Vi har de siste ukene vært vitne til et udemokratisk samfunnsregimes fall - og 30 års totalitært regime med Egypts president Mubarek, erstattes Egypts med en forhåpenligvis bedre ledelse (etter overgang ledet av hæren) av dette et av vår sivilisasjons fødesteder.
All honnør til demonstranter, hæren og det internasjonale samfunn som forhåpentligvis sikrer den nødvendige og etterlengtede "change need" i pyramidenes land. De har en stor oppgave, men i motsetning til flere andre land i nordafrika og mellomøsten så er oddsen for at det skal komme noe positivt ut av en folkeinitiert endingsfasen, større i Egypt.
Endringsbehov i de fleste land er ofte tuftet på at folk er sultne, fryser, blir undertrykkt mentalt eller lider fysisk ren nød. Om Mubareks personlige 400 milliarder formue i Sveits kan hjelpe litt på behovet for "lands-førstehjelp" så er det sikkert riktig for storsamfunnet å snakke med banksjefene i Zurich og bruke disse til å få Egypt "igang igjen"
Noen mediaaktører hevder at dette var verdens første facebook revolusjon. Og kanskjehadde den lille andelen av egypts befolkning som holdt seg oppdatert på Facebook hadde en positiv virkning - både på grad av ikkevold og at folk møtte opp på riktig sted til riktig tid for å presse Mubarek ut..
Siden facebook har sine servere "utenfor" et land- så kan det jo være vanskelig for et diktator-regime å "skru helt av" Facebook uten å skru av hele landets infrastruktur (ink. radiolnjelinker fra utlandet)
Men det viktigste internkraft for endinger i Egypt vår åpenbar bloggere- som skrev om faktiske hendelser og spredte demokratisk tankegods langt innover egypts sanddyner.
Årsaken var at media/journalister i de etablerte aviser, radio / TV stasjoner var kneblet- og fikk ikke lov av regjerende maktapperat å sikre ytringsfriheten- den viktigste element i ethvert fritt og demokratisk land.
Ytringsfriheten gjennom etablerte media var ikke tilstede- slik det er i mange land i verden!
Så historien fra egypt-omveltingen kommer til å vise viktigheten av den journalistiske blogger-metodikken, som forsvarer av ytringsfriheten og medvirkende til et lands endring.
Liten tvil om at enkeltpersoners skriftlige meningsytringer - og at andre kunne lese dette i den "åpne digitale papyrus-verden" , bygget opp en motstand mot et undertrykkende regime over de siste 5-6 år!
Med tilsvarende kraft kommer inviduelle bloggere til å endre medie-struktiuren i lille Norge også!
Aviser eller media-grupper her hjemme er tuftet på å representere og forherlige en ideologi, relgion- eller politisk parti, organisasjon, fagforening etc. Det er både grenser og filtere for hva som kommer "på trykk" - i Dagsavisen, VG, Morgenbladet eller andre.
Utenom kvalitets-krav så er det også menings-krav. Og de opportunistiske journalistene fra høyskolen blir fort slepne av - og innrettes i et fastlåst skrivemiljø....og kaffebar-regime
Hvorfor er det så mye mer annerledes med denne selekteringen i Norge enn det som Mubarek eller Iran utøver? Selv med en litt større aksept for "motstrids-artikkeler, eller tilogmed institusjoner som skal sikre ytringsfrihet, så vil ikke dette over tid være nok til å sikre "avisenes evige monopol på menings-arena"
Pressens Faglige Utvalg er bra for hva som er kommet på trykk, men håndterer jo ikke det som "ikke er kommet" gjennom nåløyet....
Den digitale nye verden vil sikre at enkeltpersoner "syr sammen" sin avis eller TV rute fra enkeltbloggere, grupper av bloggere eller intitusjonelle bloggere - og pengene en leser vil betale fordeles til de som er kilden for informasjonen.
Derfor kommer en stor redaksjon i "akersgata" til å bety mindre og mindre i fremtiden.
Det eneste som ikke blir borte er behovet for den skrivende meningsytrer - eller den gode individuelle blogger. (eller der hvor de grupperer seg)
Den digitale markedsplass derimot vil endres i takt med tiden- når verdenssamfunnet ser betydningen og kraften til informasjons-kilder slik som egyptiske folk gjorde vinteren 2011
At 90% av fokus på bloggere i Norge er rettet mot rosa-bloggere eller dagbok-bloggere er et fenomen som kommer til å endre seg utover dette ti-året.
Blogging som demokratiseringsfenomen vil ta ulik form i ulike land - men det er noe kraftfullt og demokratiserende over dette som jeg liker godt....
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar