Får vi politikere som fortjent ?

Våre valgte politikere har stort sett hard hud, og tåler at de er i søkelys for sine meninger, beslutninger og adferd. Slik må det være, så lenge de er med i debatt om hva som er viktig samfunns-prioriteringer.
Men det går en balanse for hva de fortjener av kritikk også, og som demokrati og samfunn skal vi verdsette at folk gidder å bruke 24/7/120 (eller hvor mange dager de er på jobb ila perioden)  på hva de mener er best for oss alle..



Det verste vi kan oppleve er at politikere går "i skjul" og ikke er klare og tydelige på hva de står for i perioden mellom valgene - da er jo valgflesket og lojalitet til partiprogrammene rimelig høye!

Det nest verste er om vi glemmer de overtramp, enten det er meninger, handlinger eller konsekvenser av feil beslutninger som er gjort. Har en folkevalgt politiker gått over streken, ikke innfridd hva som er lovet, eller møter deg selv med buksene på knærne i døren, er det egentlig helt greit at vedkommende politikere går tilbake til sitt "sivile og mindre eksponerte" liv. Enten det er som rørleggere, skolelærere eller barnehageassistenter... Vi får håpe at gravemaskinjournalistene ikke glemmer gullarmbånd, partistøtte fra kommunale eide kraftselskaper eller beslutninger til skeiv fordelt fordel til egne rekker..

Tenk om det hadde vært plausibelt om flere næringslivsledere kunne hatt en obligatorisk plikttjeneste, "4-års- innsats i politikken" med formål å få gjort mest mulig i en kort periode - det kunne redusert den eimen av "politikertåke" som fort ligger over populistiske mennesker som ble "oppgradert raskt" i det politiske maktapperat. I den grad vi verdsetter beslutninger tatt på erfaring og klokskap, så kan det være et poeng å verdsette og "kvotere inn" FFF-generasjonen også! Ellers får vi for mange av "den som skriker høyest-generasjonen" inn i folkevalgte organer, og agendaen blir styrt av det som til enhver tid skal eller ikke sakl havne på forsidene av avisene.... ikke bra

Sånn sett så bør søkelyset også settes i større grad på menneskene "rundt" de mest eksponerte politikere. Hvilken bakgrunn har de, hvilke holdninger har de, og hvordan i all verden klarer de å få politikerne til å si en masse om ingenting uten å forplikte seg overhodet....

At journalister skal utfordre maktpolitikerne er en viktig del av demokratiet, men noen ganger burde de også rapportere om de gode beslutningene og de glade sakene. For de finnes, men kommer sjelden på første side.... og det dessuten  mange "rolige politikere på bakerste benk" som skal ha honnør for utrettelig og solid innsats overlang tid.

Tenk tanken om folkvalgt på maxtid/åremålstid, dermed så ville man tvunget frem solid innsats i en begrenset periode i større grad.....