torsdag 15. september 2011

Sykehusforvaltning til statlig strykkarakter ??

Riksrevisjonen kommer noen dager etter kommunevalget med rapport som påpeker 19 milliarder i etterslep på vedlikeholdssiden av norske sykehus, for en bygningsmasse som har en samlet verdi av 60 mia. 40% av bygningsmassen har behov for fornyelse hvorav 20% har en direkte elendig funksjonalitet. Dette tiltross for investeringer på 40 mia over 5 årsperioden 2003-2007

Det er det samme som at folk med en bolig til 6 mio, og som ikke bruker 20-30.000 beskattede kroner pr år i vedlikeholde sitt hjem, plutselig må bruke 2 millioner for å redde bygningen fra å falle sammen !
Dette må jo bety at vedlikeholdet er forsømt i mer enn 60 år - (2.000.000/30.000 ) eller at det ikke er avsatt 2-3% av bygningsverdien til vedlikeholdsfond pr år! 
Dette er elendig forvaltning!

Er det noen som tror at dette ikke hadde vært en brannfakkel inn i valgkampen, og som hadde vært litt vannskelig for de gusjerødgrønne som tross alt har styrt i 6 år, å forsvare seg? bare ved å se velgerbevegelser der hvor sykehus-lokalisering og fare for nedleggelse - viser at dette temaet påvirker valgutfallet i stor grad.
Det er staten som sitter med nøkkelen til godt sykehusvesen - men det er kommunene som er nøkkelen for plassering, drift og kompetanse for å drifte disse...

Nå er det 2 år til neste valgrunde, la oss håpe at ikke sykehus-temaet blir så overdøyvende i den valgkampen at det drukner andre viktige helse/omsorgstemaer....

Fremskrittparrtiet kvesser allerede sine argumenter, og har behov for å finne gode saker de neste 2 årene...
 http://www.frp.no/Krever+sykehusplan.d25-TMtnY5v.ips



---------------
Oppsummering fra riksrevisjonens rapport 15/9-2011
http://www.riksrevisjonen.no/Rapporter/Sider/EiendomsforvaltningenHF.aspx

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Bygningsmassen til landets helseforetak, er samlet verdsatt til 60 mrd. kroner pr. 31.12.2009. Helseforetakene har i perioden 2003–2009 investert for over 40 mrd. kroner i bygningsmassen. 20 prosent av bygningsmassen er bygget etter år 2000.
Helseforetakene har ansvaret for å foreta et systematisk periodisk vedlikehold av eksisterende bygningsmasse, rehabilitere bygningsmasse og bygge nytt. For å sikre en rasjonell, kostnadseffektiv og formålseffektiv eiendomsforvaltning er det viktig at helseforetakene har relevant informasjon om bygningsmassen, planer for vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen og nødvendig kvalitet på beslutningsprosesser for investeringsprosjekter.
Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om spesialisthelsetjenestens eiendomsmasse blir forvaltet og utviklet på en effektiv måte og i samsvar med overordnede føringer.

Metode

Undersøkelsen er basert på spørreskjemaundersøkelse til helseforetakene, dokumentanalyse av styrings-, planleggings- og beslutningsdokumenter, og intervjuer.

Resultater

Den bokførte verdien av bygningsmassen har økt med 10 prosent i perioden 2003-2009. Hovedgrunnen til dette er nybyggene i perioden. Rundt halvparten av den totale bygningsmassen har symptomer på dårlig tilstand, og tre av fire helseregioner mener at det har vært en negativ utvikling i perioden 2003–2010. Verdibevarende vedlikehold har vært nedprioritert. Kun halvparten av helseforetakene har langsiktige planer for forvaltningen av bygningsmassen.
Ved tidligfaseplanleggingen av investeringer i sykehusbygg blir alternative utbyggingsløsninger i liten grad utredet.
Det er betydelige svakheter i de driftsøkonomiske analysene som ligger til grunn for de foretrukne investeringsalternativene i flere av prosjektene. For sju av de ni undersøkte prosjektene kalkuleres det med til dels betydelige driftsbesparelser på personalområdet. Ofte forutsettes det at størstedelen av driftsbesparelsene tas ut ved ferdigstillelse av bygget, deretter at besparelsene skal øke de første årene i drift. Helseforetakene har i liten grad sannsynliggjort denne forutsetningen. Flere av konseptrapportene omtaler at driftsbesparelsene vil medføre organisatoriske utfordringer og omstillinger for de ansatte. Det kalkuleres ikke med at dette vil medføre økte kostnader, blant annet når det gjelder utvikling av behandlingslinjer og kompetanse. Ingen av helseforetakene har beregnet at nybyggene vil medføre økte ikt-kostnader i forhold til dagens nivå i sine respektive konseptrapporter. De to største prosjektene dimensjoneres uten sengekapasitet for utskrivningsklare pasienter. For de samme prosjektene er det også lagt inn inntektsøkninger som følge av økt pasientbehandling, som etter noen års drift skal dekke inn rundt halvparten av den resultatforbedringen som skal bære byggets årlige merkostnader.
Effektivisering og driftsbesparelser er ofte er lagt som premiss for investeringer i sykehusbygg. Med bakgrunn i ferdigstilte investeringsprosjekter der den planlagte gevinstrealiseringen ikke er nådd, stiller Riksrevisjonen blant annet spørsmål ved realismen i helseforetakenes planlegging, og om det i tilstrekkelig grad er tatt høyde for utfordringer knyttet til omorganisering og endringer som ligger til grunn for gevinstrealiseringstiltakene.
Omhandler følgende departement
  • Helse- og omsorgsdepartementet
Sist endret: 15.09.2011 12:05
-----

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar