Telenors norske dilemma !

Norge trenger et sterkt Telekom-lokomotiv som kan holde et IKT faglig miljø oppe, og sørge for at det bygges, utvikles og driftes tele og datamessig infrastruktur og nasjonal kompetanse i en stadig mer sårbar digital hverdag. Telenor har et stort ansvar for å holde de "norske infrahjulene igang" - og man blir litt matt når kulørpressen fokuserer på at Baksaas var i utlandet da forvirrede telemontører løp rundt i gulbrandsdalen så vannspruten stod og mobilnettet var en teoretisk tjeneste...

Den siste tidens hendelser, hvor kommunikasjonsnett over hele landet er nede, eller hvor internnettet på AHus gjør at mennesker enten de ligger på operasjonsbord,eller trenger rask kontakt over mobilnettet er både skremmende og uakseptabelt. Norge som nasjon må sikre at en del samfunnsfunksjoner faktisk leverer 100%. Unnskyldninger om komponent-nedbrudd eller feil nettdesign (ifjor lammet hele togtrafikken over hele norge i mange timer grunnet at noen hadde "glemt" strømbackup på en signalserver i trondheim....) Det er flere en telenor som feiler innenfor feltet... hvis det er noen trøst for Baksaas når han får "litt ufortjent"  pepper av en elendig mediahorde som hverken forstår opsjonsavtaler inngått i for 8 år siden eller hav som er lønn eller bonuser i disse upcoming agurktider...  

Problemet med Telenor er ikke kompetanse i "gode driftstider" , penger på bok eller historisk medgift inn i den nye televerden. Utfordringen er et strategisk veivalg som ble gjort og at den norske stat har tillatt dem til å skulle "gjøre alt fra a til å" innen IKT! Da må det bli vannskelig å gjøre alt 100%, og internt har telenor kanskje akseptert 95% for en stadig "mindre del av konsernet lokalisert i Noreg"  ut ifra at prisen på de siste 5% har vært for høy!

For 10 år siden stod Telenor med et dilemma i Norge, et havarert Telia-fusjon, et skadeskutt nordicom, fanatisk Herz med kobbel av advokater bak seg og noen få asiatiske sucsesser (Malaysia/Thailand etc) Hjemmemarkedet var utfordret av nye telecomaktører som i hovedsak var avhengig av Telenors landsomfattende nett og aksessnett for å kunne levere telefoni-bredbånd og kapasitetstjenester.
Samtidig konkurrerte Telenors egne avdelinger (Bedrift/Privat) i det norske markedet og en rekke absurde markedssituasjoner oppstod som viste at Telenor måtte gripe dypt i lommeboken for å holde markedsandelen høyt i sitt eget brand. (borettslags-telefoniavtale med priser under grossistpriser, kickbackordning til elektronikkkjedene/ sponsing av telefoner til kr 1 er eksempler)
Samlet sett hadde Telenor for 7-8 år siden en dominerende og regulert posisjon i Norge, men bare 6-9% Nordisk markedsandel (TV/Tele/Mobil/Bredbånd) og som alle med internasjonal strategikunnskap vet er enhver aktør under 10% i sitt "hjemmemarked" er en potensiell oppkjøpskandidat. TeleDanmark ble solgt til privatfond i denne perioden.
Fokus på mobilnett er og var bra - prisen og lønnsomheten pr mobilsamtale er jo mange ganger høyere en fastnett-telefonsamtale med priser i "fritt fall". Tross alt er det jo fastnettet og dens struktur som produserer opp mot 80% av en mobiltelefonsamtale, så kostnadene speiler ikke prisene som tas ut i markedet... Basestasjoner og trådløse devicer er ikke kjernekompetansen til telenor heller (de blir kjøpt inn av internasjonale telecomleverandører)  - det er fast landbasert infrastruktur - driftet og bygget i den norske topografien!

Med økt konkkurranse og dårligere norsk lønnsomhet ble et åpenbart strategisk veivalg i 2003/2004 gjort slik  at Norge ble definert som en ren "cost-reduction area" og kutt i organisasjon, driftsoptimalisering/sentralisering, outsourcing av viktige driftsfunksjoner og markedsføringsforsvar av eget Telenor brand  ble i stor grad fokusert. Investeringstakten på eksisterende nett og transfer til nye telecomplattformer ble skrudd ned så godt det lot seg gjøre og kun oppkjøp som var mulige (også inn mot IT bransjen ) for å sikre en "fair" posisjon i Norge ble gjort. Lønnsomhetsmessig har det vært 8 gode år for telenor generellt, (og Baksaas sin 2003 opsjonsavtale spesielt), men....

Fra denne periode ble Nordiske oppkjøpsstrategien og også asia/østeuropa  ble investeringsmarkeder med de ups& downs som dette innebar. Mobiltelefoni og antall subscribers  i fokus - og gjerne i land hvor de må bygge backbonenett som sikrer kontrollert forretning uten høye leiepriser fra fremmede lands incombetens. De hadde samme utfordring ute som alle andre aktører (Telia, Tele2 etc) hadde i norge!

Hvis politikerne hadde krevd at Telenor skulle legge hele infrastruktur-operasjonen sin i Norge  på grossist-grensesnittet og ikke drive som sluttbruker/tjenesteleverandør i tillegg så ville de hatt langt bedre fokus på kvalitet på tilgjengelig plattform for hele ICT bransjen.  De kunne overlatt til resten av de norske ICT tjenesteaktørene å lage bedrifts- og privattjenester på likeverdige og åpne kommersielle betingelser.
Kort sagt kunne de solgt en krone for 60 øre til alle uten å bruke masse funnymoney (ca 40 øre av hver krone)  og andre regulatoriske kromspring i privat og bedriftsmarkedet for å tviholde på total tjenesteforholdet med sine kunder.  Da hadde Telenor heller ikke blitt skevregulert på org/termineringspriser idag, for at nye aktører skal få grunnlag for å bygge alternativ infrastruktur (NetworkNorway) i et langstrakt og grisgrendt land som er som "skapt for en monopolaktør" på nederste tekniske nivå....

Telenor kunne helt sikkert  ha sikret at hele nødnettet ble levert på få år til en fornuftig penge, og bygget redudante Helsenett som var rocksolid-  hvis de hadde beholdt teknisk kompetanse i eget hus - istedet for at andre "ymse" lettvektsaktører har holdt på i 8-9 år og klart å levere noen "spinkle pilotnett" til flere milliarder og med store overskridelser  i et par fylker....

Jeg er sikker på at Telenor i Norge kunne ha lagt seg "fabrikk-produksjons-nivå" og det hadde bedret både oppetid/kvalitet/effektivitet for hele det norske samfunnet. Også samfunnsøkonomisk ville et slikt grensesnitt vært det beste, men det er sannynligvis for sent å endre rammebetingelser idag. Politikerne som fronter saken er mer fokusert på om styret er for raus med bonus/opsjon fra 2003 kronene til Baksaas enn å jage (nå) den mere blådressdominerte Telenor  for å finne den egentlige årsaken til hvorfor mobilfastnettet var nede..

Problemer vi har sett med AHus og Mobilnettet og også sløsing av kommunale og fylkeskommunale energi-penger for ymse infrastrukturprosjekter kunne og burde vært unngått hvis hovedeieren, samferdseldepartementet  tok de riktige grepene tidligere i dette årtusenet! !

Men som aksjonær i telenor er jeg selvfølgelig glad for at telenor er sterk mobilaktør i andre deler av verden. men det fritar dem ikke for ansvar for 100% norsk kvalitet i Norge....

Jeg er dog heller ikke overbevist om at de vil skape noen "norsk Nokia-historie" ut av en slik internasjonal mobil-posisjon, og jeg er enda mindre overbevist om at de vil sikre kvalitet og oppetid på det nasjonale nettet i fremtiden heller..... for fokuset i den norske delen er fortsatt mest på cost-reduction!

Så litt kritikk for sin "forsømmelse" av hjemlandet får den gamle TKBer og godt (fortjent) betalt for gode internasjonale resultater, Jon fredrik Baksaas og hans hær med ledere i selskapet tåle....- -))