Vestlig Nobel-arroganse??

Noen ganger er det viktigere å forstå hvordan mottagere av sitt budskap oppfatter det, enn hva du selv mener. Sånn er det i ekteskap, familie, på jobben og blandt venner.
Selv en modig og frittstående Nobel-komitee burde vurdere å ta dette over seg - kontroversielle utnevnelser er helt sikkert bra og virkningsfulle med jevne mellomrom, men hvis man konsekvent oppfattes som kontroversiell vil  dette over tid sette sitt preg og skape forventninger til Norge som nasjon - som kanskje en komitees tolkning av Alfred Nobels testamente ikke har sett rekkevidden av !   

En av Norges beste kina-kjennere, BI`s Shanghai ansvarlige Henning Kristoffersen har en god tilnærming til utnevnelsen av dissidenten Liu Xiaobo.

http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1002/subcat23/thread100674/

Hva hjelper det om oppmerksomhet i vesten ikke resulterer i noen oppmerksomhet og derav endring i Kina? Hvorfor får ikke de som arbeider innenfor regimet for å bedre menneskerettigheter og folks rettigheter noen anerkjennelse? Kanskje vesten heller ikke har monopol på hva som er rett og galt- eller hvilken fart som prosessen frem til en bedre verden, eller menneskerettigheter skal gå i ?

-----
(utdrag fra HK)
.... I forhold til Nobels fredspris tyder mye på at dilemmaet er som følger: Å velge mellom behovet for klart å markere et vestlig, europeisk ståsted, gjennom å gi prisen til en dissident, og å fortsette å bygge forståelse gjennom lokale prosjekter og initiativ som forhåpentligvis over tid vil øke respekten for individet, for ytringsfriheten og rettssikkerheten i Kina. Lite tyder på at det er mulig å få til begge deler.


For å forstå partiets rasjonale i forhold til demokrati, er stabilitet og pragmatisme nøkkelbegreper. Kommunistpartiet er villig til å ta i bruk nær sagt alle midler for å sørge for sosial stabilitet – inkludert demokrati. I Vesten har demokrati en overordnet verdi som all annen politikk må underordne seg. For Kommunistpartiet er demokrati ett blant mange verktøy som kan anvendes politisk ved behov, som da partiet avviklet folkekommunene og det kollektive jordbruket i begynnelsen på åttitallet. Lokaldemokrati ble ansett som hensiktsmessig å bruke i denne gitte situasjonen i visse deler av samfunnet, men blir ikke sett på som løsningen for å sikre stabilitet i dagens Kina. For å si det på en annen måte: Kinas Kommunistparti er ikke av prinsipp imot demokrati, mens Vesten, derimot – av prinsipp – er for demokrati.
-------------

Så på kort sikt så har vi sikkert tirret opp den røde drage, men på lang sikt så er det ikke sikkert det spiller noen rolle- likeledes som da DaraLama fikk prisen tidligere..
Men om et par måneder så er sikkert våre kinesiske venner pragmatiske nok til ikke å la en slik utnevnelse
ødelegge for frihandelsavtaleforhandlingene, den kulturelle utvekslingen eller det tross alt positive politiske klima mellom myggen norge og den røde drage Kina!