Den norske forlags-bransje er underlig, og viser hvordan en "markedsregulering" skaper flere problemstillinger enn den løser. Man skulle jo tro at myndigheters regulering av en bransje burde medføre kvalitets- og volumøkning, gode konkurransevilkår, eller miljømessige reduksjoner.
Bortsett fra å beholde en kunstig høy pris og fortjeneste som sikrer de få store (nå) vertikale aktører en fortsatt dominerende markedsposisjon, så kommer det få fordeler av denne (snart) siste regulerte bransje!
Bokskya = rent tåke for å bevare et skremmende regulert marked som ihvertfall ikke er til fordel for sine brukere- leseren !
25 års digital utvikling (som jeg har hatt ulike roller i) har faktisk ikke medført noen større endring i hverken "konsum eller prisnivå". Og eBøker kommer sannynligvis ikke til å endre det faktum heller med "bokskya"! Det viktigste for bransjen er å sikre masse ansatte "konsulenter", og nok marginer til å drive mye markedsføring - eller marginer for å ta et vertikal bransje-eierskap og sikre "monopol i meningsytringenes tegn"
Antall bøker solgt pr innbygger i Norge pr år er vel fortsatt totalt 4 stk pr år, 2 undervisning, 1 saksprosa- og en skjønnlitterær med arpu på 800,- dvs ca 200 pr bok.
Hva reklame, lagerbygg og mammutdumpings andel av kaka er spooky og et tankekors, da vi jo vet at gjennomsnittspris er minst 399,- for nye tittler! men det er vel for å skjule cashutbetaling fra innkjøpsordningen da!
For å vedlikeholde den intellektuelle kapitalen i kunnskapsnorge burde folk flest lese eller kjøpe en bok pr uke = minst en 10 dobbling fra dagens nivå. Hvis noen tror at alternativet å sitte å se video eller surfe "rosa-blogger"på internett gir samme tanke-trening og stimulans til kloke hoder som å lese litteratur, så er det feil.
Prisnivå påvirker mengden - her som i grønnsaksdisken!
Tar du bort salget gjort ifm jul og jubileumspresanger, innkjøpsordningsvolumene og ymse salgskampanjer som Mamut, så er bildet ganske skremmende!
Strategiske feil har denne bransjen erfaring med! Vi kjenner til leksikonhistorikken (se tidligere blogginnlegg om historien med norsk editert leksikon vs wikipedia på slutten av 90-tallet )
og 10-15 år tidligere, på midten av 80-tallet så gikk forlagsverden baklengs inn i fremtiden da DeskTopPublishing, Wysiwyg og Postcript reduserte kostnaden pr boktittel med 100-200.000 kr.
De trodde denne digitale banebrytende teknologien skulle erstatte Zitex og andre propritære fotosats-anlegg til millioner, og løp rundt med lupe for å kvalitetssikre om 300dpi var bedre enn 600dpi. Og noen få Apple TP anlegg ble solgt til grafisk bransje, med reklamasjon og misførnøyde kunder som resultat. (Apple DTP kostet kanskje 5% av alternativet fra Zitex eller Notisanlegget til Norsk Data)
Men gjorde denne fundamentale kostreduksjonen noe positivt med den regulerte bokprisen? Og derav fikk en økende etterspørsel? Sjekk statestikk!
Der hvor DTP virkelig gjorde nytte var i annen markeds-informasjon- og produkt miljøer hvor typografisk kvalitet erstattet matriseskrift og curier, eller kuttet pre-presstiden til et minimum og overlot korrekturarbeidet til egne folk istedet for overbetalte typografer eller forlagsfolk...
Idag ser vi konturene av hvordan e-bøker kommer til å endre folks bok-lesevaner og adferdsmønstre.
Hvordan dette skjer er ikke sikkert, og hvis forlagsbransjen igjen får lov å "være alene i førersetet" i denne utviklingen, så kanskje vi kan ha begravelse for e-boken om nye 15 år.
Dere vil se hvordan "dataindustien" hyper med kjempesuksess og millioner av solgte (innsalg dog) lesebrett nærmeste årene - og superleser-brukerne (de trofaste bokhestene) vil kaste seg over alt nytt. Utfordringen er bare at disse 4-5% av kundene ikke representerer der hvor "leseløftet" bør og må komme!
Kanskje vi trenger Elin Ørjaseter eller Jo Nesbø som selger direkte fra seg selv sin nyeste aktuelle bok som digital e-bok for under 100,- i en egen "verdikjede"- langt utenfor forlagenes bokskya eller hva nå dette siste markedsføringsstuntet fra norsk forlagbransje skal hete...
Det kan jo være utbrytende ikke hadde blitt invitert til hagefesten til Aschehoug til sommeren - men det kan jo være prisen for å få spise jordbær med piffen blir for høy. Husk at antall tittler som kommer hvert år kommer fra de 500 småforlagene/agentene i betydelig grad. De store er flinkest på å "refusere" på diffuse lukkede begrunnelser (har vel noe med kapasitet til markedsføring + antall stoler i hagepartyet også)
At forfattere uten å tjene mindre penger kan selge 10 ganger flere bøker gjennom en ny plattform er åpenbar - men de trenger en frittstående ny alternativ markedsplass.
Og det haster! For med en fortsatt prislapp på 3-400 kroner, på papir eller digitalt, kommer ikke folk flest til hverken å lese, låne eller kjøpe særlig flere enn stabile antall tittler (4 stk) slik det har vært i de siste 40 år!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar