lørdag 3. april 2010

Parkeringskolen - hvordan få tilbake et snev av anstendighet i byens gater??

Påskeaftenens oppslag i Dagens Næringsliv viser at det er mulig for oss vanlige parkerende bilister å fortsatt ha troen på at frekkhet, urimelighet og jakten på enhver parkeringsforbryter kan få en ende, eller ihvertfall at dagens aggressive praksis med tilleggsavgifter skal komme innenfor en anstendighet.

Jeg vil samle historier og dokumentasjon rundt dette temaet på Facebok-gruppen ParkeringKlageSkolen fordi det er lettere å følge/delta i diskusjon med tekst og bilder der. Jeg håper du vil delta i denne gruppen og aktivt bidra til at det igjen er mulig å parkere i denne byen!
http://www.facebook.com/group.php?gid=106822092681871


Det er 3 viktige forhold som jeg håper å oppnå med denne parkeringssaken;

1. At folk som urettsmessig får parkeringsbot får erstatning for reelle kostnader og mulig tort og svie i disse sakene. Dagens "frafallelse av avgiften, at partene dekker egne kostnader, eller ene parts evnt dekking av advokatkostnader som gjøres i forliksrådet/tingretten er bare latterlig spesielt når den svake (parkerende) part får medhold i disse sakene.

2. På alle lukkede parkeringsområder i landet må det innføres korrekt merking hvor man IKKE kan parkere, samt innføring av separat bom ved inn/utkjøring for alle "definerte lukkede P-plasser, Dette fjerner enhver tvil om hvor det er lov til å parkere. og fjerner diskusjoner om synlighet av parkeringslapper etc. Tar også bort motivasjon for at selskapene skal drive med ekstrem-jakten og avtaler med eiendomsselskapene som legger til grunn et høyt "jakt-incitament" som vi jo alle vet at parkeringsselskapene bedriver.

3. Det settes krav til samferdselsmyndighetenes om tydelige skilting eller merking på de steder hvor det gjentatte ganger parkeres biler som er til hinder for utrykning og derav sikkerhet og beredskap. Offentlig innsyn på hvor i byen bøter ilegges må publiseres, slik at man fjerner alle de stedene hvor parkerende bilister gjentatte ganger feilparkerer. Dette er spesielt med tanke på trafikksjefens etat som kjenner til disse parkeringsfellene, og utnytter den stort til sine ileggsgebyrer. TE burde ha en varselplikt til sin overordnede, samferdseletaten, for alle steder med kurving i fortauskanter, slik at de kan ta ansvar for merking og skilting.

Sakens resyme som er eksponert i DN idag er;
Den rettskraftige dommen som ligger til grunn har sin årsak i at jeg som privatperson fikk en svært overraskende parkeringsbot på kr 700 i april 2007.
Etter 3 runder i rettsapparatet hvor jeg fikk medhold hver gang, krevde jeg de faktiske og relle egenkostnader på kr 27.988 dekket i desember 2008. Fra første klage hadde jeg vært åpen om hva/hvilke kostsatser som jeg ville kreve dekket av selskapet.
Etter nye runder i forliksråd, tingrettsbehandling og ankeprosess fra QPark sin side, ble mitt krav endelig rettskraftig 16.september 2009.
Q-Park haddde brukt alle ankemuligheter- og tapt hver gang. Uten snev av tvil i noen rettsinstans - klarere kan vel ikke det sies at de både ga meg feil parkeringsgebyr, og at jeg hadde krav på dekning av faktiske kostnader i en langdryg prosess som strakk seg over 2,5 år.

Prosessen med utleggsforetning ble i oktober 2009 overlatt til advokat, og i november 2009 ble varsel om utlegg sendt selskapet. Med renter, ekstra arbeid etter desember 2008 og ytterligere gebyrer og advokatkostnader så ¨tok Namsmannen i Oslo beslag i selskapets konto 4/1-2010 på 72.210. 6 uker etterpå ble det utbetalt, og plassert delvis i parkeringsfond, delvis donert til vannskeligstillte i oslo, som er rammet av det er ferre biler som beskytter for sur vind i gatene!

5 kommentarer:

  1. Meget bra!

    Selv hadde jeg en Parkeringssak der Europark hevdet at jeg hadde parkert ulovlig. Jeg kunne bevise at jeg på det aktuelle tidspunktet befant meg mer enn 10 km unna og umulig kunne kjørt bilen.

    Saken gikk til Perkeringsklagenemda som fattet sin beslutning uten sakspapirene og uten at jeg fikk uttale meg.

    Fikk tak i saksbehandleren og gjorde oppmerksom på at jeg hadde helt klare skriftlige bevis på hvor jeg befant meg (møtereferat, elektronisk saksbehandling, etc). Bad videre om å få snakke med vedkommendes leder (Leif N. Olsen), dette avviste han.

    Dagen etter trakk Parkeringsselskapet saken (etter mer enn 6 måneders behandling).

    Konklusjon: Å la saken gå til Perkeringsklagenemda er helt bortkastet, de driver ikke reell saksbehandling.

    SvarSlett
  2. Gratulerer! Bra at noen orker å stå imot.

    SvarSlett
  3. tips #233
    Bestrid kravet og be om å få saksdokumenter oversendt. Det du er interessert i er billedbevis, her slurves det ofte. Har de ikke fått med regnr på bildet skal du vinne i forliksrådet, har de ikke bilde av den faktiske boten men kun printet ut en utskrift av databasen ligger du også bra an. Jeg vant i forliksrådet da det ikke kunne bevises at bilen på bildet engang var min bil.

    SvarSlett
  4. Hei Leif! Dette er til stor inspirasjon for meg!

    Tror du din teknikk kunne blitt brukt på utspekulerte nettsvindlere alla folkene bak boligvurdering.com? Forretningskonseptet dems er å sende fakturaer til "kunder" som trodde tjenesten var gratis, for så å håpe på at noen prosent av disse faktisk betaler.

    Kundens ess i ermet er at hvem som helst kan registrere din bolig og påføre deg kostnadene, dermed har vel selskapet dårlig fotfeste i retten?

    Se forøvrig artikkel her: http://www.dinside.no/838228/har-du-blitt-lurt-av-boligvurderingcom

    SvarSlett
  5. Tord, dette er vel katalog-type svindlere. Spesielt hvis de sender faktura til folk som ikke har respondert.
    Internett og websider er og blir fulle av lure-teknikker som forsøker å lure småpenger av fulle sjøfolk. Sjekk medlemskaps-type på ringetoner for ungdom, eller skurtakstbaserte tjenester som først på siste side med litenskrift indikerer at det er betalbar tjeneste.
    Viktig at du skriftlig avviser enhver slik fakturaer fra kataloggutta. Du kan da kreve noe hvis selskapet fortsetter å purre et bestridt krav.
    Har du betalt, og er du lurt, anmeld til politiet, mulig man skulle gjøre uansett.
    Er betalingen gjort til norsk selskap, så kan motkrav-teknikker brukes, men neppe overfor svenskt.

    SvarSlett