mandag 1. februar 2010

Kr.F og veien ut av "dødens dal fra tidenes morgen"

At kristenverdipartiet er hardt ut å kjøre etter forrige valg er sikkert. Nå var det SP som gikk under streken, det kunne ha vært KrF, SV eller SP også. At 5,1% oppslutning må gi diskusjonsgrunnlag i et parti, er ikke vanskelig å forstå.
Hva er det som gør at en visefomann overraskende går ut på de mest sementerte verdisakene, som partiet har enstemmig sagt noe om kun kort tid tilbake? Eller nå hvor ungdomspartiet backer opp kravet om å sette de mst faste verdier igjn på dagsorden? Er det planlagt for å få oppmerksomhet?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=583718

Jeg er overbevist om at dette er som ethvert "ungdomsopprør" tidligere. Tenkende oppegående folk som blir presset til å holde kjeft i lang tid, for å være stilltiende lojale overfor de styrende grupper, har alltid hatt behov for å skrike ut etter en stund.
Enten det er i en organisasjon, samfunn eller bedriften. Lite åpenhet og dårlig dialg ødelegger alltid evne og vilje til forbedring, forandring og innovasjon.

På TV2 søndag kveld hadde Stein Kåre Kristiansen en god kommentar på saken. Siden alle vet at han som sønn av tidligere KrF høvding, og sannsynigvis rimelig "husvenn" med "mørkemennene" fra Nesodden (miljøet til Høybråten)var det en god og tydelig karakteristikk av situasjonen og hva partiet kan og må gjøre med det egentlige problemet til KrF. Han unngikk å spille på lojalitetsaspekteret og fordømme en ung viseformann for det som jo var et bakholdsangrep på en "gammel formann på 50!"

Det blir ikke lett for KrF å finne en større velgerplattform de neste 3 årene... kanskje de burde fusjonere med bondepartiet og bli det beste partiet for norske "særgrupper" ??

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar