Refleksjon Nobels fredspris - og Kenneth som ble drept i Afganistan

Tildelingen til Obama var modig gjort av Nobel komiteen. President Obama har dreid USAs kurs inn på nytt spor siste året, og brakt nytt håp inn i en konflikt som dreier seg både om terrorister, kontroll med opiumsproduksjon, samt fattigdomsproblemer.
At media ikke evner å se bak Alfred Nobels testamentariske ordlyd, og fortsatt fokuserer på "oppnådde synlige slutt-på-krig resultater" får så være. Fredsprisen skal gis til den/de som har bidratt ekstraordinært siste året (altså hele 2009, og er gitt til mennesker som står midt oppe i internasjonale eller lokale fredsprosesser tidligere - med godt resultat.

Samtidig med forberedelsene til utdelingen, begraves idag 9.desember 2009 en nær venn av familen vår i Køge kirke i Danmark. Etter kort tid i Afganistan ble danske Kenneth P. Nielsen sprengt da han var på fotpatrulje for 14 dager siden. Kenneth reiste med åpne øyne inn i militæret for et drøyt år siden, og ville sendes til Afganistan for innsats. Det er trist og ubegripelig at slike slag treffer nettop den som du kjenner som en 23 år gammel positiv kjernegutt, og det føles helt meningsløst. Men virkelig meningsløst blir det ihvertfall hvis konflikten i regionen ikke endrer retning til det bedre i disse dager, og det hersker liten tvil om Obamas rolle og ansvar for å få til det.
Sånn sett er det svært modig av Obama å sende ytterligere styrker, neppe gjort av popularitetshensyn, men for å stanse dette øde i verdenssamfunnet. Og om fredsprisen har påvirket/presset han til å gå inn i avsluttende offensiv fase, så er det bedre enn at verdenssamfunnet blir hengende på post i en "steinmyra" der nede.

Tenk om amerikanerne i 1991 hadde fått lov til å bruke noen timer ekstra da de løp etter Saddam Huusein i Irak - etter at de hadde befridd Kuwait. Hva hadde det spart av lidelse og elendighet etterpå? La oss håpe media og samfunnet ikke stanser 10 meter fra mål denne gangen - fundamentalister har aldri bidratt til verdensfred eller lykkelige integrerte lokale samfunn. Det må sikres at nok mennesker slår ring om mennekeverd og samfunnsverdier - så fundamentalistene passiviseres reelt.
Etter 3o år med krig, er det nøkkelordene trygghet, arbeid, mat og drikke som gir kjerneverdier også for majoriteten av afganere.

Krigen og innsatsen slik vi ser det i Afganistan er derfor bare en parantes på veien til en bedre verden. Men det er det afganske folk som på sikt må sikre sin egen fremtid. Det internasjonale samfunn og enkeltpersoner på oppdrag hjelper bare litt med å dytte håpet i riktig retning!
Så når Kenneth har bidratt til et lite men viktig skritt i riktig retning, gir det en fattig mening på en trist dag i Køge Kirke.
Kanskje en mening med at solen har dukket opp idag etter mange uker med regn og grått vær i københavn!