Telenors norske dilemma !

Norge trenger et sterkt Telekom-lokomotiv som kan holde et IKT faglig miljø oppe, og sørge for at det bygges, utvikles og driftes tele og datamessig infrastruktur og nasjonal kompetanse i en stadig mer sårbar digital hverdag. Telenor har et stort ansvar for å holde de "norske infrahjulene igang" - og man blir litt matt når kulørpressen fokuserer på at Baksaas var i utlandet da forvirrede telemontører løp rundt i gulbrandsdalen så vannspruten stod og mobilnettet var en teoretisk tjeneste...

Den siste tidens hendelser, hvor kommunikasjonsnett over hele landet er nede, eller hvor internnettet på AHus gjør at mennesker enten de ligger på operasjonsbord,eller trenger rask kontakt over mobilnettet er både skremmende og uakseptabelt. Norge som nasjon må sikre at en del samfunnsfunksjoner faktisk leverer 100%. Unnskyldninger om komponent-nedbrudd eller feil nettdesign (ifjor lammet hele togtrafikken over hele norge i mange timer grunnet at noen hadde "glemt" strømbackup på en signalserver i trondheim....) Det er flere en telenor som feiler innenfor feltet... hvis det er noen trøst for Baksaas når han får "litt ufortjent"  pepper av en elendig mediahorde som hverken forstår opsjonsavtaler inngått i for 8 år siden eller hav som er lønn eller bonuser i disse upcoming agurktider...  

Problemet med Telenor er ikke kompetanse i "gode driftstider" , penger på bok eller historisk medgift inn i den nye televerden. Utfordringen er et strategisk veivalg som ble gjort og at den norske stat har tillatt dem til å skulle "gjøre alt fra a til å" innen IKT! Da må det bli vannskelig å gjøre alt 100%, og internt har telenor kanskje akseptert 95% for en stadig "mindre del av konsernet lokalisert i Noreg"  ut ifra at prisen på de siste 5% har vært for høy!

For 10 år siden stod Telenor med et dilemma i Norge, et havarert Telia-fusjon, et skadeskutt nordicom, fanatisk Herz med kobbel av advokater bak seg og noen få asiatiske sucsesser (Malaysia/Thailand etc) Hjemmemarkedet var utfordret av nye telecomaktører som i hovedsak var avhengig av Telenors landsomfattende nett og aksessnett for å kunne levere telefoni-bredbånd og kapasitetstjenester.
Samtidig konkurrerte Telenors egne avdelinger (Bedrift/Privat) i det norske markedet og en rekke absurde markedssituasjoner oppstod som viste at Telenor måtte gripe dypt i lommeboken for å holde markedsandelen høyt i sitt eget brand. (borettslags-telefoniavtale med priser under grossistpriser, kickbackordning til elektronikkkjedene/ sponsing av telefoner til kr 1 er eksempler)
Samlet sett hadde Telenor for 7-8 år siden en dominerende og regulert posisjon i Norge, men bare 6-9% Nordisk markedsandel (TV/Tele/Mobil/Bredbånd) og som alle med internasjonal strategikunnskap vet er enhver aktør under 10% i sitt "hjemmemarked" er en potensiell oppkjøpskandidat. TeleDanmark ble solgt til privatfond i denne perioden.
Fokus på mobilnett er og var bra - prisen og lønnsomheten pr mobilsamtale er jo mange ganger høyere en fastnett-telefonsamtale med priser i "fritt fall". Tross alt er det jo fastnettet og dens struktur som produserer opp mot 80% av en mobiltelefonsamtale, så kostnadene speiler ikke prisene som tas ut i markedet... Basestasjoner og trådløse devicer er ikke kjernekompetansen til telenor heller (de blir kjøpt inn av internasjonale telecomleverandører)  - det er fast landbasert infrastruktur - driftet og bygget i den norske topografien!

Med økt konkkurranse og dårligere norsk lønnsomhet ble et åpenbart strategisk veivalg i 2003/2004 gjort slik  at Norge ble definert som en ren "cost-reduction area" og kutt i organisasjon, driftsoptimalisering/sentralisering, outsourcing av viktige driftsfunksjoner og markedsføringsforsvar av eget Telenor brand  ble i stor grad fokusert. Investeringstakten på eksisterende nett og transfer til nye telecomplattformer ble skrudd ned så godt det lot seg gjøre og kun oppkjøp som var mulige (også inn mot IT bransjen ) for å sikre en "fair" posisjon i Norge ble gjort. Lønnsomhetsmessig har det vært 8 gode år for telenor generellt, (og Baksaas sin 2003 opsjonsavtale spesielt), men....

Fra denne periode ble Nordiske oppkjøpsstrategien og også asia/østeuropa  ble investeringsmarkeder med de ups& downs som dette innebar. Mobiltelefoni og antall subscribers  i fokus - og gjerne i land hvor de må bygge backbonenett som sikrer kontrollert forretning uten høye leiepriser fra fremmede lands incombetens. De hadde samme utfordring ute som alle andre aktører (Telia, Tele2 etc) hadde i norge!

Hvis politikerne hadde krevd at Telenor skulle legge hele infrastruktur-operasjonen sin i Norge  på grossist-grensesnittet og ikke drive som sluttbruker/tjenesteleverandør i tillegg så ville de hatt langt bedre fokus på kvalitet på tilgjengelig plattform for hele ICT bransjen.  De kunne overlatt til resten av de norske ICT tjenesteaktørene å lage bedrifts- og privattjenester på likeverdige og åpne kommersielle betingelser.
Kort sagt kunne de solgt en krone for 60 øre til alle uten å bruke masse funnymoney (ca 40 øre av hver krone)  og andre regulatoriske kromspring i privat og bedriftsmarkedet for å tviholde på total tjenesteforholdet med sine kunder.  Da hadde Telenor heller ikke blitt skevregulert på org/termineringspriser idag, for at nye aktører skal få grunnlag for å bygge alternativ infrastruktur (NetworkNorway) i et langstrakt og grisgrendt land som er som "skapt for en monopolaktør" på nederste tekniske nivå....

Telenor kunne helt sikkert  ha sikret at hele nødnettet ble levert på få år til en fornuftig penge, og bygget redudante Helsenett som var rocksolid-  hvis de hadde beholdt teknisk kompetanse i eget hus - istedet for at andre "ymse" lettvektsaktører har holdt på i 8-9 år og klart å levere noen "spinkle pilotnett" til flere milliarder og med store overskridelser  i et par fylker....

Jeg er sikker på at Telenor i Norge kunne ha lagt seg "fabrikk-produksjons-nivå" og det hadde bedret både oppetid/kvalitet/effektivitet for hele det norske samfunnet. Også samfunnsøkonomisk ville et slikt grensesnitt vært det beste, men det er sannynligvis for sent å endre rammebetingelser idag. Politikerne som fronter saken er mer fokusert på om styret er for raus med bonus/opsjon fra 2003 kronene til Baksaas enn å jage (nå) den mere blådressdominerte Telenor  for å finne den egentlige årsaken til hvorfor mobilfastnettet var nede..

Problemer vi har sett med AHus og Mobilnettet og også sløsing av kommunale og fylkeskommunale energi-penger for ymse infrastrukturprosjekter kunne og burde vært unngått hvis hovedeieren, samferdseldepartementet  tok de riktige grepene tidligere i dette årtusenet! !

Men som aksjonær i telenor er jeg selvfølgelig glad for at telenor er sterk mobilaktør i andre deler av verden. men det fritar dem ikke for ansvar for 100% norsk kvalitet i Norge....

Jeg er dog heller ikke overbevist om at de vil skape noen "norsk Nokia-historie" ut av en slik internasjonal mobil-posisjon, og jeg er enda mindre overbevist om at de vil sikre kvalitet og oppetid på det nasjonale nettet i fremtiden heller..... for fokuset i den norske delen er fortsatt mest på cost-reduction!

Så litt kritikk for sin "forsømmelse" av hjemlandet får den gamle TKBer og godt (fortjent) betalt for gode internasjonale resultater, Jon fredrik Baksaas og hans hær med ledere i selskapet tåle....- -))

DFM = Den Forente MiddelhavsUnion

Denne vinterens turbulens i de aller fleste land rundt middelhavet, bekymrer de fleste "vestlige" mennesker. Om det er sult og hunger etter mat eller demokratiske grunnleggende rettigheter varierer sikkert noe fra land til land. Nordafrika og midtøsten brenner, og søreuropa sliter - det er uroligheter i absolutt alle land rundt sardinenes varme basseng!
Det er andre åraker til nedturen i Hellas iforhold til Libya, men noen fellestrekk er det dog. Om verdier og nasjonalskattene er godt eller dårlig fordelt blandt innbygerne likeså. En ting som er helt sikkert er at den digitale fremveksten av informasjonssamfunnet bare det siste 10-15 årene har gjort mye for at verdens urettferdighet og begredelighet er blitt adskillig mer transparant - folk ser hvordan andre mennesker rundt omkring i verden lever - og reaksjoner, omveltninger  kommer raskere og mere "koordinert" idag enn for 100 år siden..

Noen studerer havets bølger, andre studerer emperier og historiske riker. Felles for begge er at noe går opp- for siden å komme ned. Den historiske tyngdelov gjelder på alle kontinenter og gjennom alle tider.. Perserriket, Sovjetriket, Inkariket, Mingdynastiet. Noen forsøk på tilsvarende ble som kjent stanset - og det var faktisk en samlende effekt for resten av den rike del av verden at Hitler ble stanset!
Men kan FN med en stillfaren og tafatt  leder holde på denne verdensenigheten? Og "verdenssamfunnet" sammen med NATO  ikke klarer å få enkeltland som Afganistan på fote engang! Det er vel ingen som tror lenger at endringer i skrekkregimene Iran, NordKorea eller Libya må komme annet enn "innenfra" lenger.

Eller kanskje det har noe med "regionene" og hvordan de er skrudd sammen? Er det naturlig at "Europa" strekker seg langt østover - og tar med seg Tyrkia? For å konkkurere med USA eller Kina om å bli den største økonomi-blokken i verden? Jeg er usikker...

Kanskje det store spørsmålet idag er om det er råstoff og grunnleggende resursser i alle land som ligger rundt middelhavet til å danne en "ny og egen blokk" i verdenssamfunnet. DFM- Den Forente MiddelhavsUnion!

Om pengemarkedsverdien av Euro gjør at Hellas, Italia, Frankrike og Spania må ta den harde sosialpolitiske indremedisin istedet for å devaluere sin egen valuta hver gang de ikke klarer å holde inflasjon og statsgjeld under kontroll, kan det bety at de blir "kastet" ut fra EU - frivillig eller i full forståelse...

Betyr det at vi kan se en ny fremvekst for folkene i alle land rundt middelhavet, som jo har en rimelig felles kultur og arv, og hvor generasjonene har krysset grensene og havet  de siste tusen årene ?
De produsere samlet nok mat, produserer nok energi og har alle nok glimrende strender for ferie & fritid... Hva mangler denne regionen for å kunne "vokse frem" som et eget felleskap?

Finnes det visjonære ledere rundt middelhavet som tør satse på en slik region/allianse? Og hva vil det ha å si for de som åpenbart er minoriteter i det bildet? Tenker like mye på det "østeuropeiske innslaget på Balkan" som den "jødiske lovede plass" i det forgjettede land?
Vil en sterkere "sydeuropeisk" innflytelse på en slik DFM-blokk, redusere inntoget av fundamentalstisk relgiøse islamske vinder fra sydøst? Sannsynligvis! Vil Italia dele landet sitt i 2- Nord til EU, og sør til DFM? Sannsynligvis!

Men la oss vinteren 2011 med stor sikkerhet fastslå at folk flest i denne verden ikke liker å bli overstyrt, de ønsker minst like så grunnleggende menneskerettigheter som de andre folkene de sammenligner seg med. De ønsker å bli sett, hørt og kunne få en fair posjon av mat og riksom som produseres i nærområdet sitt.
Og det er jo ikke så vannskelig å forstå. Så får vi håpe at endringene i hvert land skjer med minst mulig blod og fordervelse! Foreløpig er det bare Gadaffi som er så gal at han bruker rustne russiske jagerfly til å  bombe demonstrasjoner blandt sine egne innbyggere i hovedstaden Tripoli.

Selv om uro i den arabiske oljeverden vil gjøre Norge tilsynelatende enda rikere, så betyr ikke det så mye så lenge vi hverken har noen særlig god strategi for bruken av rikdommen, eller strategi for rollen med å holde oss utenfor Europa...
Vi har 30 år på oss for å legge opp 20 ganger større oljeformue enn dagens - som vi trenger for å være rentenister, og hvis det skjer kan vi leve som SaudiAraberne har gjort i de siste 40 årene.... men som kanskje de ser at er litt fordummende. Kanskje de setter sine resursser inn på å skape DFM istedet for å sitte stille i sine gullforgyllte beduintelt i ørkenen??

Land og regioner er kommet og gått før- og den historiske bølgeteorien tilsier at det vil skje igjen....

har helsevesenet noe å lære av verdens største IT-helsesprekk?

100 milliarder kroner er (den foreløpige) kostnaden for den totale Helse-IT-løsningen for UK. Siden ifjor har det dukket opp artikkler i ulike medier som viser overskridelser, svakheter, personverproblemer og motvillig implementering.
Proffessor Magne Jørgensen oppsummerer fadesen i Computerworld.
http://www.idg.no/computerworld/article195304.ece

Det store spørsmålet er hva eller om  norske helsemyndigheter kan lære av fadesen i england.

Vi ser norske prestigeprosjekter dukke opp i fleng, slik som kildejournal og e-resept. Hver for seg nødvendige helseløsninger - ingen tviol om det.
Men når statssekretærer går ut og sier ambisjonene er å få opp en overliggende/overbyggende  løsning mellom de 30-40 databasesystemene som ulike etater og fagområder disponerer over idag, og at dette bør gjøres  innnen  2023, blir jeg mer enn skremt...

For en ting er at det i Norge de neste årene kommer til å bli prestigeprosjekter med kostnadsoverskridelser i hundremillioners-klassen. Om det er kunden som er får dårlig skodd, eller leverandørene som er for griske skal ikke jeg bedømme... Det som er verre er at nytteverdien av de enkelte prosjektene kommer til å bli lavere med høy grad av sannynlighet.
Det å lage en overbygging over råtne enkeltsystemer, istedet for å kutte hardt og brutalt har vært gjort før i alt for stor grad. Det er som å donere timer til en bransje som burde løst problemet istedet for å lage dobbelt så mange nye.... Se etter forsvar/Golf, samferdsel, skattevesenet, pensjonsreformen.... hva er det vi driver med??
Kanskje det er på tide å være mindre "prosessorientert" og mere målrettet- og da med folk utenfor bransjen som stiller og definerer de helsemålene som skal og kan oppnås? Men det har vel kanskje ikke DIFI, FAD eller Kith beskrevet i sine "lissemapper" med prosessbeskrivelse og standariseringer.... så da kan vi se frem til en forutigbar ny helse-IT-fadese de neste årene...