Eldregenerasjonen - hvem vil trenge ny digital omsorg?

             Med både kommunevalgkamp, stortingsbehandling av Stmn 16 i juni om omsorgsplan fram til 2015, og Hagenutvalgets NOU utreding foran oss denne våren, vil diskusjonen om hvordan våre seniorer skal få en trygg, verdig og omsorgsfull alderdom fylle mediabildet.

             I erindring om vinterens diskusjon om milliarder som skulle øremerkes eller ikke til sykehjemsboliger, så kan det være på sin plass å se på total-tallene og de hovedutfordringer som Norge står overfor.
             Det må sannsynligvis langt mere "smarte hender" enn det vi ser idag inn i omsorgssektoren skal kvaliteten på eldreomsorg forbedres både kvalitativt og kvantitativt fremover!

 

 

Totalt antall "seniorer" i Norge:   Ca 625.000 (over 67 år)

Økende gruppe fremmedspråklige/1 generasjon innvandrere

Omsorgsbehov følger ikke alderen, noen "blir gamle" som 60 åringer, andre som 95. Det skaper utfordringer for rett type omsorg til rett tid og med riktig mengde..  

Økende trend; Friske eldre nordmenn bor i sekundærbolig i utlandet

– og kommer ”overraskende” hjem til hjemkommunen"  når sykdomsbildet øker.

Lokale omsorgskapasitet er ikke forberedt.

Total antall senior husstander antas ca 400.000 + andel sekundærboliger

Omsorg-sykehjemsplasser; Totalt drøye 40.000 = under 10%, Antas det vil bygge og organisere ulike typer for service/omsorg/bofellesjkapsløsninger i årene fremover.

Myndighetene vil ha stor fokus på gruppen over 80 fremover, og mulig ”forvente” at de under 80 klarer seg selv eller kjøper tjenester. 
I gruppen over 80 år bor ca 14% på institusjon, mens 37% har hjemmetjenester. Det betyr at 49% pr idag ”klarer seg selv” – i stor grad frem til aller siste levefase. Med utbredelse av livsstilsykdommer er det grunn til å tro at andelen som vil trenge former for hjelp, hjemme eller i institusjon i kortere eller lngre perioder, vil øke for gruppen over 80 år. Spesielt hjerte/kar symptomer samt revmatisme skaper utrygghet og engstelse som kan medføre ønsket omsorgsbehov. Hvis samfunnet kun ”tilbyr” institusjonell omsorg, så vil trykket fra seniorgrupper komme der unødvendig, samtidig som antall total seniorer øker til 7-800.000  medfører dette store utfordringer for velferdssamfunnet Norge. 

Det er også en økende gruppe innbyggere også under 67 år med hjemmebaserte tjenestebehov og lovfestet rett til omsorg. (Psykisk/somatisk) Omsorgsbehov til disse er virktig, men det er farlig om all annen omsorgsdiskusjon og fremtidige løsninger blandes sammen med tiltak for denne gruppen. Det blir feil! (15-20.000 personer )

Fokus på nye tildelte eldremilliarder fra regjeringen i 2010, smarte nye omsorgsboliger eller oppgradering av eksisterende pleiehjemsplasser for eldreomsorg vil i praksis ikke medføre store endringer i det totale bildet de nærmeste 10-15 årene, til tross for lovnader i 2007 om økning av antallet institusjonsplasser (promille av målsetning ble innfridd etter 3 år)  

Det vil bli en voldsom fokus på eldre-situasjonen i kommunevalgkampen 2011, med mediafokus på sosial uverdig alderdom,  med derav nye overbud av lovnader – men realistisk vil i beste fall nye eldremilliarder komme ”polske entrepenører” eller nye prestige-sykehusprosjekter til gode, og det er risiko for at offentlig ansvarlige myndigheter fortsatt vil lukke døren til omsorgs-området og tilby minimum før senioren havner på akuttinntaket. Det kommer neppe en ”verdighetsgaranti” som er troverdig, og diskusjonen fryktes blir uten særlig mange eller fornuftige ”smarte hender”-tanker! 

Det kommer for lite resurser til driftbudsjetter og hjemmebaserte IKT løsninger.

Dette betyr i praksis at mer enn 85% av seniorene vil leve i eksisterende hjem, med eksisterende infrastruktur (trekk i vinduer- vedfyr og kobberledning)- og vi bør ta dette som en realitet i utvikling av ulike brede fremtidige omsorgs tjenester.  

Frykt for sykdom, ensomhet, ulykker og at det ikke er plass på eldrehjemmet når de ikke klarer å bo hjemme -  vil gjøre at seniorer starter å ”skrike seg til” en plass i sykehjem køen flere år før det er strengt tatt nødvendig. Dette vil koste kommuner og det offentlige store summer – og tvinge frem vage ”velferdsgarantier” og andre statlige løsninger som ikke differensierer mellom den gruppen som ”faller utenfor” og den gruppen som burde kunne klare seg selv .- med litt støtte i perioder.

Ulike kontaktpunkter i kommuner, leger og delvis omsorgspersonell i kommunen opplever at mange innbyggere/seniorer søker sosial kontakt – og frykter at kontaktbehovet kan ”akselere” hvis de får telefoniverktøy som gjør det lettere for dem å ringe. Det er derfor viktig at et samarbeid med frivillige organisasjoner som rødekors/lions, evnt lokale eldresenter – samt pårørende også etableres. Mindre ensomhet for seniorer gir styrket helse og evne til egen leve mestring. Det er kortsiktig tankebane å ”sperre av” dialog med omsorgstrengende eller seniorer – det medfører kun at de har et større omsorgsbehov senere når de ”krever sin verdige rett til sykehjemsplass”. Offentlige omsorgspersoner har et behov for å bygge opp effektive og responsive tjenester hvor hyppigere kontakt og dialog med sine definerte seniorer kan gjøres- og bidra til en kvalitetsbedring av levesituasjonen for den enkelte.

Det er noen andre områder hvor helsesituasjonen også påvirkes i stor grad.

1. Kosthold, riktig type kost, sikre at senioren få nok inntak etc. 

2. Medisinering, riktig medisinering og kontroll at senioren få i seg medisinen

3. Aktiviteter, gymnastikk, bevegelse ute er bra, men kanskje en Wii -tennisturnering eller allgym over nettet kan erstatte Morseths linjegym på radio fra 70-tallet!

Norge vil trenge både "varme hender" og "smarte hender for delvis brukt som instrument for kontakt og oppfølging – men innovasjonsløsninger hvor senioren selv vil måle sine helseverdier (HomeCareDiagnose ) er en mulighet til å faktisk fange opp endringer i individets helseverdier – slik at fastlege kan følge med en helseutvikling og derav korrigere bruk av medikamenter, og gi ernæringsråd til senioren.

I fremtiden vil store deler av økonomisk sterke seniorer i større grad ”ta inn på” rekrasjonsteder - eller aktivitetssteder i kortere perioder. Dette kan være ”høyfjellshotellene”  som bygger om eksisterende anlegg etter at kurs/konferanse + asylmarkedet har vært i endring! Stor gruppe av fremtidens eldre er mer villig til å bruke penger på seg selv og velferds -aktiviteter enn tidligere – og det vil være viktig at en omsorg/trygghetsløsning kan ”følge” også de aktive seniorene. (mobilitet - mHelse)

Demografiske tall, og regnestykket på antall mulige "varme hender" har gitt Norge en åpenbart behov for å etablere flere "smarte hender"- dvs innføre digitale innovasjoner rettet mot enkeltindivider som bor hjemme.  Det er ikke mange "arenaer" for slik innovasjon, eller diskusjon, men det kan håpes at dette vokser frem, enten fra brukersiden eller fra leverandørsiden. (Hvor er KS og Innovasjon Norge??)

Utfordringen er at fokus og de fleste resursser går til sykehjem/sykehus/IKT prestigeprosjekter eller eksport-rettede utviklingsprosjekter med så lang tidshorisont og så store kompleksiteter at dagens middelaldrende vil være 10 fot under jorden før effekten av "kildejournalprosjektet" eller "telemedisin-løsninger" gir en millimeter bedre alderdom..

La oss håpe at noen i kommunevalgkampen også har en tanke for bestemor som skal møte neste vinter på en kald kjøkkenstol - også trenger et minimum av trygghet for å få en verdig og god alderdom! Hjelpemiddlene er her snart! Det er hvordan de blir tatt ibruk som vil avgjøre hvor kvalitetsøkningen i eldreomsorgen kommer!

Demografisk nøkkeldata Norge fra SSB, NIMB og ulike NOU rapporter;