i) har ikke medført noen større endring i "konsum eller prisnivå". Antall bøker pr innbygger i Norge pr år er vel fortsatt 2 undervisning, 1 saksprosa- og en skjønnlitterær med arpu på 800,- dvs 200 pr bok. Hva reklame, lagerbygg og mammutdumpings andel av kaka er spooky og et tankekors, da Kunnskapssamfunnet skulle tilsi at vi minst trenger å lese/kjøpe en BOK hver uke for å vedlikeholde den intelektuelle kapitalen i kunnskapsnorge....
Dette er viktigere enn de 800 milliardene som mangler for at ingenørene skal leke seg med nye toglinjer for en grisgrendt befolkning!!
Ha en glad lesestund og husk at video ikke erstatter alt!
Med fare for å se i bakspeilet når du kjører bil fremover, så kan det være fornuftig å sette fokus på det aller, aller viktigste;
Hvordan øke antall bøker som leses og kjøpes pr capita pr år for ca 800/arpu, og så mye at kunnskapskapitalen vokser mere enn nødvendigheten for at nordmenn skal ha et godt liv i fremtiden? PS; Dagen etter dette innlegg så redder FrittOrd stiftelsen SNL med et år, for å finne om det er grunnlag for videre drift. La oss håpe at noe fornuftig kommer opp, uten staten eller wiki-henger på. Det skal ikke mye til for at et leksikon har stivnet og er helt udatert- så en modell hvor innholdet holdes oppdatert er avgjørende. Ellers må SNL få lov til å råtne på rot og bli endel av min analoge støvsamler i kjelleren sammen med 38 andre store kartonger med bøker.....
Norsk leksikon for nordmenn har sine suverene og unike fordeler. Da Microsoft forsøkte å lansere Encharta på engelskspråk CD for 15 år siden, så kunne ikke det endre behovet overhodet for oppslagsverk for norske hus og hjem. Månelandinger og amerikanske presidenter var bra, men for å skrive norsk stil, trengte man å slå opp på Arnulf Øverland eller Bjørnstjerne Bjørnson, i norsk språk! Jeg tror ikke andre norske enn Liv Ullmann og Thor Heyerdal var nevnt i MS Encarta engang...
Kunnskapsforlagets leksikon på CD var suveren for den tids leksikon-medium. Med multimediaPC på rask fremmasj var verktøyet for å kunne dytte inn en CD som spant 4x flott, og tilog med Nidarosdommen kunne man "se og oppleve med bilder og tekst". Så bra var Kunnskapsforlagets (eid av Asch/Gyldendal) leksikonet at Pål Steigan og Cappelen måtte "cappelere" og mer eller mindre gi bort Caplex, som ellers var CD-født i samme tidsalder som KL. "The winner takes it all"!
Caplex sin feil var at de trodde en "redusert versjon av det gammle ett-bindsleksikonet fra 70-tallet kunne være bra nok for de som "ikke likte papir".
KF hadde en noe bedre holdning, og på slutten av 90-tallet så forsøkte de å ta det beste fra Store Norske og få det ut til stadig mer krevende digitale kunder-basen som kom fra "KL-leksikonet"!
Tiden for månedsavbetaling på 249,- i 10 år og nye bind som "rullet ut" etter forhåndssolgte verk av overbetalte bokselgere på KarlJohan, var iferd med å dabbe ut! Men de forsøkte å lage "bokklubb og abbonements-ordninger så godt de klarte!
I en diskusjon med noen sentrale forlagsfolk på slutten av 90-tallet poengterte jeg at fremtidens "redaksjon" mulig ville være å organisere "frivillige" skribenter, og hente inn penger/omsetning på reklamesiden, tilleggssalg av dybde-artikkler eller andre bøker. Selve kjernen/oppslagsverket måtte legges ut "fritt" for å sikre "norske salmeværs til norske menigheter" . Vi så fremveksten av et nytt initiativ, Everything2, spiren til Wikipedia, og hvordan stadig bedre internett-hastigheter bidro til at verden ble mindre, informasjonsflyten raskere og selv-produserende. Papir var udatert raskt etter trykksverten var tørr! I tillegg fikk den nye oppslagsmodellen folk til å lese korrektur/korrigere fakta uten å få betaling!! Det var vel det eneste forlagssjefene her hjemme likte ved den nye Wiki-modellen! "The winner takes it all again- and loosers have to re-consider their strategy urgently"
Å si at den norske forlagsbransje så og forsto disse signalene var jo å overdrive. De hadde jo nettop "møtt fremtiden" og lagd et CD basert leksikon som hadde "levd noen få år", dette imot alle interne "forlags-nestorer" som egentlig bare ville ha leksikon på papir videre inn i solnedgangen med 20års-syklus. Til nød en abbonementsordning for Store Norske kunne man tenke seg. Men å lage neste generasjon oppslags-plattform var helt surrealistisk tankebane. Jeg var der, jeg vet, og jeg ble skremt av bransjen!
Dagens situasjon og hvordan forlagene har agert siste året (SNL ble forsøkt relansert med Giske som fanebærer ifjor), 10 år for sent, med feil type tiltak med feil styrke og feil retning, må igjen være et tankekors for norges siste gjennomregulerte bransje- forlagene!
Strategiske feil hadde denne bransjen erfaring med! 10-15 år tidligere, på midten av 80-tallet så gikk forlagsverden baklengs inn i fremtiden da DeskTopPublishing, Wysiwyg og Postcript reduserte kostnaden pr boktittel med 100-200.000kr. De trodde denne digitale banebrytende teknologien skulle erstatte Zitex og andre propritære fotosats-anlegg til millioner, og løp rundt med lupe for å kvalitetssikre om 300dpi var bedre enn 600dpi. Og noen få Apple TP anlegg ble solgt til grafisk bransje, med reklamasjon og misførnøyde kunder som resultat. (Apple DTP kostet kanskje 5% av alternativet) Men gjorde kostreduksjonen noe med den regulerte bokprisen? Og derav etterspørsel økende? Der hvor DTP virkelig gjorde nytte var i markeds-informasjon- og produkt miljøer hvor typografisk kvalitet erstattet matriseskrift og curier, eller kuttet prepresstiden til et minimum og overlot korrekturarbeidet til egne folk istedet for overbetalte typografer eller forlagsfolk...
Idag ser vi konturene av hvordan e-bøker kommer til å endre folks bokvaner og adferdsmønstre. Hvordan dette skjer er ikke sikkert, og hvis forlagsbransjen igjen får lov å "være alene i førersetet" i denne utviklingen, så kanskje vi kan ha begravelse for e-boken om nye 15 år. Dere vil se hvordan "dataindustien" hyper med kjempesuksess og millioner av solgte (innsalg dog) lesebrett nærmeste årene - og superleser-brukerne (de trofaste bokhestene) vil kaste seg over alt nytt. Utfordringen er bare at disse 4-5% av kundene ikke representerer der hvor "leseløftet" bør og må komme!
25 års digital utvikling (som jeg har hatt ulike roller i) har ikke medført noen større endring i "konsum eller prisnivå". Antall bøker pr innbygger i Norge pr år er vel fortsatt 2 undervisning, 1 saksprosa- og en skjønnlitterær med arpu på 800,- dvs 200 pr bok. Hva reklame, lagerbygg og mammutdumpings andel av kaka er spooky og et tankekors, da Kunnskapssamfunnet skulle tilsi at vi minst trenger å lese/kjøpe en BOK hver uke for å vedlikeholde den intelektuelle kapitalen i kunnskapsnorge....
Dette er viktigere enn de 800 milliardene som mangler for at ingenørene skal leke seg med nye toglinjer for en grisgrendt befolkning!!
Ha en glad lesestund og husk at video ikke erstatter alt!
Med fare for å se i bakspeilet når du kjører bil fremover, så kan det være fornuftig å sette fokus på det aller, aller viktigste;
Hvordan øke antall bøker som leses og kjøpes pr capita pr år for ca 800/arpu, og så mye at kunnskapskapitalen vokser mere enn nødvendigheten for at nordmenn skal ha et godt liv i fremtiden? PS; Dagen etter dette innlegg så redder FrittOrd stiftelsen SNL med et år, for å finne om det er grunnlag for videre drift. La oss håpe at noe fornuftig kommer opp, uten staten eller wiki-henger på. Det skal ikke mye til for at et leksikon har stivnet og er helt udatert- så en modell hvor innholdet holdes oppdatert er avgjørende. Ellers må SNL få lov til å råtne på rot og bli endel av min analoge støvsamler i kjelleren sammen med 38 andre store kartonger med bøker.....
torsdag 28. januar 2010
Apple iPad - flopp eller nyttig gadget?
Igår lanserte Apple sin nyvinning, iPad med brask og bram. Mon tro om denne oppscalerte Iphone vil endre folks digitale adferd. Selvom mitt liv med eppler strekker seg 25+ år tilbake (dtp) så er jeg er skeptisk til iPad, og skal forsøke med de viktigste momenter å forklare hvorfor;
1. Selv med et smart design er den ikke noe banebrytende elektronikkdevice. Hverken fugl eller fisk, plassert mellom alle stoler, som en stor iPhone, eller som propritært lesebrett, en halvdårlig miniPC, og sannsynligvis med pris i norge som knapt matcher en ordinær CulvPC som vil oversvømme markedet samtidig med iPad også finnes i hyllene
2. Fokus for mye på farger, video, multimedia, ord browsing, tuchskjerm for å være "nærme ordninær PC"- sannsynligvis hvor mesteparten av programvaren ligger på nettet eller lasts ned gjennom propritær markedsplass, Apple Apps.
3. Som lesebrett skyter den over og forbi. Uten kontraststyring og fokus på lesbarhet av tekst- så blir det slitsomt å lese tekst på en iPad.
Dessuten er den 2-3 ganger så dyr som alternative lesebrett allerede!
4. Om 5 år så er det mest trolig fokus på 3 typer consument-devises. Mobiltelefoner, TV-skjermer og mindre bærbare PC på 1kg. Det meste av annet som lanseres er "nice to have" eller another skivebom... Need to have er TV, mobil og miniPC....med tastatur som er mulig å skrive på!
Sannsynligheten for at applikasjon utvikles for å overstyre en ordinær miniPC og bruke den med endret orientation, som lesebrett, er større.
For 1/2 parten av iPod prisen vil du om kort tid kunne få både industri-PC og lesebrett i en enhet, både enkeltside og som 2 sider (MSI.com)
Men for at lesebrett for tekstbaserte dokumenter skal ha potensiale, så kreves det en ny forretningsmekanisme for kjøp/salg/dmr overført matriale.
Et av de mest spennende nye markedsplasser er LULU.com.
Tenk å få tilpasset denne plattformen til norske forhold, og bygget opp en markedsplass for de 80% av informasjonen som eksisterer men ikke er tilgjengelig til fornuftig penge idag???
Og ingen trenger å tro at Apple Apps for iPad vil kunne få opp "utviklerviljen" i så stor grad at det endrer f.eks forlagsverden.
I den grad iPad blir brukt som en forstørret Iphone for oss som liker litt større skjermer for et bra brukergrensesnitt, er vel nærmest en korrekt iPad beskrivelse....
1. Selv med et smart design er den ikke noe banebrytende elektronikkdevice. Hverken fugl eller fisk, plassert mellom alle stoler, som en stor iPhone, eller som propritært lesebrett, en halvdårlig miniPC, og sannsynligvis med pris i norge som knapt matcher en ordinær CulvPC som vil oversvømme markedet samtidig med iPad også finnes i hyllene
2. Fokus for mye på farger, video, multimedia, ord browsing, tuchskjerm for å være "nærme ordninær PC"- sannsynligvis hvor mesteparten av programvaren ligger på nettet eller lasts ned gjennom propritær markedsplass, Apple Apps.
3. Som lesebrett skyter den over og forbi. Uten kontraststyring og fokus på lesbarhet av tekst- så blir det slitsomt å lese tekst på en iPad.
Dessuten er den 2-3 ganger så dyr som alternative lesebrett allerede!
4. Om 5 år så er det mest trolig fokus på 3 typer consument-devises. Mobiltelefoner, TV-skjermer og mindre bærbare PC på 1kg. Det meste av annet som lanseres er "nice to have" eller another skivebom... Need to have er TV, mobil og miniPC....med tastatur som er mulig å skrive på!
Sannsynligheten for at applikasjon utvikles for å overstyre en ordinær miniPC og bruke den med endret orientation, som lesebrett, er større.
For 1/2 parten av iPod prisen vil du om kort tid kunne få både industri-PC og lesebrett i en enhet, både enkeltside og som 2 sider (MSI.com)
Men for at lesebrett for tekstbaserte dokumenter skal ha potensiale, så kreves det en ny forretningsmekanisme for kjøp/salg/dmr overført matriale.
Et av de mest spennende nye markedsplasser er LULU.com.
Tenk å få tilpasset denne plattformen til norske forhold, og bygget opp en markedsplass for de 80% av informasjonen som eksisterer men ikke er tilgjengelig til fornuftig penge idag???
Og ingen trenger å tro at Apple Apps for iPad vil kunne få opp "utviklerviljen" i så stor grad at det endrer f.eks forlagsverden.
I den grad iPad blir brukt som en forstørret Iphone for oss som liker litt større skjermer for et bra brukergrensesnitt, er vel nærmest en korrekt iPad beskrivelse....
fredag 18. desember 2009
Sosiale medier og de enkelte yrkesgrupper
Det er så lett å forbinde facebook og andre sosiale web-steder som generelle digitale treffsteder for privatpersoner. Men fremover vil metodikken og prinsippene rundt disse, påvirke mange hundre ulike yrkesgrupper - formellt og uformellt satt sammen. Og vi vil få en kraftig oppblomstring av nye grupper/steder/digitale samfunn.
Jeg skal ikke lage sosiologi-utredning her. Men noen yrkesgrupper viser vei,og får opp nye arenaer raskere enn andre, slik svenske tannleger gjør. Her utveksler en hel profesjon faglig og sosialt innhold. Må jo være ideelt for en yrkesgruppe som sitter på sine små steder rundt i hele landet hele dagen...
http://itivarden.idg.se/2.2898/1.279673/facebook-for-tandlakare-ger-battre-vard
Om de 40.000 lærere i norske skole hadde etablert "Det norske åpne lærerværelset", hvor mattelærere i finnmark og agder kunne rådført hverandre om hvordan x og y kan formidles bedre til de håpefulle... tenk så bra! For den enkelte, for skolen og for samfunnet!
Men når rapporten som Kristin Halvorsen fikk denne uken viser at lærere bruker for lite tid til undervisning og for mye til andre ting, så kan jeg se hindringer og ny type motstand blandt lærere for å etablere en slik digital arena...
Tross alt er lærere vant til å bruke "arbeidstiden" til etterutdanning og andre jobbrelaterte aktiviteter. Kveld = privattid!
Det er kanskje her vi ser den store utfordringen for å styrke kunnskapsnorge.... Du har som person et egenansvar for oppdatere, engasjere og orientere deg selv mot fremtiden. Det krever helhjertet innsats hele døgnet - hele året - hele livet! Og kan nok ikke delegeres eller betales av andre enn deg selv!
Sosiale medier og de nye digitale plattformer gir mulighet for egenutvikling helt tids- og sted uavhengig! Det er jo en unik mulighet for genuine fremtidsorienterte norske lærere å ta initiativ til å skape selv en ny, åpen digital sosial plattform...
Tips; Ikke vent med at Kunnskapsdepartementet bevilger budsjett til "ny mastodontportal" - ta initiativ selv - ut ifra din egeninteresse og lyst til å bli bedre lærer!
Jeg skal ikke lage sosiologi-utredning her. Men noen yrkesgrupper viser vei,og får opp nye arenaer raskere enn andre, slik svenske tannleger gjør. Her utveksler en hel profesjon faglig og sosialt innhold. Må jo være ideelt for en yrkesgruppe som sitter på sine små steder rundt i hele landet hele dagen...
http://itivarden.idg.se/2.2898/1.279673/facebook-for-tandlakare-ger-battre-vard
Om de 40.000 lærere i norske skole hadde etablert "Det norske åpne lærerværelset", hvor mattelærere i finnmark og agder kunne rådført hverandre om hvordan x og y kan formidles bedre til de håpefulle... tenk så bra! For den enkelte, for skolen og for samfunnet!
Men når rapporten som Kristin Halvorsen fikk denne uken viser at lærere bruker for lite tid til undervisning og for mye til andre ting, så kan jeg se hindringer og ny type motstand blandt lærere for å etablere en slik digital arena...
Tross alt er lærere vant til å bruke "arbeidstiden" til etterutdanning og andre jobbrelaterte aktiviteter. Kveld = privattid!
Det er kanskje her vi ser den store utfordringen for å styrke kunnskapsnorge.... Du har som person et egenansvar for oppdatere, engasjere og orientere deg selv mot fremtiden. Det krever helhjertet innsats hele døgnet - hele året - hele livet! Og kan nok ikke delegeres eller betales av andre enn deg selv!
Sosiale medier og de nye digitale plattformer gir mulighet for egenutvikling helt tids- og sted uavhengig! Det er jo en unik mulighet for genuine fremtidsorienterte norske lærere å ta initiativ til å skape selv en ny, åpen digital sosial plattform...
Tips; Ikke vent med at Kunnskapsdepartementet bevilger budsjett til "ny mastodontportal" - ta initiativ selv - ut ifra din egeninteresse og lyst til å bli bedre lærer!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
