fredag 7. oktober 2011

Passe grått, passe broddløst statsbudsjett ?

Nasjonalbudsjettet skal gi utrykk for ambisjoner og prioriteringer. Ved første dags lesing av tall og kommentarer virker det ut som her er det gitt passe ok på alle områder, og overlatt til fagmiljøene å styre skuta i solgangsbrisen det neste året.
Ingen departement har fått stor økning, alle har fått litt pluss, noen få omprioriteringer er gjort, kommuneøkonomien blir mer statsstyrt og gode fanesaker havner langt utenfor det offentlige rom. Totalt sett er det neppe noen som kan si Norge bruker for mye penger eller lever over evne i en turbulent verdensøkonomi. Grått og tannløst rett og slett!

Jeg sitter med et inntrykk av at budsjettet er laget grått for å hindre misnøye i interne regjeringskollegium, og at neste år, når budsjettet for 2013 blir fremlagt så kommer det ramlende de store pengegaver ut av sekken - for da er det kort tid til neste valg!   Dette er en strategi som er benyttet med hell mange ganger før - lov mye og reverser hvis du får fornyet tillitt! Og hvis de rødgrønne taper valget så er forpliktelsene lagt på neste regjering! Men det krever riktig timing på lovnadene.... og det er ikke før 2013 budsjettet legges frem om et år..

Det er dog endel forhold som er bekymringsfulle med budsjettet som vår sindige cowboy fra hedemarken la frem igår:

1. Økningen innen justis på 2,2 mia, er stort sett forpliktelser til nødnettet og implementering av dette 10 år på etterskudd. At de kunne fått kjøpe det gamle NMT-nettet til telenor for en brøkdel av prisen, oppgradert alle basestasjoner over hele landet raskt, og vært operativ for mange år siden, er bare tegn på at sløsing med offentlige resursser ennå ikke har noen konsekvenser....Og når distriktene får ferre politiresursser, så er det ikke fordi det er flere betjenter i Oslos gater - for der er det kommet securitas-vakter betalt av Fabian .... 

2. Hvor ble det av satsingen på kunnskapsnorge, forskning og utvikling? Når forskningsfondet fjernes, men statssekretærer sier at midlene blir fordelt på annnen måte mer effektivt, så betyr vel det at det er politisk og ikke næring/faglige fora som skal fordele og prioritere retningene som kunnskapsnorge bør gå i fremtiden. Er ikke sikker på at det blir bra, og at finansdepartementet eller Giske er de eneste som forstår hvilken type innovasjon som er bra for den norske fremtiden. Godt risikoen er liten for at forskningen vil "speedes opp" og løpe raskt - i ofte feil retning, for da kommer vi raskere til h.......... Halvorsen og Aasland kommer ikke til å gjøre noen "feil" i sine siste "pensjons-oppsparingsår" om mer enn minimum i det hele tatt. Og det betyr at de kommer til å ha ambisjner og entusiasme for kunnskapsnorge tilsvarende en "glassmanet i havet"...

3. Pleie og omsorgssektoren er ikke tilgodesett med stimulerende middler for å bygge bedre tjenester som kan møte fremtidens utfordringer. Om det er "bransjen" som ikke har klart å komme opp med prosjekter, eller om det er bevisst neglisjering av innovasjon i sektoren vet jeg ikke. men god, kostnadseffektiv og trygg  omsorg starter 10-20 år før de eldre vil trenge omsorgshjem. De pengene som kanaliseres inn til nye sykehjemsbygninger vil ikke løse hovedproblemet, ja kankje kun "oppgradere" eksisterende bygningsmasse uten å stille krav til fremtidig digital og innovativ infrastruktur. De polske entrepenørene jubler og bestemødrene vil fortsatt stå med en håpløs kobberbasert analog alarm i hånden og gråte etter plass på "nymalte" sykehjemmet!
  
4. Samferdsel sektoren fortsetter å bygge ut krøtterstier og (nødvendigvis) bevilge mere penger for å reparere veier som kollapser i flom og sten/jordras. Godt at endel veier i Nordland nå skal igangsettes, mens gode nye flyt-soner i tettbebyggde strøk er fortsatt mangelvare.
Oslo-Bergen - Oslo- Stavanger - Oslo-Trondheim burde vært 4-6 felt på rette strekninger innen 2020! - Hele veien!



Men idag, hvor det åpnes en bro til en liten øy på kysten for å blidgjøre 71 innbyggere og 6 barn, til den nette sum av 3,2 millioner kroner pr innbygger, så ser man hvor prioriteringene gjøres. Bare rentene villle betale for å sette de få familiene på trygd der ute i havgapet.... eller de 250 millionene kunne ha blitt brukt til å lage et fullverdig sammnhengende sykkelnettverk for 200.000 innbyggere oslo vest/bærum, til grønn glede og med store helsemessige gevinster...
At bilavgifter flikkes på et avgiftsregime som stammer fra 1917-lovgivningen burde gjøres noe med. Bilmerker og enkelte bilmodellers salgssucsess er et resultat av kortsiktige tilpassinger til årlige nye regler - ikke langsiktig og forutsigbare rammer.  For 2012 er utslipp "inne i varmen", diesel ute, vekt litt inne, HK "digitalisert" og vannskelig å kontrollere, alt slik "Porshe lastebil " og dieselavgiften ble stanset på 80-tallet. Hva blir neste særnorske fordels-avgifts-korrigering?? Det blir neppe avgiftsreduksjon på motorvarmere, vinterdekk og SÙV biler - som vi alle snart trenger for å kjøre de dumpete veiene i de norske kalde vintermåneder....

5. Kommunesektoren har fått betalt litt ekstra "lommepenger" for å ikke skrike opp for mye. Smart å sette en SP statsråd fra 6% partiet til å "krangle med  kommuner hvor SP har vel 1/4 av ordførerne etter årets "hestehandel" ... Men det er et paradoks i vårt demokrati at rikspolitikerne var høyt på banen under kommunevalget og la endel forventninger til hva kommunene skulle levere sine innbyggere. Men det følger ingen øremerkede penger med - statsbudsjettet er tross alt den viktigste inntekts-kilde for norske kommuner. Dermed står kommunepolitikerne "i klemma" som byråd Mæland i Bergen uttalte på TV og må forklare innbyggerne hvorfor Stoltenberg&Cos lovnader ikke kan innfris.
Dermed blir kommunenens økonomiske "kreativitet" utfordret, og inntekter hentes fra forhåndsbesluttett utbytte fra kraft-selskapene (før Nordiske kraftbørs velter hele regningen og mere til over på innbyggerne), eiendomsskatter, lokale bompenger, andre kommunale avgifter og egen-andeler på offentlige tjenester.
De service-tjenestene som kan bli "selvfinansierende" blir det, slik vi ser på deler av helsevesenet og med parkeringsregimet (parkeringsfellene i byene betaler for trafikk-etaten) eller der hvor outsorcing av kommunale tjenester gir overskudd (100,- pr søppeldunktømming i inntekt, 25-50 i polsk kostnad...)


Men av de 1100+ milliardene som ligger i budsjettet (inkludert 120 mia fra oljefondet) så lurer jeg hvor mange poster som er "vurdert" fra bunn av. Er det viktig? Kan man gjøre dette annerledes? Er det mulig å få samme samfunnsresultat med ferre budsjettmiddler?
Jeg sitter med en følelse av at langt de fleste budsjettposter faktisk er en videreføring "litt opp eller litt ned" fra fjoråret.... og at det hverken er tid eller kapasitet i vårt demokratiske samfunn til å utfordre pengebruk eller inntektsstrømmer godt nok hvert år..... Det er vel derfor norge fortsatt har formueskatt på beskattete næringsdrivende verdier - og tviholder på dette - som gjør at utenlandske bedriftseiere har en stor fordel og er positivt forskjellsbehandlet.
Men "det har jo bare med næringsliv og kapitalister og sånnne ting å gjøre" - og har sikkert ikke noe med fremtidiens arbeidsplasser i eller utenfor det offentlige norge å gjøre....


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar