Dagbladet og lederskap

Ukas overraskelse, Anne Aasheim forlater synkede skute, ihvertfall den delen av båten som er basert på papyrus.... Modig gjort av en leder å sette seg selv tilside så raskt når hun erkjenner at målene hun satte ikke ble innfridd. Hva som er hele historien bak, får vi sikkert til høsten når hun også skriver bok for å riste av seg en 5 år epoke i hennes liv som leder i media. Med 20 års fartstid fra statskanalen hvor inntektene er like sikker som skatte-trykkviljen til politikerne, så ble det en utfordring å styre en nr 2 avis unna svartskjæret! Flott navigering og glimrende skipper-egenskaper, men hva gjør det når båten er lekk på 3dje døgn??

Jeg skal ikke legge meg oppe i alle årsaker til Dagbladets problemer her, men som nyhetsmedium er en papiravvis dømt til døden. Kultur-debatt og forbrukerstoffet burde være bra for en liberalistisk nr2 tabloid, men kansje det er for smal målgruppe. jeg er heller ikke sikker på om det er andre som er bedre enn Anne Aasheim til å lede Dagbladet videre.

Men noe som har forundret meg i mange år er hvorfor de beste journalistene ofte blir ledere for den kommersielle drift av mediehus også. Det er nesten like så feil som når de beste kirurgene blir administratorer på sykehusene istedet for å snitte og reparere pent folk på operasjonssalen.
Gjennom etterutdannelse, erfaring og personlige evner så er det sikkert mange som er rimelig kvalifisert som toppledere i media. Men jeg tror faktisk at dagbladet skulle hatt 2-delt ledelse, en faglig og en merkantil i den dramatsiske omveltning mediabransjen er i. Så skulle de ulike mellomledere rapportert 2 veier, en faglig og en personal/administrativt. På den måte hadde Sjefsredaktøren kun hatt fokus på å lage det beste innholdet i avisen, og ikke brukt tiden på andre ledelsesoppgaver. Fokus er aldri feil - men hvis et mennske skal ha bredt fokus forvinner mulighet for kompetanse og dybde!

Om noen få år kommer Dagbladet til å være 3-5 mennesker som formidler innhold fra enkeltforfattere/bloggere/skriveri-byråer, og setter det sammen i noen få medium. De fleste digitale kanaler, men kansje noe magasin på papir innemellom til passe tidspunkter og anledninger. Sånn sett kommer brandet Dagbladet til å overleve, og være kanal for liberalistisk ideloger eller eiere.
Sånn sett var det vel et greit valg av Aasheim å ikke ta på seg bøddeldrakten videre - det ødelegger noe inne i en journalist sitt hode å både observere, formidle og exekvere samme sak, sitt "eget" dagblads endelikt ....
Men gode journalister vil fortsatt ha livets rett. Innhold vil bli solgt stykkevis i et nytt marked som gjør veien mellom tastatur og leser kortere, mer responsiv og hvor lesere vil kunne velge inn sine prefererte skribenter.
Gled deg - redaksjonsansvaret er ikke lenger åpenbart et monopolområde for sjefsredaktørene enten det er i Akersgata eller havnelageret i fremtiden!!