Noen faktum er selv-drivende og selv-oppfyllende. Hvis det er liten tiltro til "leverandørens" evner til å yde/levere, så blir bruker-sidens adferd som et kynisk/rasjonellt mottrekk på sine egne vegne! Tenk bare hvis Jensemann hadde sagt at det ble slutt på salg av Aquavit til lutefisken i julebordsesongen! Da hadde nok køene på landets polutsalg vokst ganske raskt! Folk tar ansvar for sine egne lyster og behov! Sånn er det også med sykehjemsdiskusjonen som raser om dagen!
Forutsigbarhet og fortrolighet er viktig i vårt samfunn. Så når politikerne i en valgkamp tallfester bygging av omsorgsboliger, så tror folk flest at det vil skje. At løfter blir som en brikke i politisk spill, kan gode politiske reportere fortelle mange historier om. Det har skjedd innenfor alle sektorer gjennom de fleste politiske regime i Norge, men de siste årene så har faktisk kloke hoder tatt til orde for at endel ansvarsområder ikke passer for de politiske beslutning/fordelingsprosesser! Som f.eks samferdsel og veg-utbygging. Og mulig helse/omsorg også! Kort forklart, så kan Jensemann love bygging av omsorgsboliger, men godkjennelse/oppstartsprosessene i kommunene bli så forsinket at det hverken blir bygget mange nok, eller igangsatt raskt nok. Dermed så trekkes støtten/budsjettbevilgninger tilbake hvert år - og byggingen er inne i en ond sirkel.
At det ikke er politisk stuerent at offentlige og private samarbeider om byggingen (slik det ble gjort i barnehage-utfrodringen for noen år siden) er bare leit og ille. Til syvende og sist kommer "eldre-protestbølgen" og de sterke humane kreftene på banen, omsorgboliger blir bygget - og den store regningen blir overført fra de røde til neste regjering i perioden 2013.
I næringslivet kaller vi det avdelings-optimalisering - eller ego-drivere - dette er folk som tenker mer på sine egne "mål" enn på selskapets beste over tid- havner som "nomader" med korte opphold i hver funksjon! Bra for selgere på hunting- men feil for selskapet med langsiktig markedsstrategi!
Det som naturlig vil skje når "leverandøren" Norge ikke klarer å dekke inn det grunnleggende behovet til sine seniorer, er at folk (brukerne) som vet de etter stor sannsynlighet vil trenge en omsorgsbolig om 5-10 år, starter å skrike høyt og plassere seg i køen mange år for tidlig!
Dermed får vi også innenfor omsorgsiden begrepet; "De som skriker høyest får!" Dette er som i barnehagen, på skolen, i deler av arbeidslivet. Dette er ikke bra !
Det er neppe tvil om at det er behov for å bygge flere omsorgsplasser i landets kommuner. Men hvis fokus kun blir på det å bygge 100% plassene - ja så risikerer man å bare å løse en del av "etterslepet" - og ikke se på andre gode måter å gi seniorer den tryggheten de trenger i alderdommen.
Og støyen rundt sykehjemskøene vil blir blåst opp om andre politiske agendaer, privatisering, overstyring av staten, sykehus-ansvar og enkeltpersoners fortellinger på TV, der de sitter alene hjemme og gråter fordi 4 minutter kontakt med omverden (mat-utkjøringen) er sosialt for lite til å gi en god alderdom...
Så ikke bli forundret om det kommer 30.000- eller 300.000 minst i sykehjemskøen - bare fordi alle interessegruppene rundt våre seniorer ikke klarer å snakke sammen om de omsorgs-tiltakene som er viktig for å UNNGÅ at folk går "rett inn" i 100% pleje-situasjon - og derav av frykt plasserer seg for tidlig i køen!
Hvilke enkle grep skal til for at seniorer som bor hjemme - fortsatt kan bo hjemme med en solid, god trygg følelse - og få den hjelp de trenger - til riktig tid og på riktig sted ??? Det står endel gode retningslinjer i Stortingsmelding 47, samt st.m 7 (08/09) som burde vært fokusert på i disse dagers debatt! Det er viktig å få frem de konkrete tiltakene som bidrar !
Beregningen av antall enkeltrom i omsorgsboligene - eksisterende og nybyggde - er jo det aller enkleste å holde oversikten over - det er få ting som er så forutsigbart som alderdom og antall eldre! Det trenger man ikke en svakt fundert "venteliste" på....
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar