Senior-omsorg av sporet?

Den siste ukes mediaoppslag om 3000 eldre i ventekø for sykehjemplasser, og store kostnaden for "oppbevaring" av eldre på sykehuskorridorer, viser at det er store utfordringer innenfor eldreomsorg- og at kostnads-delen som går som pingpongball mellom kommuner og staten ikke løser det fundamentale: nemlig at seniorer trenger trygghet i sin egen bolig så lenge som mulig, og trenger ulik type hjelp og omsorg til rett tid i de siste 10-20-30 årene av (for de fleste) et aktivt og godt liv.

Det er ingenting som skulle tilsi at det er vannskelig å "beregne" omsorgsbehov, type full sykehjemsplass, eller belastning på rene sykehus (statestikk) for en gruppe innbyggere. Med litt slark på flytte-mønster burde enhver kommune faktisk vite hvor mange "nye" seniorer (eksisterede-døde+andel gruppe "på vei) som de skal ha sengeplasser/enerom eller andre 100% plasser til.

Skal kommunene og landet ha råd til en god og respektfull eldreomsorg i fremtiden, må derfor noen tiltak også settes inn FØR de eldre står i denne "sykehjemskøen"!!

Så får staten gjennom at kostnadene med sykehusene ha en motivasjon for at bygging av flere kommunale sykehjem i kommunene blir iverksatt. Er det politisk taktikk fra Jens som gjør at det knapt er igangsatt bygging de siste årene?

Utfordringen er å finne gode omsorgsløsninger for at hver enkelt senior skal kunne leve hjemme, i full trygghet, med den hjelp de trenger, når de trenger den. Noen trenger litt ekstra hjelp en gang i måneden, noen hver dag. Noen trenger bare noen å kunne snakke andre med hvis de er urolig!
Hvert år ekstra - sparer kommunens 100% pleie-kostnad for 5-600.000 pr senior. Det nytter ikke å lukke øynene for omsorgsbehovet - og tro man sparer 50.millioner på 100 eldre i sykehjemskøen.

Beløpet sparer man kun hvis man gjennom direkte og god dialog mellom senioren, kommunen, primærhelsetjenesten/ fastlegen og de pårørende kan gi den livskvalitet i en litt lengre periode frem til den eldre vil trenge et mere fast/permanent sykehjemstilbud.
Det er så enkelt at hvis kommunens omsorgstjeneste "unnlater" å ha en dialog og kunne tre støttende til med varme hender&stemme, så vil våre eldre tilslutt forstå at "den som skriker høyest" er den eneste som blir hørt... desverre skriker ikke denne generasjonen - men blir sittende hjemme i uverdighet med sin opprinnelige "verkebyll" som ganske raskt blir så stor at sykehusinnleggelse er eneste løsning!

Så i frykt for at statlige E-helse-milliarder skal brukes på gigantiske IKT prestigeprosjekter som kilde-journal-systemer, store sykehusadministrasjons-løsninger, fjern-kirurgi  eller nyutviklede e-reseptløsning (som kunne vært kjøpt inn som standardløsning fra DK for en brøkdel av prisen) , trenger vi faktisk enkle løsninger for øye til øye dialog mellom eldre, omsorg, primærhelse-tjenesten, frivillige organisasjoner/støtteforeninger og pårørende.
Det er den kanskje rimeligste og raskeste mulige styrking av eldreomsorgen man kan gjøre- for de eldre som faktisk ønsker å ha en godt og trygt liv i trygge omgivelser - og ikke havne i "den kalde" sykehjemskøen før det er absloutt nødvendig!